Forskjell mellom versjoner av «St. Halvards gate»
| (15 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''St. Halvards gate''', [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]–[[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Oslo gate]], går over i [[Strømsveien]] nord for [[Galgeberg]]. Oppkalt 1866 etter den gamle [[Sankt Hallvardkatedralen]] i Gamlebyen; tidligere kalt ''St. Halvards Stræde'' og ''Galgeberggaden''. | + | [[Fil:StHalvardsGt33-Oslo-OB.F02352.jpg|miniatyr|660x660pk|''«Onsumslottet» i St. Halvards gate 33. Her residerte Oluf Onsum i sine velmaktsdager. Praktvillaen ble revet i 1905. - Foto ukjent fotograf /Oslo Museum / Creative Commons'' ]] |
| + | '''St. Halvards gate''', [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]–[[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Oslo gate]], går over i [[Strømsveien]] nord for [[Galgeberg]]. Oppkalt 1866 etter den gamle [[Sankt Hallvardkatedralen]] i Gamlebyen; tidligere kalt ''St. Halvards Stræde'' og ''Galgeberggaden''. På nordsiden av krysset St. Halvards gate/[[Enebakkveien]] lå tidligere [[Kasperløkka]]. – Fra St. Halvards gate til [[Jordalgata]] går gangveien [[Trappa]]. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
'''23.''' En treetasjes frittliggende bygård. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om «Gatene» i middelalderens Oslo, veien ut fra byen opp til Martestokker, dagens [[Galgeberg]]. | '''23.''' En treetasjes frittliggende bygård. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om «Gatene» i middelalderens Oslo, veien ut fra byen opp til Martestokker, dagens [[Galgeberg]]. | ||
| + | |||
| + | Her ligger også ''Krakabøla'' lekeplass med skatepark, innviet 2018, hvor det også arrangeres markeder. Navnet ble offisielt vedtatt 2020 og er et gammelt lokalnavn på området og også på det tidligere Gamlebyen Gjæstgiveri i [[Oslo gate]] 15. | ||
'''25 a–c''' og '''d–f.''' En stor åtteetasjes funkisboligblokk organisert som to boligselskaper med til sammen 120 leiligheter (ark. Gunnar Bjerke). Den nordre delen (d–f), et boligsameie med 72 leiligheter, var ferdig 1940. Den søndre delen (a–c), boligaksjeselskap med 48 leiligheter, var ferdig 1952. | '''25 a–c''' og '''d–f.''' En stor åtteetasjes funkisboligblokk organisert som to boligselskaper med til sammen 120 leiligheter (ark. Gunnar Bjerke). Den nordre delen (d–f), et boligsameie med 72 leiligheter, var ferdig 1940. Den søndre delen (a–c), boligaksjeselskap med 48 leiligheter, var ferdig 1952. | ||
| Linje 13: | Linje 16: | ||
'''27.''' Her lå et tidligere løkkeanlegg i empirestil, hovedbygning og uthus oppført 1846 for slakter Chr. Fredriksen. Hovedbygningen brant 1988. Fredet og vedtatt restaurert 1999. Det ble imidlertid stående tomt og senere okkupert; okkupantene kastet ut 2007 og bygget revet 2008. | '''27.''' Her lå et tidligere løkkeanlegg i empirestil, hovedbygning og uthus oppført 1846 for slakter Chr. Fredriksen. Hovedbygningen brant 1988. Fredet og vedtatt restaurert 1999. Det ble imidlertid stående tomt og senere okkupert; okkupantene kastet ut 2007 og bygget revet 2008. | ||
| − | '''28.''' Det tidligere Gamlebyen alders- og sykehjem, senere St. Halvardshjemmet, hovedbygget oppført 1919 for Peik | + | '''28.''' Det tidligere ''Gamlebyen alders- og sykehjem'', senere ''St. Halvardshjemmet'', hovedbygget oppført 1919 for [[Peik Chokoladefabrik]] (ark. E. Nielsen), ombygd til aldershjem 1924. De tre husene ved siden av hovedbygningen ble oppført 1869 som funksjonærboliger for Kværner Brug. Sykehjemmet ble nedlagt 2017. |
