Forskjell mellom versjoner av «Frogner hovedgård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(6 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Frogner hovedgård''', Gnr. 212/377, [[Frognerveien]] 67, er nå [[Bymuseet]]. Navnet Frogner kommer trolig av norrønt fraun, fruktbar eller gjødslet jord. Eiendommen strakte seg opprinnelig fra [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] i øst til [[Vestre gravlund]] i vest og fra [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør. Gården nevnes i en rekke skriftlige kilder fra middelalderen, og var allerede den gang delt i flere bruk. I annen halvdel av 1300-tallet kom store deler av eiendommene under klostrene på [[Hovedøya]] og [[Nonneseter]], og etter reformasjonen ble dette klostergodset inndratt som krongods. 1659 ble Frogner, som nå var skilt i to bruk, Nordre og Søndre Frogner, pantsatt til den rike kjøpmannen Selius Marselis, men pantet ble aldri innløst, og 1667 ble begge gårdene solgt til overhoffrettsassessor Nils Toller. Etter Tollers død gikk gårdene over til hans to svigersønner. General Caspar Herman von Hausmann arvet Nordre Frogner, mens general Hans Ernst von Tritzschler ble eier av Søndre Frogner. 1744 ble gårdene igjen samlet på én hånd, da Hausmanns dattersønn, generalmajor Ulrik Fredrik de Cicignon, som hadde arvet Nordre Frogner, kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med Tritzschlers enke.
+
[[Fil:Bommen - Frogner Hovedgård - ca. 1890-1910 - Oslo Museum - OB.06040.jpg|miniatyr|500x500pk|''Frogner hovedgård fremstilt på et oljemaleri fra mellom 1890 og 1910, signert Bommen. - Foto Oslo Museum / Creative Commons'']]
 +
'''Frogner hovedgård''', gård med gnr. 212/377, [[Frognerveien]] 67, er nå [[Oslo Museum]] og rommer underavdelingene [[Bymuseet]] og [[Teatermuseet]]. Gården nevnes i skriftlige kilder fra middelalderen og var i privat eie til 1896, da den ble solgt til Oslo kommune. Navnet Frogner kommer trolig av norrønt ''fraun'', fruktbar eller gjødslet jord.  
  
1747 solgte Cicignon hele eiendommen, samt [[Lille Frogner]], til general Hans Jacob Scheel. Scheel bodde selv på gården og lot bl.a. oppføre en ny hovedbygning. Den kom senere kom til å danne kjernen i det nåværende bygningsanlegg. 1760 solgte Scheel Frogner til Fredrik Clausen, senere eier av Bærums Verk; etter hans død giftet enken seg med slottsprest Bernt Sverdrup, som dermed ble gårdens nye eier. 1787 solgte Sverdrup Frogner til rittmester Iver Elieson, som imidlertid ikke maktet å sitte med den, og den ble allerede 1790 solgt til kammerherre Bernt Anker. Betegnelsen «hovedgård» skriver seg fra Ankers tid, da han la [[Ullevål gård|Ullevål]], som han også eide, inn som underbruk under Frogner. Anker lot hovedbygningen ombygge omtrent til dens nåværende form i 1791–92, da han utvidet Scheels gamle bygning mot øst og vest og lot bygge til en forbindelse mellom fløybygningene på sørsiden av tunet, slik at det oppstod et innelukket gårdsanlegg. Fra denne tid stammer også det karakteristiske tårnet, som opprinnelig stod over innkjørselen i sørfløyen. I Sverdrups eiertid hadde gården en flott hage i barokkstil, som ble utvidet med nye anlegg i romantisk stil av Anker ([[Frognerparken]]). – Lille Frogner ble skilt ut igjen 1794.
+
==== Historikk ====
 +
Eiendommen strakte seg opprinnelig fra [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] i øst til [[Vestre gravlund]] i vest og fra [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør. Gården nevnes i en rekke skriftlige kilder fra middelalderen og var allerede den gang delt i flere bruk. I annen halvdel av 1300-tallet kom store deler av eiendommene under klostrene på [[Hovedøya]] og [[Nonneseter]], og etter reformasjonen ble dette klostergodset inndratt som krongods.  
  
