Stavangergata

Stavangergata, Bjølsen, bydel Sagene, fra Uelands gate til Lisa Kristoffersens plass, forbi Voldsløkka og Hjemmets kolonihager, navn etter byen Stavanger, navnsatt i midten av 1930-årene. Før dette var Stavangergata navn på Sandefjordgata. Når man leser om Arctanderbrakkene i Stavangergata, var det altså i dagens Sandefjordgata på Sagene disse lå.

Bygningerm.m.:

1–5. En av blokkene i Voldsløkka borettslag.

23 og 25. To blokker på henholdsvis 8 og 7 etasjer som sammen med blokkene med adresse Sarpsborggata 2 og 4 ble bygd rundt 1970 der Bjølsen gård lå. Blokkene har små leiligheter, opprinnelig bygd som hybelleiligheter for ansatte ved Ullevål sykehus.

28. Oslo Skatehall.

35. En del av det kommunale boligkomplekset med treetasjes leiegårder fra begynnelsen av 1920-årene sør for Lisa Kristoffersens plass. Hit, til en leilighet i første etasje, flyttet den jødiske enkefru Cecilie Sippa Kassan (f. Kasansken 1878) og de to døtrene Bassy og Mona Esther antagelig i 1941. Hun var strykerske og hadde vært gift med skredderen Judel Kassan (f. 1880, død i 1926). Familien hadde tidligere bodd i Christies gate, etter Judels død i Smalgangen og så et par år i Solhauggata på Sofienberg. Hun hadde fem barn: Max Martin (f. 1909) som var skilt, transportarbeider og bodde i Dalsbergstien 2, Bertha (f. 1911) som var gift med Daniel Claes og bodde i Heimdalsgata med sin sønn Jan (f. 1938), Bassy (f. 1912) som var bokbinderske, Mona Esther (f. 1914) som var påleggerske og Rolf Nathan (f. 1917) som arbeidet i forniklingsanstalten Martinsen & Møll i Karl XIIs gate. Datteren Anna (1906−41) hadde vært gift med Alexander Claes og hadde datteren Iris (f. 1930) og sønnen Arvid (f. 1935). Sammen med døtrene Bassy og Mona Esther ble Cecilie Kassan deportert med Donau 26. november 1942. De ble alle tre drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Tre snublesteiner er satt ned til minne om dem. Også sønnen Max Martin, datteren Bertha, svigersønnene Alexander og Daniel Claes og barnebarna Iris, Arvid og Jan døde i Auschwitz. Sønnen Rolf kom seg over til Sverige.

40. Her ligger et stort barnehagebygg, oppført 2011, like sør for den gamle Margarinfabrikken Norge fra 1927, som også er blitt gjort om til barnehage. Under krigen anla tyskernes Marine Ausrüstungsstelle Oslo en liten leir på denne tomten. Den bestod av fire brakker rundt en åpen plass og en vaktstue ved inngangen fra gaten. Flere av brakkene ble ikke revet før rundt 2010.

Dette er også adressen til idrettsfeltet Voldsløkka.

Margarinfabrikken barnehage, 2024. Foto: Aslak Malmåsen/Oslo byleksikon

42. Bygningen til den tidligere Margarinfabrikken Norge (grunnlagt i Bergen 1910, overtatt av NKL 1911), fabrikken her på Bjølsen oppført 1927 (ark. Thorvald Astrup), i drift 1929–2003. Fabrikken ble kjøpt av Mills 2003, for deretter å bli nedlagt. Senere ombygd til barnehage – Margarinfabrikken barnehage – med 30 avdelinger og plass til ca. 450 barn. Første byggetrinn var ferdig høsten 2009; neste byggetrinn, et nytt bygg oppført på nr. 40 i 2010, gjør barnehagen til landets største med ca. 750 plasser (NAV arkitekter). Et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt er montert på veggen til minne om Margarinfabrikken Norge.

44. Boligblokk i fem etasjer med 40 leiligheter (ark. Jacob Hanssen), oppført 1949 for Bussførernes Borettslag v/ OBOS. I butikklokalene hadde opprinnelig Oslo Samvirkelag avd. 25 forretning, etablert 1950, nå rygghelsesenteret «Den gode rygg».

46. Stavangergata borettslag, en stor OBOS-blokk med gjennomgang mellom Voldsløkka og Lisa Kristoffersens plass, midtparti på sju etasjer og sidefløyer på seks. Blokken inneholdt opprinnelig 232 hybler og to utleielokaler. Til hyblene hørte 11 fellesvaskerier, 11 toalettavdelinger med servanter og klosetter, 11 dusjbad og 11 kjøleboksanlegg med en kjøleboks for hver hybel. Den var innflytningsklar 1955 (ark. Jacob Hanssen). Senere er gården blitt rehabilitert med sammenslåing av hybler til ett- og toroms leiligheter. Fra 1956 drev Oslo Samvirkelag avd. 46 Bjølsen Kafé i første etasje.