Voldsløkka

Voldsløkka, Bydel Sagene og Nordre Aker, friareal og idrettsanlegg mellom Uelands gate og Tåsenveien, Biskop Heuchs vei, Bergensgata og Stavangergata.

Historikk. I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av Bjølsen gård; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en Arklåve, som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på Ekeberg. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. Nordre Gravlund er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. Nødsbarakkene, de såkalte Arctander-brakkene, ble reist på Voldsløkka 1911–12. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra Grefsen til Bestun. Planen som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.

Voldsløkka idrettsplass, Stavangergata–Uelands gate, stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid bl.a. hjemmebane for Skeid. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball og en ballbinge. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget. Anlegget brukes også som konsertarena; i 2017 spilte Marcus & Martinus her, og i 2018 spilte Eminem for 55 000 tilskuere i en av de største konserter som er blitt avholdt i Oslo.

Oslo Skatehall, en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot Stavangergata har en dekorasjon, som refererer til det norske totalforbudet mot skating i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.

Krigsårene. Før krigen, da Uelands gate ikke gikk lenger enn til Gråbeinsletta og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom øst for Nordre gravlund, var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der Voldsløkka borettslag ble bygd etter krigen. Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene ved Tåsenveien, og en ved Stavangergata, sør for Margarinfabrikken Norge. Leirene ble kalt Kongsvingergata leir og Stavangergata leir. Det er ingen spor igjen av disse leirene.

Voldsløkka borettslag. Borettslaget, som tilhører OBOS, utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for Moløkken, avgrenset av Uelands gate, Mogata, Stavangergata og Kongsvingergata, oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.