Prinds Christian Augusts Minde

Mangelsgårdens fasade mot Storgata fotografert i 2007. - Foto J. P. Fagerback / Riksantikvaren / BSD

Prinds Christian Augusts Minde, «De fattiges kvartal», Storgata 36, sammensatt bygningskompleks med utgangspunkt i Mangelsgården, et våningshus oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen. I 1757 gikk gården over til general Johan Mangelsen (1694–1769) og ble følgelig kalt Mangelsgården.

Da Prins Christian August skulle forlate byen i 1809, ble det avholdt en takkefest for den inntrådte fredstilstanden. Med utgangspunkt i festen foreslo biskopen i Akershus stift, Frederik Julius Bech, å reise et varig minne over prinsen i en «velgjørende stiftelse» som kunne bære hans navn. Stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde ble opprettet 1809 og kjøpte Mangelsgården 1812. 1818 fikk stiftelsen betydelige bidrag fra kong Karl Johans private kasse.

Opprinnelig skulle denne nye arbeidsanstalten kun skaffe beskjeftigelse for menn og kvinner som frivillig søkte seg arbeid – men senere ble Mangelsgården tvangsarbeidsanstalt med fengselspreget instruks, hvor drikkfeldige og dårlige forsørgere og løsgjengere ble satt inn. Frem til fattigloven av 1845 var her barn under 15 år som enten forsømte skolen eller var ulydige mot foreldre og foresatte og derfor ble holdt i anstalten for skolegang eller konfirmasjonsforberedelse. Katedralskolen hadde husrom i Mangelsgården når Stortinget hvert tredje år la beslag på skolens lokaler. Etter at statens tvangsarbeidsanstalt Opstad på Jæren ble tatt i bruk 1915, ble Prinds Christian Augusts Minde kommunalt vernehjem, alders- og sykehjem, eldresenter m.v. Asylbygningen ble delvis ominnredet og tatt i bruk som omsorgsboliger i 2005.

Mangelsgårdens eldste og opprinnelige del ble fredet 1927. Hele anlegget ble fredet 2009. Det er markert på muren mot Storgata med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Før 1834 bestod bygningsmassen av de bygningene som fantes da man overtok eiendommen, inkludert fabrikkbygningen som ble oppført 1831–33, og som inneholdt ullspinneri og ull- og bomullsveveri samt fem verkstedrom.

Mangelsgården

Mangelsgården ble oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen for den tyskfødte general Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718). Foruten å være offiser, drev han også trelasthandel og skipsrederi. Da han døde, gikk eiendommen over til hans nevø, general Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757). Han forandret og gav hovedbygningen det nåværende utseende, anla en stor hage med fiskedammer, små øyer og paviljonger gjemt mellom trær og prydbusker, og anla fontener. Vann skaffet han gjennom en trerenne fra byens vannledning i Fredensborgveien. Hagen hadde sydlandske vekster som appelsin, myrt og laurbærtrær; en rokokkohage etter mønstre fra franske lystslott. 1722 foretok Iver Anker en sterk ombygning av gården.

Den var for sin tid en elegant bygning. Da Frederik 5 besøkte Christiania 1749, var Hausmanns gård den mest standsmessige boligen kongen kunne ta inn i. Etter Hausmanns død i 1757 gikk gården over til general Johan Mangelsen (1694–1769), som gav gården navnet. 1796 kjøpte general Carl Fredrik Bielefeldt Mangelsgården. «Der var Dands, Kapridning, endog af Damer, Carrousel og mange Slags Lystigheder,» forteller Conradine Dunker i Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder. 1800 ble eiendommen kjøpt av prostinne Bendeke.

De elegante interiørene ble etter hvert temmelig sterkt redusert. Det kom spinderi, veveri og stenhuggeri i stedet. «Fattigkonerne,» forteller fru Dunker, «rev Silketøiet af Væggene og gjorde sig Huer derav». Deler av dette silketapetet ble funnet under restaureringen etter den annen verdenskrig.

