Forskjell mellom versjoner av «Oppsal (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal|Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)|Godlia]]/[[Trasop (strøk)|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke|kirken]] innviet 1961. Oppsal sykehjem 1975.
+
'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)|Godlia]]/[[Trasop (strøk)|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.
  
 
Noen borettslag på Oppsal:
 
Noen borettslag på Oppsal:

Revisjonen fra 21. sep. 2018 kl. 13:19

Oppsal, sogn og boligstrøk øst for Østensjøvannet, bydel Østensjø,; navn etter Oppsal gård. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole (Østensjø) 1917 og forstadsbane (Østensjøbanen) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk OBOS feste på ca. 900 daa for boligbygging i området Godlia/Trasop/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. Oppsal skole (barneskole) åpnet 1954, kirken innviet 1961. Oppsalhjemmet, tidligere Oppsal sykehjem 1975.

Noen borettslag på Oppsal:

Oppsal borettslag, 24 blokker med i alt 597 leiligheter fordelt på 61 oppganger, fullført 1954–58 (ark. Helge B. Thams). Området med blokkene ligger øst for T-banen og har adresser til Haakon Tveters vei, Skøyenåsveien og Skøyenkroken. De er rehabilitert og har fått nye, store verandaer.

Vetlandsveien borettslag, 15 blokker med i alt 386 leiligheter, fullført 1954–56 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde). Blokkene har adresser til Bjartveien, Kampheimveien, Løypeveien og Vetlandsveien.

Eftasåsen borettslag, 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1956–57 (ark. Helge B. Thams). Blokkene ligger i Dalerudveien, Eftasåsen, Tyristubbveien og Vilbergveien.

Bjartkollen borettslag, rekkehusbebyggelse med i alt 120 leiligheter, fullført 1963–64 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Eftasåsen, Snipp Møllers vei og Tyristubbveien.

Solrabben borettslag, 17 blokker med i alt 398 leiligheter, fullført 1962–63 (ark. John A. Engh). Adresser til Filerveien og Kranveien.

Oppsalgrenda borettslag, 16 rekkehus i tre med fra fire til 6 leiligheter i hvert, tilsammen 74 leiligheter, hver på to etasjer, fullført 1954 (ark. Helge B. Thams). Ligger i Kampheimveien.

Østmarka borettslag, 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1955–56 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Hellerudfaret og Hellerudsvingen.

Fuglemyra borettslag, 26 blokker med i alt 655 leiligheter, fullført 1956–59 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde og Th. Chr. Hauff). Adresser til Kampheimveien, Oppsalstubben, Oppsaltoppen og Vetlandsveien.

Skøyenåsen borettslag, 12 blokker med i alt 366 leiligheter, fullført 1958–59 (ark. Helge B. Thams og Th. Chr. Hauff). Adresser til Vetlandsveien, Filerveien, Formerveien og Solbergliveien.

Skøyenlia borettslag, 12 blokker med i alt 207 leiligheter, oppført som del av arbeiderboligene til Akers mek. Verksted, fullført 1962 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Skøyenåsveien, Filerveien, Formerveien og Solbergliveien.

Stormyra borettslag, fem blokker med i alt 111 leiligheter, fullført 1962 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Solbergliveien.

Godlia borettslag, 17 blokker med i alt 342 leiligheter, fullført 1964 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Filerveien og Mekanikerveien.

Solhøgda borettslag, 12 lavblokker og en høyblokk med til sammen 523 leiligheter, fullført 1959–60 (ark. Boligdirektoratet). Adresser til Vetlandsveien, Solbergliveien og Vetlandsfaret.

Oppsal terrasse borettslag, terrasseblokk på 8 etasjer med 136 leiligheter, fullført 1976–77 (ark. Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl). Adresse Oppsal terrasse 2.

Beverdalen borettslag, 22 rekkehus med i alt 102 boliger, fullført 1964–65 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Hoppveien, Nedslagsveien og Unnarennet.

Beverlia borettslag, fem rekkehus med i alt 48 leiligheter, fullført 1986–88 (ark. Asplan Prosjekt AS). Adresser til Østmarkveien.

Referanser til denne artikkelen

Bjartveien, Dalerudveien, Eftasåsen, Filerveien, Formerveien, Hellerudfaret, Hellerudsvingen, Hoppveien, Haakon Tveters vei, Kampheimveien, Kranveien, Løypeveien, Mekanikerveien, Nedslagsveien, OBOS, Oppsal terrasse, Oppsaltoppen, Skøyenkroken, Skøyenåsveien, Solbergliveien, Tyristubbveien, Unnarennet, Vetlandsfaret, Vetlandsveien, Vilbergveien, Østmarkveien