Forskjell mellom versjoner av «Holmenveien»

 
(14 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Holmenveien''', [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]–[[Smestad (strøk)|Smestad]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], fra [[Slemdalsveien]] ved [[Vinderen stasjon]] til [[Gjøaveien]] ovenfor «Bakkekroen» ved [[Smestadkrysset]]. Bebyggelsen består av en rekke store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, fra senere år fortetting bl.a. lavblokker. Navnet vedtatt 1907, oppkalt etter [[Holmen gård|Holmengårdene]]. Strekningen [[Dalsveien]]–[[Bernhard Herres vei]] ble anlagt privat av gårdbruker Jonas Holmen 1904–05. Den gamle delen av Holmenveien over [[Holmen (gård)|Østre Holmen]] kalles nå [[Tråkka]]. I de senere år er alle villaene bortsett fra nr. 4 og 9 mellom [[Borgenveien]] og [[Ring 3]] revet og erstattet av lavblokker.   
+
[[Fil:Holmenveien på Vinderen.jpg|miniatyr|600x600pk|''Vinderenhuset, Holmenveien 1. I forgrunnen krysset med Borgenveien. - Foto: Jan-Tore Egge / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Com]''[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ mons]]]
 +
'''Holmenveien''', [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]–[[Smestad (strøk)|Smestad]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], går fra [[Slemdalsveien]] ved [[Vinderen stasjon]] til [[Gjøaveien]] ovenfor Bakkekroen ved [[Smestadkrysset]]. Bebyggelsen består av en rekke store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, senere fortetting blant annet med lavblokker. Navnet vedtatt 1907, oppkalt etter [[Holmen gård|Holmengårdene]]. Strekningen [[Dalsveien]]–[[Bernhard Herres vei]] ble anlagt privat av gårdbruker Jonas Holmen 1904–05. Den gamle delen av Holmenveien over [[Holmen (gård)|Østre Holmen]] kalles nå [[Tråkka]]. I de senere år er alle villaene bortsett fra nr. 4 og 9 mellom [[Borgenveien]] og [[Ring 3]] (Store Ringvei) revet og erstattet av lavblokker.   
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''
  
Øst for den sørligste delen av veien ovenfor Smestadkryssetog ''Bakkekroen'' ligger [[Smestadparken]].   
+
Øst for den sørligste delen av veien ovenfor Smestadkrysset og ''Bakkekroen'' ligger [[Smestadparken]].   
  
'''1.''' «Vindernhuset», treetasjes forretningsgård med leiligheter i de øvre etasjene, oppført 1937 (ark. Torp og Torp). I 1950-årene var det her bl.a. fargehandel, blomsterforretning, bok- og papirhandel, frisersalong, fetevareforretning og frukt- og tobakksforretning. Nå bl.a. urmaker, fotoforretning, Vindern sport og dagligvarebutikk og fremdeles blomsterforretning, frisersalong og fargehandel.  
+
'''1.''' «Vindernhuset», treetasjes forretningsgård med leiligheter i de øvre etasjene, oppført 1937 (ark. Torp og Torp). I 1950-årene var det her blant annet fargehandel, blomsterforretning, ''Vinderen bok- og papirhandel'', frisersalong, fetevareforretning og frukt- og tobakksforretning. Nå blant annet urmaker, fotoforretning, ''Vinderen sport'' og dagligvarebutikk (Rema 1000) og fremdeles blomsterforretning, frisersalong og fargehandel.  
  
'''5.''' En toetasjes kontor- og forretningsgård med bl.a. bokhandel og fargehandel, bak denne to fireetasjes boligblokker, de tre byggene ble oppført av [[Selvaagbygg]] 1996/97. Her lå tidligere en nybarokk villa fra 1922 (ark. Einar Engelstad), bygd for advokat Christian B. Dybvik, fra 1932 eid av overrettssakfører Elias Fegersten (1891–1983). Under krigen var villaen rekvirert av tyskerne. I 1980 var det brann i huset og annen etasjen ble helt utbrent; huset ble istandsatt som tomannsbolig 1984. Huset ble revet i forbindelse med oppføringen av de nye byggene.  
+
'''5.''' En toetasjes kontor- og forretningsgård med blant annet fargehandel, bokhandel og solstudio, bak denne to fireetasjes boligblokker, de tre byggene ble oppført av [[Selvaagbygg]] 1996/97. Her lå tidligere en nybarokk villa fra 1922 (ark. Einar Engelstad), bygd for advokat Christian B. Dybvik, fra 1932 eid av overrettssakfører Elias Fegersten (1891–1983). Under krigen var villaen rekvirert av tyskerne. I 1980 var det brann i huset og annen etasjen ble helt utbrent; huset ble istandsatt som tomannsbolig 1984. Huset ble revet i forbindelse med oppføringen av de nye byggene.  
  