Bryggerhuset

Bryggerhuset mot Storgata ble oppført ca. 1750 og ble brukt for visitasjon for prostituerte 1859–88. Det kan ha vært dette lokalet som gav ideen til Christian Krohgs maleri «Albertine i politilægens venteværelse».

Dollhuset

Dollhuset ble oppført som tilbygg til Mangelsgården 1790, og 1829 ble Christiania Sindsygeasyl opprettet her under navnet Christiania Sindsygeindretning. Dette «Byens Asyl» ble forløperen til Dikemark sykehus. Påbygd til to etasjer i 1834, tilbygd 1850.

Fattigsykehuset

Byens Civile Sygehus (se Sykehusvesenet) ble 1826 overdratt til det nyanlagte Rikshospitalet. Men det ble også innrettet tre sykeværelser i Mangelsgården for 20 fattige pasienter 1828. 1838–40 ble det reist en sykehusbygning (ark. Chr. H. Grosch) med plass til 120 syke. Sykehuset ble nedlagt 1. februar 1845. 1846 ble sykehusbygningen pusset opp. Her holdt bl.a. arbeidsanstaltens kvinneavdeling og stiftelsen Alderdoms Hvile til.

1860 flyttet Alderdoms Hvile inn i den nyoppførte fattigstuen på Krohgstøtten. De ledige lokalene ble benyttet til soverom for de kvinnelige tvangsarbeiderne, dermed disponerte arbeidsantalten nesten hele bygningen. 1886 var det innredet en sykestue i annen etasje med 16 sengeplasser for kvinner med veneriske sykdommer (anneks til avdeling B ved byens sykehus). 1898 ble sykestuen nedlagt da arbeidsanstalten trengte lokalene til eget bruk og pasientene forstyrret ro og orden i arbeidsanstalten.

Sinnsykeasylet

Mannsavdelingen er oppført 1850 som tilbygg til Dollhuset, forlengelse som binder asylet sammen med Fattighospitalet 1862. Den ble oppført i to etasjer og to halvrunde trappetårn i tre etasjer. Kvinneavdelingen åpnet i halvparten av Fattigsykehuset pluss en ny fløy bygget vinkelrett på dette 1851 og utvidet 1862. Fattigsykehuset ble delt på langs, med arbeidsanstaltens klienter plassert inn mot gården og asylkvinnene ut mot baksiden. Vinkelformet bygning i to etasjer utformet i oppsluttende stil. Asylet ble nedlagt da virksomheten flyttet til Dikemark 1905.

Fabrikkbygningen

Fabrikkbygningen, oppført 1833 (ark. Christian Grosch). Spinneri og veveri tilknyttet arbeidsanstalten for fattige. Bygning i to etasjer. Et kommunalt storkjøkken lå i kjelleretasjen 1843–2006. Kirkefløy tilbygget 1867 med fire etasjer. Maskin- og kjelhus med høy skorstein tilbygget på baksiden av kirkefløyen 1899.

Vaskeriet

Vaskeriet mot Storgata ble oppført 1855–56. Den er en dyster bygning i tre etasjer, opprinnelig brukt som verksteder og sovesaler tilknyttet arbeidsanstalten.

Prinds Christian Augusts Minde bo- og aktivitetssenter holdt til i en institusjonsbygning bak Mangelsgården. Den sorterer under bydel Grünerløkka og huser syke-, alders- og vernehjem. Verneavdelingen har 35 faste plasser og 15 akuttplasser for folk uten fast bopel (i samarbeid med Rusmiddeletaten). Fra 1843 til 1980-årene solgte man middager fra stiftelsens storkjøkken. Fra 1991 drev stiftelsen Kirkens Bymisjon Mangelsgården Eldresenter i Storgata 36.

Eiendommen

Prindsen serveringssted i gårdsrommet syd på området, 2019. Foto: Helge Høifødt

Hele anlegget eies nå av Oslo kommune og forvaltes av Omsorgsbygg Oslo KF. Etter en lang prosess ble anlegget fredet i 2009. Det har imidlertid lenge vært under press, bl.a. fra det nye Thon-Hotel Spectrum ved siden av, som ønsket å benytte deler av det ubebygde arealet.