Forskjell mellom versjoner av «Svartdalen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Trang skjæring ovenfor Kværner hvor Alna renner i stryk og fall. Tidligere mølle og sagbruk. Svartdalsparken, mellom Enebakkveien og Hovedbanen ved Arnljot Gellines vei. De...") |
(mer om turveien, kilde årbok norske landskapsark.for. 2013) |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Svartdalen,''' trang skjæring ovenfor [[Kværner (strøk)|Kværner]] hvor [[Alnaelva|Alna]] renner i stryk og fall. Navnet kommer av de svarte fjellveggene langs sørsiden av dalen. Svartdalen avgrenses av [[Enebakkveien]] mot [[Lodalen]], [[Konows gate]], [[Svartdalsveien]] og [[Arnljot Gellines vei]]. | |
| − | + | Her var det tidligere mølle og sagbruk. [[Kværnerfossene]] ble utbygd og lagt i rør 1948. | |
| − | + | Svartdalen er et langt på vei urørt naturområde med en rik edelløvskog med flere varmekjære arter (alm, ask, eik, lind, lønn, pil, svartor) og en rik fauna. | |
| − | [[ | + | [[Svartdalsparken|''Svartdalsparken'']] mellom Enebakkveien og Hovedbanen ved Arnljot Gellines vei ble anlagt i 1930-årene, da 90 daa ble parkmessig behandlet. |
| + | |||
| + | [[Turveier|Turvei]] D10 gjennom Svartdalen er en del av [[Alnastien]], åpnet 2011. Den forbinder [[Klosterenga]] med [[Bryn (strøk)|Bryn]] og har forgreninger videre til [[Nøklevann]] og helt til [[Gjelleråsen]]. 375 meter av strekningen er en brogang under to jernbanebroer og en veibro, lenger ned går den i en bordgang på høye påler gjennom et juv. Turveien går gjennom gammelskog med stort innslag av edelløvskog, der død og døende vegetasjon får ligge, som grunnlag for et stort biologisk mangfold. | ||
| + | |||
| + | [[Kategori:Parker]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| + | [[Kategori:Daler]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.904414|10.799593|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 23. sep. 2020 kl. 07:19
Svartdalen, trang skjæring ovenfor Kværner hvor Alna renner i stryk og fall. Navnet kommer av de svarte fjellveggene langs sørsiden av dalen. Svartdalen avgrenses av Enebakkveien mot Lodalen, Konows gate, Svartdalsveien og Arnljot Gellines vei.
Her var det tidligere mølle og sagbruk. Kværnerfossene ble utbygd og lagt i rør 1948.
Svartdalen er et langt på vei urørt naturområde med en rik edelløvskog med flere varmekjære arter (alm, ask, eik, lind, lønn, pil, svartor) og en rik fauna.
Svartdalsparken mellom Enebakkveien og Hovedbanen ved Arnljot Gellines vei ble anlagt i 1930-årene, da 90 daa ble parkmessig behandlet.
Turvei D10 gjennom Svartdalen er en del av Alnastien, åpnet 2011. Den forbinder Klosterenga med Bryn og har forgreninger videre til Nøklevann og helt til Gjelleråsen. 375 meter av strekningen er en brogang under to jernbanebroer og en veibro, lenger ned går den i en bordgang på høye påler gjennom et juv. Turveien går gjennom gammelskog med stort innslag av edelløvskog, der død og døende vegetasjon får ligge, som grunnlag for et stort biologisk mangfold.