'''9.''' Villa fra midten av 1930-årene, her lå tidligere en stor tømmervilla fra rundt 1900 som ble totalskadet i brann i oktober 1933.  
+
'''9.''' En tidstypisk villa oppført av byggmester Nils Olsen i 1927, arkitekt Harald Olsen.  
  
 
'''9b'''''.'' (tomten bak nr. 9). Her lå den gamle [[Roll og Ihlens skole]].  
 
'''9b'''''.'' (tomten bak nr. 9). Her lå den gamle [[Roll og Ihlens skole]].  
 +
 +
'''10.''' En av lavblokkene i «Lille Vinderen Park». Her lå opprinnelig en stor tømmervilla fra rundt 1900, som ble totalskadet i brann i oktober 1933. Den var eid av enkefru Karoline Bergersen (1870–1946), som selv bodde i første etasje. Under brannen ble hun reddet ut gjennom kjøkkenvinduet. Hun fikk villaen erstattet av et moderne toetasjes hus i 1933, arkitekter Morseth og Wiel Gedde. Huset ble revet i 2006 i forbindelse med oppføringen av blokken her.
  
 
'''11.''' Forretningsgård fra 1927, opprinnelig med isenkram- og sportsforretning, tobakksforretning, kolonialforretning, meieriutsalg og manufakturforretning, fra 1932 også kjøttforretning. I annen etasje to leiligheter. Kolonialforretningen ble drevet til litt etter den annen verdenskrig, nå kebab- og pizzabutikk og grønnsaksbutikk. Området her blir kalt [[Lillevindern|Lille-Vindern]].  
 
'''11.''' Forretningsgård fra 1927, opprinnelig med isenkram- og sportsforretning, tobakksforretning, kolonialforretning, meieriutsalg og manufakturforretning, fra 1932 også kjøttforretning. I annen etasje to leiligheter. Kolonialforretningen ble drevet til litt etter den annen verdenskrig, nå kebab- og pizzabutikk og grønnsaksbutikk. Området her blir kalt [[Lillevindern|Lille-Vindern]].  
  
'''6–16,''' «Lille Vinderen Park», 17 lavblokker bygd 2008–11, der det til kort etter 2000 kun lå eldre trevillaer (ark. Neptune Properties).   
+
'''6–16,''' «Lille Vinderen Park», 17 lavblokker bygd 2008–13, der det til kort etter 2000 kun lå eldre trevillaer. Sammen med to blokker i Charlotte Andersens vei (5f og 5g) har området til sammen 120 leiligheter, arkitekter Neptune Properties.   
  
 
'''19'''. En sveitservilla, «Villa Ranheim», tidligere bolig for bakermester Wilhelm B. Samson (1871–1957), oppført i begynnelsen av 1890-årene, tidligere adresse [[Ekelyveien]] 2, overtatt av Selvaag 1958 og brukt som kontorer. Ombygd til barnehage for Omsorgsbygg 2012–15. Sammen med nybygg i Ekelyveien 2 (ark. GASA AS) åpnet som ''Holmenveien barnehage Espira'' i august 2015.  
 
'''19'''. En sveitservilla, «Villa Ranheim», tidligere bolig for bakermester Wilhelm B. Samson (1871–1957), oppført i begynnelsen av 1890-årene, tidligere adresse [[Ekelyveien]] 2, overtatt av Selvaag 1958 og brukt som kontorer. Ombygd til barnehage for Omsorgsbygg 2012–15. Sammen med nybygg i Ekelyveien 2 (ark. GASA AS) åpnet som ''Holmenveien barnehage Espira'' i august 2015.  
  
