Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Elektriske Sporvei»

(Created page with "A/S, privateid sporveisselskap, populært kalt «Blåtrikken», stiftet 1892 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Det vakte betydelig oppsikt da Kristian...")
 
 
Linje 1: Linje 1:
A/S,  privateid sporveisselskap, populært kalt «Blåtrikken», stiftet 1892 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Det vakte betydelig oppsikt da Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei. Første linje ble satt i drift 1894 fra Jernbanetorget via Tollbugata–Stortingsgata–Drammensveien–Briskeby–Bogstadveien til Majorstuen, med sidelinje utover Drammensveien til Skillebekk. Linjen i Drammensveien ble forlenget etappevis og nådde Skøyen i 1903. En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet 1902. Til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 lot selskapet bygge en sporforbindelse i Kirkeveien mellom Frogner plass og Majorstuen. Lilleakerbanen ble åpnet til Lilleaker i mai 1919, som en direkte forlengelse av trikkelinjen til Skøyen. Dermed hadde Blåtrikkens linjenett nådd sin største utstrekning:  
+
'''Kristiania Elektriske Sporvei A/S''',  privateid sporveisselskap, populært kalt «Blåtrikken», stiftet 1892 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Det vakte betydelig oppsikt da Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei. Første linje ble satt i drift 1894 fra [[Jernbanetorget]] via [[Tollbugata]]–[[Stortingsgata]]–[[Drammensveien]]–[[Briskeby]]–[[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], med sidelinje utover Drammensveien til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Linjen i Drammensveien ble forlenget etappevis og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. En ny linje gjennom [[Frognerveien]] til [[Frogner plass]] ble åpnet 1902. Til [[Jubileumsutstillingen|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 lot selskapet bygge en sporforbindelse i [[Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstuen. [[Lilleakerbanen]] ble åpnet til Lilleaker i mai 1919, som en direkte forlengelse av trikkelinjen til Skøyen. Dermed hadde Blåtrikkens linjenett nådd sin største utstrekning:  
  
 
Linje 1: Jernbanetorget–Briskeby–Majorstuen
 
Linje 1: Jernbanetorget–Briskeby–Majorstuen
Linje 9: Linje 9:
 
Linje 3L: Jernbanetorget–Skøyen–Lilleaker
 
Linje 3L: Jernbanetorget–Skøyen–Lilleaker
  
Selskapets kontorer, verksted og vognhaller lå på Majorstuen, og fylte hele kvartalet mellom Slemdalsveien, Gardeveien, Trudvangveien og Harald Hårfagres gate. Fra 1912 ble det etablert betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Grønntrikken» ([[Kristiania Sporveisselskab]]), som hadde linjer bl.a. til østlige og nordlige bydeler. De trikkene som ble anskaffet av disse to selskapene i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968. Selskapets vognpark bestod i 1924 av 44 motorvogner og 77 tilhengere.
+
Selskapets kontorer, verksted og vognhaller lå på Majorstuen, og fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien|Slemdalsveien,]] [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate]]. Fra 1912 ble det etablert betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Grønntrikken» ([[Kristiania Sporveisselskab]]), som hadde linjer bl.a. til østlige og nordlige bydeler. De trikkene som ble anskaffet av disse to selskapene i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968. Selskapets vognpark bestod i 1924 av 44 motorvogner og 77 tilhengere.
  
 
Kristiania Elektriske Sporvei ble slått sammen med Kristiania Sporveisselskab til det nydannede A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S [[Oslo Sporveier]]. Ved sammenslutningen ble Lilleakerbanen skilt ut som eget selskap, under navnet A/S [[Bærumsbanen]].
 
Kristiania Elektriske Sporvei ble slått sammen med Kristiania Sporveisselskab til det nydannede A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S [[Oslo Sporveier]]. Ved sammenslutningen ble Lilleakerbanen skilt ut som eget selskap, under navnet A/S [[Bærumsbanen]].
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Trikk]]
 
 
[[Bærumsbanen]], [[Kristiania Sporveisselskab]], [[Oslo Sporveier]]
 
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Bærumsbanen]], [[Forstadsbaner]], [[Kristiania Kommunale Sporveie]], [[Kristiania Sporveisselskab]]
 

Nåværende revisjon fra 6. aug. 2018 kl. 12:15

Kristiania Elektriske Sporvei A/S, privateid sporveisselskap, populært kalt «Blåtrikken», stiftet 1892 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Det vakte betydelig oppsikt da Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei. Første linje ble satt i drift 1894 fra Jernbanetorget via TollbugataStortingsgataDrammensveienBriskebyBogstadveien til Majorstuen, med sidelinje utover Drammensveien til Skillebekk. Linjen i Drammensveien ble forlenget etappevis og nådde Skøyen i 1903. En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet 1902. Til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 lot selskapet bygge en sporforbindelse i Kirkeveien mellom Frogner plass og Majorstuen. Lilleakerbanen ble åpnet til Lilleaker i mai 1919, som en direkte forlengelse av trikkelinjen til Skøyen. Dermed hadde Blåtrikkens linjenett nådd sin største utstrekning:

Linje 1: Jernbanetorget–Briskeby–Majorstuen

Linje 2: Jernbanetorget–Frogner–Majorstuen

Linje 3: Jernbanetorget–Drammensveien–Skøyen

Linje 3L: Jernbanetorget–Skøyen–Lilleaker

Selskapets kontorer, verksted og vognhaller lå på Majorstuen, og fylte hele kvartalet mellom Slemdalsveien, Gardeveien, Trudvangveien og Harald Hårfagres gate. Fra 1912 ble det etablert betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Grønntrikken» (Kristiania Sporveisselskab), som hadde linjer bl.a. til østlige og nordlige bydeler. De trikkene som ble anskaffet av disse to selskapene i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968. Selskapets vognpark bestod i 1924 av 44 motorvogner og 77 tilhengere.

Kristiania Elektriske Sporvei ble slått sammen med Kristiania Sporveisselskab til det nydannede A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S Oslo Sporveier. Ved sammenslutningen ble Lilleakerbanen skilt ut som eget selskap, under navnet A/S Bærumsbanen.