Forskjell mellom versjoner av «Skådalen»

Nåværende revisjon fra 19. jun. 2023 kl. 13:48

Skådalen, dalsøkk mellom Voksenkollen og Vettakollen mot Store Tryvann. Navnet er ikke sikkert forklart, det kan komme av norrønt skoð, skade, brukt om Skådalsbekkens flomskader, eller eventuelt Skoddedalen.

Fra Midtstuen gikk tidligere en tømmervei opp Skådalen. Den øverste strandlinje ved istidens slutt, den marine grense, ligger i 221 m høyde ovenfor Skådalen stasjon. Her er det funnet bl.a. blåskjell i sand. Skådalsløypa følger dalen og er særlig populær som avslutning på skiturer.

Skådalen stasjon på Holmenkollbanen ble innviet 1898 og ligger 206,9 moh, har også gitt navn til strøket rundt stasjonen.

Skådalsbekken kommer fra området rundt Frønsvollsmyrene (ca. 450 moh) og renner gjennom Skådalen; den utgjør øvre del av Hoffselva. Vest for bebyggelsen i Vettaliveien ligger Mindedammen.

I Skådalen lå tidligere den kjente/beryktede hoppbakken Skådalsbakken. Her ligger også Skådalen kompetansesenter med skole for døvblinde, tidligere også for hørselshemmede.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-(navn av usikker opprinnelse, kanskje norrønt skoð,  skade, brukt om Skådalsbekkens flomskader, eller eventuelt Skoddedalen), dalsøkk mellom Voksenkollen og Vettakollen mot Store Tryvann. Fra Midtstuen gikk tidligere en tømmervei opp Skådalen. Den øverste strandlinje ved istidens slutt, den marine grense, ligger i 221 m høyde ovenfor Skådalen stoppested på Holmenkollbanen. Her er det funnet bl.a. blåskjell i sand. Skådalsløypa følger dalen og er særlig populær som avslutning på skiturer.
+'''Skådalen,''' dalsøkk mellom [[Voksenkollen]] og [[Vettakollen]] mot Store [[Tryvannene|Tryvann]]. Navnet er ikke sikkert forklart, det kan komme av norrønt ''skoð,'' skade, brukt om Skådalsbekkens flomskader, eller eventuelt ''Skoddedalen''.
-Skådalsbekken kommer fra området rundt Frønsvollsmyrene (ca. 450 moh) og renner ned til Styggedalsbekken nord for Holmendammen, utgjør øvre del av Hoffselva.
+Fra [[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]] gikk tidligere en tømmervei opp Skådalen. Den øverste strandlinje ved istidens slutt, den marine grense, ligger i 221 m høyde ovenfor Skådalen stasjon. Her er det funnet bl.a. blåskjell i sand. ''Skådalsløypa'' følger dalen og er særlig populær som avslutning på skiturer.
-I Skådalen lå tidligere den kjente/beryktede hoppbakken Skådalsbakken. Ovarennet startet litt vest for Fuglemyr, og sletta var nede ved Bomveien. Her er det svært bratt, og hoppbakken var også en av de bratteste og vanskeligste i Oslo-området. Bakken, som også gikk under navnet Vettakollbakken og Vestre Aker’n, ble anlagt av Vestre Aker Skiklub og innviet 1918, den hadde stillas med klubbhytte under, trapper på sørsiden av unnarennet og en liten tribune. Hopplengdene lå på rundt 40 m. 1924 hoppet Jacob Tullin Thams bakken ned og satte en uslåelig bakkerekord med 51,5 m. Vestre Aker Skiklub arrangerte landsrenn her i 1923, 1927 og 1933. Bakken ble nedlagt i 1930-årene, og stillas, tribuner og trapper ble revet 1938.
+Skådalen stasjon på Holmenkollbanen ble innviet 1898 og ligger 206,9 moh, har også gitt navn til strøket rundt stasjonen.
+[[Skådalsbekken]] kommer fra området rundt Frønsvollsmyrene (ca. 450 moh) og renner gjennom Skådalen; den utgjør øvre del av [[Hoffselva]]. Vest for bebyggelsen i [[Vettaliveien]] ligger [[Mindedammen]].
+I Skådalen lå tidligere den kjente/beryktede hoppbakken [[Skådalsbakken]]. Her ligger også [[Skådalen kompetansesenter]] med skole for [[Skådalen skole for døvblindfødte|døvblinde]], tidligere også for [[Skådalen skole for hørselshemmede|hørselshemmede]].
+[[Kategori:Marka]]
+[[Kategori:Strøk]]
+[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
+[[Kategori:Daler]]
+{{#coordinates:primary|59.962199|10.689970|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}