'''20.'''  Stor villa i klassisistisk nybarokk fra 1913, bygd for avdelingssjef i Norsk Hydro Erik Theodor Andreason (1878–1916) og kalt «Villa Eriksberg» (ark. Birger Hansen). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Huset ble bruksendret til kontorformål for Noratom 1960. Ved omleggingen av [[Store Ringvei|Ringveien]] til nedsenket motorvei på sørsiden av huset, ble hagen sterkt beskåret og en boligblokk ('''20b''') oppført i en del av det som var igjen av hagearealet.   
+
'''20.'''  Stor villa i klassisistisk nybarokk fra 1913, bygd for avdelingssjef i Norsk Hydro Erik Theodor Andreason (1878–1916) og kalt «Villa Eriksberg» (ark. Birger Hansen). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Huset ble bruksendret til kontorformål for Noratom 1960. Ved omleggingen av Ring 3 til nedsenket motorvei på sørsiden av huset, ble hagen sterkt beskåret og en boligblokk ('''20b''') oppført i en del av det som var igjen av hagearealet.   
  
 
'''21.'''  En nybarokk murvilla, «Villa Alvim», oppført 1916–17 for grosserer Eugéne Didriksen (1882–1950) (ark. Carl og Jørgen Berner). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Det ble overtatt av Selvaag 1972 til kontorbruk. Hagen ble beskåret i forbindelse med en veiutvidelse 1999. Villaen har på 2000-tallet hatt flere eiere, ble tilbakeført til boligbruk og er blitt solgt for store beløp. Nå Pakistans ambassade.   
 
'''21.'''  En nybarokk murvilla, «Villa Alvim», oppført 1916–17 for grosserer Eugéne Didriksen (1882–1950) (ark. Carl og Jørgen Berner). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Det ble overtatt av Selvaag 1972 til kontorbruk. Hagen ble beskåret i forbindelse med en veiutvidelse 1999. Villaen har på 2000-tallet hatt flere eiere, ble tilbakeført til boligbruk og er blitt solgt for store beløp. Nå Pakistans ambassade.   
  
 
'''22.''' «Villa May», en stor trevilla oppført 1905 for ingeniør Worm Hirsch (1874–1934)  (ark. Kristian Biong). Villaen utvidet med et tilbygg 1909 (samme ark.).  
 
'''22.''' «Villa May», en stor trevilla oppført 1905 for ingeniør Worm Hirsch (1874–1934)  (ark. Kristian Biong). Villaen utvidet med et tilbygg 1909 (samme ark.).  
 +
 +
'''26.''' En halvannenetasjes nybarokk villa oppført  i 1916 for grosserer Ola Nærum (1875–1940) etter tegninger av arkitekt Holger Sinding Larsen. Nærum kalte villaen «Villa Thoraheim» etter sin kone Thora. Fra slutten av 1920-årene var villaen eid av grosserer Gustav A Ring (1889–1958). Han kalte huset «Villa Ringheim».
  
 
'''32.'''  Stor nybarokk trevilla, «Grimelundsbakken», fra 1916, tegnet av arkitekt Carl Berner som egen bolig.  
 
'''32.'''  Stor nybarokk trevilla, «Grimelundsbakken», fra 1916, tegnet av arkitekt Carl Berner som egen bolig.  
Linje 31: Linje 36:
 
'''34.''' En trevilla i nasjonal nybarokk, «Villa Solheim» oppført 1916 (ark. J. E. Dahlin).   
 
'''34.''' En trevilla i nasjonal nybarokk, «Villa Solheim» oppført 1916 (ark. J. E. Dahlin).   
  
'''35.''' Stor trevilla  fra 1910 ved hjørnet av [[Grimelundsveien]] (ark. Holger Sinding-Larsen). Her bodde overrettssakfører Tor Skjønsberg (1903–93) med sin familie fra 1938. Han var en av Hjemmefrontens fremste ledere under krigen bl.a. som deltaker i «Kretsen» og «Koordinasjonskomiteen», to av Hjemmefrontens viktigste organer. Her holdt han en rekke hemmelige møter til han og familien måtte flykte til Sverige høsten 1944 etter en Gestapo-aksjon mot hjemmet deres.   
+
'''35.''' Stor trevilla  fra 1910 ved hjørnet av [[Grimelundsveien]] (ark. Holger Sinding-Larsen). Her bodde overrettssakfører Tor Skjønsberg (1903–93) med sin familie fra 1938. Han var en av Hjemmefrontens fremste ledere under krigen blant annet som deltaker i «Kretsen» og «Koordinasjonskomiteen», to av Hjemmefrontens viktigste organer. Her holdt han en rekke hemmelige møter til han og familien måtte flykte til Sverige høsten 1944 etter en Gestapo-aksjon mot hjemmet deres.   
  
