Forskjell mellom versjoner av «Bergsløkken»
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bergsløkken''', gnr. 129, lå i en bue omkring den vestre delen av [[Kampen (strøk)|Kampen]], og grensene fulgte stort sett [[Brinken|Brinkens]] vestre del, mot [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] [[Sørligata]]–[[Ensjøveien]]; mot øst gikk eiendommen antakelig til [[Hagegata]]. Bergsløkken utgjorde en eiendomsenhet allerede i middelalderen; den dyrkede marken ble brukt av forskjellige geistlige institusjoner i det gamle Oslo. Utlagt som slottsmark under [[Akershus slott og festning|Akershus]] 1631–32 og eid av staten til 1765. Fra 1726 forpaktet av Jacob Theiste, som anla Norges første tobakksplantasje her. Han bebygde løkken; huset lå til [[Sørligata]] 52 og gikk også under navnet Bukke- eller Theisteløkken. Deler av Bergsløkken, området rundt nåværende [[Kampen park]], var inntil 1795 ekserserplass for Christiania-garnisonen. Fra midten av 1700-tallet var løkken delt i Øvre og Nedre Bergsløkken. Fra 1806 ble løkken utparsellert, og gnr. 129/1 ble løkken [[Petersborg (løkke)|Petersborg]]. | + | '''Bergsløkken''', løkke tidligere med gnr. 129, lå i en bue omkring den vestre delen av [[Kampen (strøk)|Kampen]], og grensene fulgte stort sett [[Brinken|Brinkens]] vestre del, mot [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] [[Sørligata]]–[[Ensjøveien]]; mot øst gikk eiendommen antakelig til [[Hagegata]]. |
| + | |||
| + | Bergsløkken utgjorde en eiendomsenhet allerede i middelalderen; den dyrkede marken ble brukt av forskjellige geistlige institusjoner i det gamle Oslo. Utlagt som slottsmark under [[Akershus slott og festning|Akershus]] 1631–32 og eid av staten til 1765. Fra 1726 forpaktet av Jacob Theiste, som anla Norges første tobakksplantasje her. Han bebygde løkken; huset lå til [[Sørligata]] 52 og gikk også under navnet Bukke- eller Theisteløkken. Deler av Bergsløkken, området rundt nåværende [[Kampen park]], var inntil 1795 ekserserplass for Christiania-garnisonen. Fra midten av 1700-tallet var løkken delt i Øvre og Nedre Bergsløkken. Fra 1806 ble løkken utparsellert, og gnr. 129/1 ble løkken [[Petersborg (løkke)|Petersborg]]. | ||
| + | |||
| + | |||
| + | Bergsløkken var også en løkke mellom [[Frydenlund (løkke)|Frydenlund]], Schwenkeløkken og [[Grundteløkken]] (sør for [[Dalsbergstien]]). | ||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2022 kl. 15:59
Bergsløkken, løkke tidligere med gnr. 129, lå i en bue omkring den vestre delen av Kampen, og grensene fulgte stort sett Brinkens vestre del, mot Tøyen Sørligata–Ensjøveien; mot øst gikk eiendommen antakelig til Hagegata.
Bergsløkken utgjorde en eiendomsenhet allerede i middelalderen; den dyrkede marken ble brukt av forskjellige geistlige institusjoner i det gamle Oslo. Utlagt som slottsmark under Akershus 1631–32 og eid av staten til 1765. Fra 1726 forpaktet av Jacob Theiste, som anla Norges første tobakksplantasje her. Han bebygde løkken; huset lå til Sørligata 52 og gikk også under navnet Bukke- eller Theisteløkken. Deler av Bergsløkken, området rundt nåværende Kampen park, var inntil 1795 ekserserplass for Christiania-garnisonen. Fra midten av 1700-tallet var løkken delt i Øvre og Nedre Bergsløkken. Fra 1806 ble løkken utparsellert, og gnr. 129/1 ble løkken Petersborg.
Bergsløkken var også en løkke mellom Frydenlund, Schwenkeløkken og Grundteløkken (sør for Dalsbergstien).