Etter Ankers død solgte Det Ankerske fideikommiss i 1807 Frogner til hans brorsønn Morten Anker. Han satt med gården til 1836, da den ble solgt til generalkonsul Benjamin Wegner. Det var i Wegners tid sørfløyen ble revet og tårnet flyttet over til hovedbygningen. – Frogners siste private eiere var familien Gade; kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården 1848, og hans etterkommere satt med den til 1896. Den ble da solgt til Kristiania kommune, men familien ble boende i hovedbygningen til 1909, da [[Bymuseet]] flyttet inn i deler av hovedbygningen. I 1927 ble Frogner hovedgård fredet. Etter hvert forvaltet museet hele anlegget med portnerbolig og paviljong, og leide en tid ut lokaler til Oslo Nye Teater (dukketeateret). Ny sydfløy oppført i 1950. Friluftsrestauranten Herregårdskroa ble innviet 1961 og har fra 2009 også ansvaret for driften av kafeen inne på Bymuseet. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]]
+
I 1659 ble Frogner, som nå var skilt i to bruk, Nordre og Søndre Frogner, pantsatt til den rike kjøpmannen Selius Marselis, men pantet ble aldri innløst, og 1667 ble begge gårdene solgt til overhoffrettsassessor Nils Toller. Etter Tollers død gikk gårdene over til hans to svigersønner. General Caspar Herman von Hausmann arvet Nordre Frogner, mens general Hans Ernst von Tritzschler ble eier av Søndre Frogner. I 1744 ble gårdene igjen samlet på én hånd, da Hausmanns dattersønn, generalmajor Ulrik Fredrik de Cicignon, som hadde arvet Nordre Frogner, kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med Tritzschlers enke.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
1747 solgte Cicignon hele eiendommen, samt [[Lille Frogner]], til general Hans Jacob Scheel. Scheel bodde selv på gården og lot blant annet oppføre en ny hovedbygning. Den kom senere kom til å danne kjernen i det nåværende bygningsanlegg. 1760 solgte Scheel Frogner til Fredrik Clausen, senere eier av Bærums Verk; etter hans død giftet enken seg med slottsprest Bernt Sverdrup, som dermed ble gårdens nye eier.
  
[[Bymuseet]], [[Frognerparken]]
+
I 1787 solgte Sverdrup Frogner til rittmester Iver Elieson, som imidlertid ikke maktet å sitte med den, og den ble allerede 1790 solgt til kammerherre Bernt Anker. Betegnelsen «hovedgård» skriver seg fra Ankers tid, da han la [[Ullevål gård|Ullevål]], som han også eide, inn som underbruk under Frogner. Anker lot hovedbygningen ombygge omtrent til dens nåværende form i 1791–1792, da han utvidet Scheels gamle bygning mot øst og vest og lot bygge til en forbindelse mellom fløybygningene på sørsiden av tunet, slik at det oppstod et innelukket gårdsanlegg. Fra denne tid stammer også det karakteristiske tårnet, som opprinnelig stod over innkjørselen i sørfløyen. I Sverdrups eiertid hadde gården en flott hage i barokkstil, som ble utvidet med nye anlegg i romantisk stil av Anker ([[Frognerparken]]). Lille Frogner ble skilt ut igjen i 1794.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
Etter Ankers død solgte [[Ankerske fideikommiss|Det Ankerske fideikommiss]] i 1807 Frogner til hans brorsønn Morten Anker. Han satt med gården til 1836, da den ble solgt til generalkonsul Benjamin Wegner. Det var i Wegners tid at sørfløyen ble revet og tårnet flyttet over til hovedbygningen.
  
[[Bymuseet]], [[Frognerveien]]
+
Frogners siste private eiere var familien Gade. Kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården 1848, og hans etterkommere satt med den til 1896. Den ble da solgt til Kristiania kommune, men familien ble boende i hovedbygningen til 1909, da [[Bymuseet]] flyttet inn i deler av hovedbygningen. I 1927 ble Frogner hovedgård fredet. Etter hvert forvaltet museet hele anlegget med portnerbolig og paviljong, og leide 1966–2003 ut lokaler til Dukketeatret ved [[Oslo Nye Teater]]. Ny sydfløy ble oppført i 1950. Friluftsrestauranten Herregårdskroa ble innviet 1961 og har fra 2009 også ansvaret for driften av kafeen inne på Bymuseet. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]] 
[[Kategori:Gårder]]
+
 
 +
  [[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Museer]]
 