 
'''36.''' Tre appartementshus oppført 2004 (ark. Niels Torp). Bygninger i to etasjer og delvis inntrukket toppetasje. Her lå tidligere en stor villa fra 1915 i nasjonal nybarokk med stort, bratt saltak (ark. J. E. Dahlin).   
 
'''36.''' Tre appartementshus oppført 2004 (ark. Niels Torp). Bygninger i to etasjer og delvis inntrukket toppetasje. Her lå tidligere en stor villa fra 1915 i nasjonal nybarokk med stort, bratt saltak (ark. J. E. Dahlin).   

Nåværende revisjon fra 7. sep. 2021 kl. 08:19

Vinderenhuset, Holmenveien 1. I forgrunnen krysset med Borgenveien. - Foto: Jan-Tore Egge / Creative Commons

Holmenveien, VinderenSmestad, bydel Vestre Aker, går fra Slemdalsveien ved Vinderen stasjon til Gjøaveien ovenfor Bakkekroen ved Smestadkrysset. Bebyggelsen består av en rekke store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, senere fortetting blant annet med lavblokker. Navnet vedtatt 1907, oppkalt etter Holmengårdene. Strekningen DalsveienBernhard Herres vei ble anlagt privat av gårdbruker Jonas Holmen 1904–05. Den gamle delen av Holmenveien over Østre Holmen kalles nå Tråkka. I de senere år er alle villaene bortsett fra nr. 4 og 9 mellom Borgenveien og Ring 3 (Store Ringvei) revet og erstattet av lavblokker.

Bygninger m.m.:

Øst for den sørligste delen av veien ovenfor Smestadkrysset og Bakkekroen ligger Smestadparken.

1. «Vindernhuset», treetasjes forretningsgård med leiligheter i de øvre etasjene, oppført 1937 (ark. Torp og Torp). I 1950-årene var det her blant annet fargehandel, blomsterforretning, Vinderen bok- og papirhandel, frisersalong, fetevareforretning og frukt- og tobakksforretning. Nå blant annet urmaker, fotoforretning, Vinderen sport og dagligvarebutikk (Rema 1000) og fremdeles blomsterforretning, frisersalong og fargehandel.

5. En toetasjes kontor- og forretningsgård med blant annet fargehandel, bokhandel og solstudio, bak denne to fireetasjes boligblokker, de tre byggene ble oppført av Selvaagbygg 1996/97. Her lå tidligere en nybarokk villa fra 1922 (ark. Einar Engelstad), bygd for advokat Christian B. Dybvik, fra 1932 eid av overrettssakfører Elias Fegersten (1891–1983). Under krigen var villaen rekvirert av tyskerne. I 1980 var det brann i huset og annen etasjen ble helt utbrent; huset ble istandsatt som tomannsbolig 1984. Huset ble revet i forbindelse med oppføringen av de nye byggene.

9. En tidstypisk villa oppført av byggmester Nils Olsen i 1927, arkitekt Harald Olsen.

9b. (tomten bak nr. 9). Her lå den gamle Roll og Ihlens skole.

10. En av lavblokkene i «Lille Vinderen Park». Her lå opprinnelig en stor tømmervilla fra rundt 1900, som ble totalskadet i brann i oktober 1933. Den var eid av enkefru Karoline Bergersen (1870–1946), som selv bodde i første etasje. Under brannen ble hun reddet ut gjennom kjøkkenvinduet. Hun fikk villaen erstattet av et moderne toetasjes hus i 1933, arkitekter Morseth og Wiel Gedde. Huset ble revet i 2006 i forbindelse med oppføringen av blokken her.

11. Forretningsgård fra 1927, opprinnelig med isenkram- og sportsforretning, tobakksforretning, kolonialforretning, meieriutsalg og manufakturforretning, fra 1932 også kjøttforretning. I annen etasje to leiligheter. Kolonialforretningen ble drevet til litt etter den annen verdenskrig, nå kebab- og pizzabutikk og grønnsaksbutikk. Området her blir kalt Lille-Vindern.

6–16, «Lille Vinderen Park», 17 lavblokker bygd 2008–13, der det til kort etter 2000 kun lå eldre trevillaer. Sammen med to blokker i Charlotte Andersens vei (5f og 5g) har området til sammen 120 leiligheter, arkitekter Neptune Properties.

