Forskjell mellom versjoner av «Waldemar Thranes gate»
Linje 5: | Linje 5: | ||
'''38.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Fougstads gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i [[Kristian IV’s gate|Kristian IVs gate]] 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i [[Olaf Schous vei|Olaf Schous ve]]<nowiki/>i 17 på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]. Sammen med Bertha og Finn som bodde sammen med ham i Waldemar Thranes gate 38, ble Hans Lauritz Smith deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Det ble også datteren Lea og hennes to barn. Sammen med døtrene og de to barnebarna ble han drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Finn døde i februar 1943. Sønnen Jacob som var gift med en etnisk norsk kvinne, ble internert på Berg frem til freden i 1945. | '''38.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Fougstads gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i [[Kristian IV’s gate|Kristian IVs gate]] 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i [[Olaf Schous vei|Olaf Schous ve]]<nowiki/>i 17 på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]. Sammen med Bertha og Finn som bodde sammen med ham i Waldemar Thranes gate 38, ble Hans Lauritz Smith deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Det ble også datteren Lea og hennes to barn. Sammen med døtrene og de to barnebarna ble han drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Finn døde i februar 1943. Sønnen Jacob som var gift med en etnisk norsk kvinne, ble internert på Berg frem til freden i 1945. | ||
− | '''47.''' En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot [[Bjerregaards gate]] har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i | + | '''47.''' En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot [[Bjerregaards gate]] har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i 47c bodde i de første krigsårene den jødiske legen Toni Taube Hirschfeld (f. 1883) som var skilt, her hadde hun også sitt legekontor. Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. |
− | '''51.''' En femetasjes leiegård ved hjørnet av [[Casparis gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første | + | '''51.''' En femetasjes leiegård ved hjørnet av [[Casparis gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske handelsagenten Joseph Siew (f. 1876), gift med Sarah Rebecca (f. Dvorsky 1890). De hadde ingen barn. Siew hadde en periode vært forstander i Det Mosaiske Trossamfund. De ble begge deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I denne etasjen bodde også kantor i Det Mosaiske Trossamfund, Abraham Fried (f. 1880), gift med Ida (f. Schneider 1886). De hadde ingen barn. Fried ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og døde i Auschwitz 3. mars. Ida kom seg over til Sverige. |
'''60.''' En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham. | '''60.''' En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham. | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
'''86.''' En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, bensinstasjon og Peugeot-verksted i en stor overlyshall i første etasje. Her hadde tyskerne under krigen hovedlager for ''Marine Ausrüstungsstelle Oslo'' i [[Prinsens gate]] 2. Det var lager av maling, såpe, tauverk osv for skip i tysk tjeneste. Bilverkstedet ble flyttet ut. Nå bl.a. treningsstudio. | '''86.''' En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, bensinstasjon og Peugeot-verksted i en stor overlyshall i første etasje. Her hadde tyskerne under krigen hovedlager for ''Marine Ausrüstungsstelle Oslo'' i [[Prinsens gate]] 2. Det var lager av maling, såpe, tauverk osv for skip i tysk tjeneste. Bilverkstedet ble flyttet ut. Nå bl.a. treningsstudio. | ||
− | + | [[Kategori:Gater]] | |
− | |||
− | |||
− | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] |
Revisjonen fra 22. okt. 2018 kl. 14:05
Waldemar Thranes gate, St. Hanshaugen–Ila, vestre del i bydel St. Hanshaugen, østlige del danner grense mellom bydel Sagene og bydel Grünerløkka, fra Dalsbergstien til Sannerbrua, hovedsakelig leiegårdsbebyggelse. Oppkalt 1879 etter komponisten Waldemar Thrane (1790–1828), som satte musikk til Bjerregaards syngespill «Fjeldeventyret».
Bygninger m.m.:
38. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Fougstads gate. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i Kristian IVs gate 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i Olaf Schous vei 17 på Sinsen. Sammen med Bertha og Finn som bodde sammen med ham i Waldemar Thranes gate 38, ble Hans Lauritz Smith deportert med Donau 26. november 1942. Det ble også datteren Lea og hennes to barn. Sammen med døtrene og de to barnebarna ble han drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Finn døde i februar 1943. Sønnen Jacob som var gift med en etnisk norsk kvinne, ble internert på Berg frem til freden i 1945.
47. En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot Bjerregaards gate har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i 47c bodde i de første krigsårene den jødiske legen Toni Taube Hirschfeld (f. 1883) som var skilt, her hadde hun også sitt legekontor. Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember.
51. En femetasjes leiegård ved hjørnet av Casparis gate. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske handelsagenten Joseph Siew (f. 1876), gift med Sarah Rebecca (f. Dvorsky 1890). De hadde ingen barn. Siew hadde en periode vært forstander i Det Mosaiske Trossamfund. De ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I denne etasjen bodde også kantor i Det Mosaiske Trossamfund, Abraham Fried (f. 1880), gift med Ida (f. Schneider 1886). De hadde ingen barn. Fried ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og døde i Auschwitz 3. mars. Ida kom seg over til Sverige.
60. En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.
62. En femetasjes leiegård med 60 leiligheter, oppført 1937 (ark. Gunnar Schulz). Under den annen verdenskrig stilte revisor Erling Bergsersen og hans familie leiligheten sin i annen etasje i oppgang F til rådighet for motstandsbevegelsen som dekningssted for motstandsfolk i operativ tjeneste eller folk som var ettersøkt av tyskerne eller Quisling-regimet. Ved inngangen ble et av Oslo Byes Vels blå skilt satt opp i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995.
70. Ila pensjonat, oppført 1921 som kommunalt hybelhus for kvinner (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide). En seksetasjes bygning i nordisk nybarokk med halvvalmet mansardtak og vindusarker i de to øverste etasjene. Asylmottak 2016–17. Fra 2018 er det kunstneratelierer her. I første etasje Ilastrøkets lokale stamrestaurant Tranen.
I 1940 stilte Oslo kommunes Administrasjonsutvalg pensjonatet til disposisjon for de tyske myndighetene, og det ble deretter brukt som forlegning for tyske soldater.
72. Stor blokk som også grenser til Uelands gate og Kingos gate, Kiellands hus, oppført 2006 (ark. Felix Arkitekter). Forretningslokaler, stor Circke K-stasjon og 226 leiligheter i de øvre etasjene. Her lå det under krigen seks store, sammenbygde garasjebrakker. Her var det også verksted og tysk bilopphugning. Sammen med Ila pensjonat, forsyningsbrakkene i Kingos gate, marinelageret i nr. 86 og tilfluktsrom, gjorde dette at området her var sterkt preget av den tyske tilstedeværelsen. To av garasjebrakkene ble solgt til Norsk Brændselolje A/S, Mil-gården i mai 1947, de fire andre ble solgt til samme kjøper i oktober.
75–77. Stor boligblokk oppført 2010 (ark. JM Byggholt), del av boligfeltet Waldemars hage.
86. En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, bensinstasjon og Peugeot-verksted i en stor overlyshall i første etasje. Her hadde tyskerne under krigen hovedlager for Marine Ausrüstungsstelle Oslo i Prinsens gate 2. Det var lager av maling, såpe, tauverk osv for skip i tysk tjeneste. Bilverkstedet ble flyttet ut. Nå bl.a. treningsstudio.