[[Kategori:Museer]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
 +
[[Kategori:Bydel Frogner]]
 +
{{#coordinates:primary|59.92394780000001|10.7035669|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2019 kl. 15:51

Frogner hovedgård fremstilt på et oljemaleri fra mellom 1890 og 1910, signert Bommen. - Foto Oslo Museum / Creative Commons

Frogner hovedgård, gård med gnr. 212/377, Frognerveien 67, er nå Oslo Museum og rommer underavdelingene Bymuseet og Teatermuseet. Gården nevnes i skriftlige kilder fra middelalderen og var i privat eie til 1896, da den ble solgt til Oslo kommune. Navnet Frogner kommer trolig av norrønt fraun, fruktbar eller gjødslet jord.

Historikk

Eiendommen strakte seg opprinnelig fra Uranienborg i øst til Vestre gravlund i vest og fra Hegdehaugen i nord til Frognerkilen i sør. Gården nevnes i en rekke skriftlige kilder fra middelalderen og var allerede den gang delt i flere bruk. I annen halvdel av 1300-tallet kom store deler av eiendommene under klostrene på Hovedøya og Nonneseter, og etter reformasjonen ble dette klostergodset inndratt som krongods.

I 1659 ble Frogner, som nå var skilt i to bruk, Nordre og Søndre Frogner, pantsatt til den rike kjøpmannen Selius Marselis, men pantet ble aldri innløst, og 1667 ble begge gårdene solgt til overhoffrettsassessor Nils Toller. Etter Tollers død gikk gårdene over til hans to svigersønner. General Caspar Herman von Hausmann arvet Nordre Frogner, mens general Hans Ernst von Tritzschler ble eier av Søndre Frogner. I 1744 ble gårdene igjen samlet på én hånd, da Hausmanns dattersønn, generalmajor Ulrik Fredrik de Cicignon, som hadde arvet Nordre Frogner, kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med Tritzschlers enke.

1747 solgte Cicignon hele eiendommen, samt Lille Frogner, til general Hans Jacob Scheel. Scheel bodde selv på gården og lot blant annet oppføre en ny hovedbygning. Den kom senere kom til å danne kjernen i det nåværende bygningsanlegg. 1760 solgte Scheel Frogner til Fredrik Clausen, senere eier av Bærums Verk; etter hans død giftet enken seg med slottsprest Bernt Sverdrup, som dermed ble gårdens nye eier.

I 1787 solgte Sverdrup Frogner til rittmester Iver Elieson, som imidlertid ikke maktet å sitte med den, og den ble allerede 1790 solgt til kammerherre Bernt Anker. Betegnelsen «hovedgård» skriver seg fra Ankers tid, da han la Ullevål, som han også eide, inn som underbruk under Frogner. Anker lot hovedbygningen ombygge omtrent til dens nåværende form i 1791–1792, da han utvidet Scheels gamle bygning mot øst og vest og lot bygge til en forbindelse mellom fløybygningene på sørsiden av tunet, slik at det oppstod et innelukket gårdsanlegg. Fra denne tid stammer også det karakteristiske tårnet, som opprinnelig stod over innkjørselen i sørfløyen. I Sverdrups eiertid hadde gården en flott hage i barokkstil, som ble utvidet med nye anlegg i romantisk stil av Anker (Frognerparken). Lille Frogner ble skilt ut igjen i 1794.

Etter Ankers død solgte Det Ankerske fideikommiss i 1807 Frogner til hans brorsønn Morten Anker. Han satt med gården til 1836, da den ble solgt til generalkonsul Benjamin Wegner. Det var i Wegners tid at sørfløyen ble revet og tårnet flyttet over til hovedbygningen.

Frogners siste private eiere var familien Gade. Kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården 1848, og hans etterkommere satt med den til 1896. Den ble da solgt til Kristiania kommune, men familien ble boende i hovedbygningen til 1909, da Bymuseet flyttet inn i deler av hovedbygningen. I 1927 ble Frogner hovedgård fredet. Etter hvert forvaltet museet hele anlegget med portnerbolig og paviljong, og leide 1966–2003 ut lokaler til Dukketeatret ved Oslo Nye Teater. Ny sydfløy ble oppført i 1950. Friluftsrestauranten Herregårdskroa ble innviet 1961 og har fra 2009 også ansvaret for driften av kafeen inne på Bymuseet. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.