19. En sveitservilla, «Villa Ranheim», tidligere bolig for bakermester Wilhelm B. Samson (1871–1957), oppført i begynnelsen av 1890-årene, tidligere adresse Ekelyveien 2, overtatt av Selvaag 1958 og brukt som kontorer. Ombygd til barnehage for Omsorgsbygg 2012–15. Sammen med nybygg i Ekelyveien 2 (ark. GASA AS) åpnet som Holmenveien barnehage Espira i august 2015.

20. Stor villa i klassisistisk nybarokk fra 1913, bygd for avdelingssjef i Norsk Hydro Erik Theodor Andreason (1878–1916) og kalt «Villa Eriksberg» (ark. Birger Hansen). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Huset ble bruksendret til kontorformål for Noratom 1960. Ved omleggingen av Ring 3 til nedsenket motorvei på sørsiden av huset, ble hagen sterkt beskåret og en boligblokk (20b) oppført i en del av det som var igjen av hagearealet.

21. En nybarokk murvilla, «Villa Alvim», oppført 1916–17 for grosserer Eugéne Didriksen (1882–1950) (ark. Carl og Jørgen Berner). Under krigen var huset rekvirert av tyskerne. Det ble overtatt av Selvaag 1972 til kontorbruk. Hagen ble beskåret i forbindelse med en veiutvidelse 1999. Villaen har på 2000-tallet hatt flere eiere, ble tilbakeført til boligbruk og er blitt solgt for store beløp. Nå Pakistans ambassade.

22. «Villa May», en stor trevilla oppført 1905 for ingeniør Worm Hirsch (1874–1934) (ark. Kristian Biong). Villaen utvidet med et tilbygg 1909 (samme ark.).

26. En halvannenetasjes nybarokk villa oppført i 1916 for grosserer Ola Nærum (1875–1940) etter tegninger av arkitekt Holger Sinding Larsen. Nærum kalte villaen «Villa Thoraheim» etter sin kone Thora. Fra slutten av 1920-årene var villaen eid av grosserer Gustav A Ring (1889–1958). Han kalte huset «Villa Ringheim».

32. Stor nybarokk trevilla, «Grimelundsbakken», fra 1916, tegnet av arkitekt Carl Berner som egen bolig.

33. En tomannsbolig oppført i begynnelsen av 1990-årene etter at en villa fra 1899 som lå her tidligere, «Casa Mia», var blitt revet 1988. Den gamle villaen som var blitt modernisert og påbygd 1925, var forfallen etter at den hadde stått tom i tre år etter eierens død.

34. En trevilla i nasjonal nybarokk, «Villa Solheim» oppført 1916 (ark. J. E. Dahlin).

35. Stor trevilla fra 1910 ved hjørnet av Grimelundsveien (ark. Holger Sinding-Larsen). Her bodde overrettssakfører Tor Skjønsberg (1903–93) med sin familie fra 1938. Han var en av Hjemmefrontens fremste ledere under krigen blant annet som deltaker i «Kretsen» og «Koordinasjonskomiteen», to av Hjemmefrontens viktigste organer. Her holdt han en rekke hemmelige møter til han og familien måtte flykte til Sverige høsten 1944 etter en Gestapo-aksjon mot hjemmet deres.

36. Tre appartementshus oppført 2004 (ark. Niels Torp). Bygninger i to etasjer og delvis inntrukket toppetasje. Her lå tidligere en stor villa fra 1915 i nasjonal nybarokk med stort, bratt saltak (ark. J. E. Dahlin).

45b og 47e. To gamle trevillaer like øst for Østre Holmen gård, de hadde tidligere adressene 45 og 47. Den sistnevnte er i dag Holmen Kanvasbarnehage. De er nå omgitt av tett småhusbebyggelse. Disse to villaene var rekvirert av tyskerne under krigen. I juni 1945 advarte Distriktskommando Østlandet mot landminer rundt mange tidligere tyske tilholdssteder som militærleire, kanonstillinger, radiostasjoner, lagre osv., også rundt disse to villaeiendommene. Hvem som holdt til her, er ikke kjent, men det er rimelig å anta at det var personell med tilknytning til Holmen luftvernbatteri, også det beskyttet av landminer.

77. Ved veien her står en 800 år gammel eik med en omkrets på 5 m.