'''31.''' Hovedbygning i tidligere løkkeanlegg, oppført ca. 1850, ombygd 1955. Uthusene ble revet 1904. | '''31.''' Hovedbygning i tidligere løkkeanlegg, oppført ca. 1850, ombygd 1955. Uthusene ble revet 1904. | ||
| − | '''33.''' Her og på tomten til nr. 28 er det funnet 14 skjeletter, noe som kan indikere beliggenheten til [[Laurentiuskirken]]. Her var det i middelalderen dessuten et hospital for bl.a. spedalske (nevnt første gang i annen halvdel av 1200-tallet). Senere lå [[Munkengen (eiendom)|Lille Munkengen]] her. 1875–1905 lå «Onsumslottet» her, en praktvilla i mur med tårn og spir (ark. Due & Steckmest), oppført for Oluf Onsum (1820–99), grunnlegger og eier av [[Kværner Brug]]. | + | '''33.''' Her og på tomten til nr. 28 er det funnet 14 skjeletter, noe som kan indikere beliggenheten til [[Laurentiuskirken]]. Her var det i middelalderen dessuten et hospital for bl.a. spedalske (nevnt første gang i annen halvdel av 1200-tallet). Senere lå [[Munkengen (eiendom)|Lille Munkengen]] her. 1875–1905 lå «Onsumslottet» her, en praktvilla i mur med tårn og spir (ark. Due & Steckmest), oppført for Oluf Onsum (1820–99), grunnlegger og eier av [[Kværner Brug]]. Nyere bygninger brukt av flere bedrifter, bl.a. et bilvaskeri. Fra 2017 ''Gamlebyen Loft'', et nabolagsprosjekt og kulturinitiativ. Lokalene er ombygd til bruk for forskjellige arrangementer som konserter, festivaler, brylluper, møtevirksomhet og foredrag. Prosjektet er initiert og bygd av Natural State med Moi som ansvarlige arkitekter. Fasaden er kledd med gjenbrukstegl. |
'''39.''' Gammel industribygning som tilhørte [[Geijer & Co., C.|A/S C. Geijer & Co]]. | '''39.''' Gammel industribygning som tilhørte [[Geijer & Co., C.|A/S C. Geijer & Co]]. | ||
| − | 59. | + | '''59.''' Her lå [[Vålerenga brannstasjon]] 1890–1923. |
| − | '''61.''' Treetasjes murgård, her lå Apoteket Hebe, grunnlagt 1892, åpnet i [[Åkebergveien]] 24 1893, flyttet hit 1925, nedlagt i 1980-årene. | + | '''61.''' Treetasjes murgård, her lå [[Hebe apotek|Apoteket Hebe,]] grunnlagt 1892, åpnet i [[Åkebergveien]] 24 1893, flyttet hit 1925, nedlagt i 1980-årene. |
| − | ''' | + | '''71a.''' Tidligere bensinstasjon, ''Galgeberg auto'', senere også ''Vålerenga bilverksted'', oppført 1935 for Sporveiens bensindepoter (ark. Paul Hoel). Den lille bensinpaviljongen er en av Oslos få frittstående bensinstasjoner fra denne perioden som fortsatt er bevar. Frem til slutten av 1970-årene solgte den Mobil-bensin, senere brukt som kontor og røykerom for bilverkstedetved siden av. Den er nå restaurert og innredet som kiosk og kaffebar. |
'''73.''' To små enetasjes, panelte tømmerstuer, oppført i 1820- og 1830-årene. To av Vålerengas eldste hus. | '''73.''' To små enetasjes, panelte tømmerstuer, oppført i 1820- og 1830-årene. To av Vålerengas eldste hus. | ||
Nåværende revisjon fra 11. okt. 2023 kl. 10:00
St. Halvards gate, Gamlebyen–Vålerenga, bydel Gamle Oslo, fra Oslo gate, går over i Strømsveien nord for Galgeberg. Oppkalt 1866 etter den gamle Sankt Hallvardkatedralen i Gamlebyen; tidligere kalt St. Halvards Stræde og Galgeberggaden. På nordsiden av krysset St. Halvards gate/Enebakkveien lå tidligere Kasperløkka. – Fra St. Halvards gate til Jordalgata går gangveien Trappa.
