Filipstadeksplosjonen

Brannruiner i Munkedamsveien etter Filipstadeksplosjonen. Foto: Ukjent/Oslo Museum

Filipstadeksplosjonen. 19. desember 1943 skjedde den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge. Det var også den største ulykken som hadde rammet Oslo siden byen fikk fast brannvesen i 1861.

Den første eksplosjonen oppstod under lossing av ammunisjon fra det tyske lasteskipet «D/S Selma», klokken 14.45. Den ble etterfulgt av flere, og utover ettermiddagen eksploderte rundt 1200 tonn geværammunisjon, maskingeværammunisjon, håndgranater og granater av ganske grovt kaliber, noe som førte til enorme ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere ble drept momentant. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, av svømmestadionet stod bare stupetårnet igjen, og de voldsomme brannene spredte seg etter hvert til bebyggelsen på Framnes og Skillebekk. Leiegårdene langs Munkedamsveien like innenfor så etterpå ut som bomberuiner, og etter krigen ble de erstattet av moderne boligblokker. 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet, 97 leiligheter ble utbrent, vindusruter ble knust over hele byen, til sammen ble ca. 90 000 m² vindusglass i ca. 1600 eiendommer knust, og til og med langt inne i Nordmarka merket man eksplosjonen. 29 bygninger ble totalskadet, hvorav 14 lagerskur. Foruten de to største brannstedene, Filipstad og gårdene i Munkedamsveien 70, 72, 74, 76, 78 og 80, måtte brannvesenet rykke ut til branner blant annet på følgende adresser: Parkveien 78 og 80, Eugenies gate 16, Huitfeldts gate 29, Munkedamsveien 55B, Drammensveien 50B, Frognerveien 30, Observatorie terrasse 8, Rosenborggata 17, Gabels gate 4, og Niels Juels gate 6. I Munkedamsveien 75 hadde Milorg en leilighet som møtested og dekkleilighet. Bygningen ble skadet i eksplosjonen, og Milorg fryktet at arkiver som var lagret i hemmelige rom, kunne bli oppdaget av tyskerne. Jens Chr. Hauge gikk derfor om kvelden ned til gården og fikk pakket alt arkivmaterialet i to kofferter som deretter ble brakt i sikkerhet. Men stedet kunne ikke lengre brukes som dekkleilighet.

Skadene ved eksplosjonen ble beregnet til over 30 millioner kroner, 38 nordmenn, hvorav fem brannmenn, tyve bryggearbveidere og to kranførere mistet livet; tre av brannmennene ble gravlagt i en felles grav på Nordre gravlund. 400 ble skadet. Antall tyskere som ble drept er usikkert, men er anslått til ca. 75. Omkring 600 personer ble husville og måtte få hjelp av kommunale myndigheter. Den ødelagte kaia ble relativt raskt reparert, bortsett fra den sørvestre delen. Det ble også satt opp igjen fire store lagerskur.

Da det hele var over, ble «Selma» slept vekk for at det som var igjen av ammunisjon skulle losses over i et annet skip, men 11. januar 1944 inntraff en ny eksplosjon, og skipet sank ved Hellviksflua mellom Nesoddlandet og Bygdøy.

Ingen vet hva som utløste Filipstad-eksplosjonen. Det kan ha vært en ren ulykke, men det er også spekulert i om det kan ha vært sabotasje fra tyske antinazister før «Selma» forlot Danzig, der ammunisjonen var lastet om bord før skipet satte kurs mot Norge. Tyskerne hadde normalt gode rutiner og sikkerhetstiltak ved behandling av eksplosiver, og den siste eksplosjonen om bord i «Selma» er vanskelig å forklare.