Bygninger m.m.:
1a. En treetasjes frittliggende bygård. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om «Østre strete» i middelalderens Oslo
2. Bolighus fra 1866, uthus med stall og høyloft i bindingsverk fra 1867.
23. En treetasjes frittliggende bygård. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om «Gatene» i middelalderens Oslo, veien ut fra byen opp til Martestokker, dagens Galgeberg.
Her ligger også Krakabøla lekeplass med skatepark, innviet 2018, hvor det også arrangeres markeder. Navnet ble offisielt vedtatt 2020 og er et gammelt lokalnavn på området og også på det tidligere Gamlebyen Gjæstgiveri i Oslo gate 15.
25 a–c og d–f. En stor åtteetasjes funkisboligblokk organisert som to boligselskaper med til sammen 120 leiligheter (ark. Gunnar Bjerke). Den nordre delen (d–f), et boligsameie med 72 leiligheter, var ferdig 1940. Den søndre delen (a–c), boligaksjeselskap med 48 leiligheter, var ferdig 1952.
27. Her lå et tidligere løkkeanlegg i empirestil, hovedbygning og uthus oppført 1846 for slakter Chr. Fredriksen. Hovedbygningen brant 1988. Fredet og vedtatt restaurert 1999. Det ble imidlertid stående tomt og senere okkupert; okkupantene kastet ut 2007 og bygget revet 2008.
28. Det tidligere Gamlebyen alders- og sykehjem, senere St. Halvardshjemmet, hovedbygget oppført 1919 for Peik Chokoladefabrik (ark. E. Nielsen), ombygd til aldershjem 1924. De tre husene ved siden av hovedbygningen ble oppført 1869 som funksjonærboliger for Kværner Brug. Sykehjemmet ble nedlagt 2017.
31. Hovedbygning i tidligere løkkeanlegg, oppført ca. 1850, ombygd 1955. Uthusene ble revet 1904.
33. Her og på tomten til nr. 28 er det funnet 14 skjeletter, noe som kan indikere beliggenheten til Laurentiuskirken. Her var det i middelalderen dessuten et hospital for bl.a. spedalske (nevnt første gang i annen halvdel av 1200-tallet). Senere lå Lille Munkengen her. 1875–1905 lå «Onsumslottet» her, en praktvilla i mur med tårn og spir (ark. Due & Steckmest), oppført for Oluf Onsum (1820–99), grunnlegger og eier av Kværner Brug. Nyere bygninger brukt av flere bedrifter, bl.a. et bilvaskeri. Fra 2017 Gamlebyen Loft, et nabolagsprosjekt og kulturinitiativ. Lokalene er ombygd til bruk for forskjellige arrangementer som konserter, festivaler, brylluper, møtevirksomhet og foredrag. Prosjektet er initiert og bygd av Natural State med Moi som ansvarlige arkitekter. Fasaden er kledd med gjenbrukstegl.
39. Gammel industribygning som tilhørte A/S C. Geijer & Co.
59. Her lå Vålerenga brannstasjon 1890–1923.
61. Treetasjes murgård, her lå Apoteket Hebe, grunnlagt 1892, åpnet i Åkebergveien 24 1893, flyttet hit 1925, nedlagt i 1980-årene.
71a. Tidligere bensinstasjon, Galgeberg auto, senere også Vålerenga bilverksted, oppført 1935 for Sporveiens bensindepoter (ark. Paul Hoel). Den lille bensinpaviljongen er en av Oslos få frittstående bensinstasjoner fra denne perioden som fortsatt er bevar. Frem til slutten av 1970-årene solgte den Mobil-bensin, senere brukt som kontor og røykerom for bilverkstedetved siden av. Den er nå restaurert og innredet som kiosk og kaffebar.
73. To små enetasjes, panelte tømmerstuer, oppført i 1820- og 1830-årene. To av Vålerengas eldste hus.