Forskjell mellom versjoner av «Enerhaugen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Enerhaugen.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Enerhaugen Johannesgt fra Stupinngt mot Sørligt 1916 Anders Beer Wilse OM OB.Y2131.jpg|miniatyr|502x502pk|Johannesgata fra Stupinngata mot Sørligata i 1916. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons]] |
'''Enerhaugen''', høydedrag nord for [[Grønland (strøk)|Grønland]] hvor det vokste frem en forstad i årene etter 1814. Navnet kommer sannsynligvis av at det vokste einer her. Plassen ''Ulvebråten'' under [[Oslo Ladegård]], med adresse [[Tøyengata]] 10, ble 1811 kjøpt av lensmann Barthold Nicolai Knoph, som delte eiendommen i tre og begynte tomtesalget her. Allerede på midten av 1700-tallet var stedet beskrevet som «en haug med noen usle husmannshytter, plassert under Ladegården». Ved folketellingen i 1801 bodde det 22 mennesker på haugen og 21 ved dens fot. Da skipsreder og trelasthandler Jørgen Young kjøpte eiendommen 1815, stykket han den opp i 70 parseller. | '''Enerhaugen''', høydedrag nord for [[Grønland (strøk)|Grønland]] hvor det vokste frem en forstad i årene etter 1814. Navnet kommer sannsynligvis av at det vokste einer her. Plassen ''Ulvebråten'' under [[Oslo Ladegård]], med adresse [[Tøyengata]] 10, ble 1811 kjøpt av lensmann Barthold Nicolai Knoph, som delte eiendommen i tre og begynte tomtesalget her. Allerede på midten av 1700-tallet var stedet beskrevet som «en haug med noen usle husmannshytter, plassert under Ladegården». Ved folketellingen i 1801 bodde det 22 mennesker på haugen og 21 ved dens fot. Da skipsreder og trelasthandler Jørgen Young kjøpte eiendommen 1815, stykket han den opp i 70 parseller. | ||
Enerhaugen ble raskt tett befolket. Myndighetene fant det påkrevd å legge området inn under byens politi. Enerhaugen tilhørte «Grønlands Fattigdistrict» i Aker. Den eldste bebyggelse lå langs vestsiden av [[Smedgata|Smedgata,]] den eneste gaten som eksisterte på Enerhaugen omkring 1850. Omkring 1850 foregikk det en voldsom byggevirksomhet av billige, små hus. Befolkningen bar vann fra vannpostene på [[Galgeberg]]. Koleraepidemiene på 1800-tallet rammet Enerhaugen hardere enn andre forsteder. Fattigdom, drikkfeldighet og forbrytelser i området ble et problem også for byens folkevalgte og menighetene. Fra 1840-årene kom en rekke tiltak. Asylet for foreldreløse barn ble opprettet for private midler i 1843. Arbeiderforeningen Enerhaugens Samfund ble stiftet i 1850 av presten Honoratus Halling. | Enerhaugen ble raskt tett befolket. Myndighetene fant det påkrevd å legge området inn under byens politi. Enerhaugen tilhørte «Grønlands Fattigdistrict» i Aker. Den eldste bebyggelse lå langs vestsiden av [[Smedgata|Smedgata,]] den eneste gaten som eksisterte på Enerhaugen omkring 1850. Omkring 1850 foregikk det en voldsom byggevirksomhet av billige, små hus. Befolkningen bar vann fra vannpostene på [[Galgeberg]]. Koleraepidemiene på 1800-tallet rammet Enerhaugen hardere enn andre forsteder. Fattigdom, drikkfeldighet og forbrytelser i området ble et problem også for byens folkevalgte og menighetene. Fra 1840-årene kom en rekke tiltak. Asylet for foreldreløse barn ble opprettet for private midler i 1843. Arbeiderforeningen Enerhaugens Samfund ble stiftet i 1850 av presten Honoratus Halling. | ||
| − | Da Enerhaugen ble innlemmet i byen 1859, kom anlegg av vann- og kloakkledninger. I 1870- og 1880-årene forsvant en del gammel bebyggelse på østsiden av Smedgata, på [[Froms løkke|Froms]] og [[Grueløkka|Grues løkker]]. Murgårder i tre og fire etasjer kom i stedet. For øvrig ble Enerhaugen liggende uforandret frem til 1960. Forholdene på Enerhaugen endret seg noe til det bedre, men innlagt vann fikk de mange småhusene aldri. Saneringen av den gamle bebyggelsen var omstridt, men boligstandarden var så vidt dårlig at bystyret vedtok å rive hele den gamle bebyggelsen og bygge 4 høyblokker og to lavblokker isteden. | + | Da Enerhaugen ble innlemmet i byen 1859, kom anlegg av vann- og [[Fil:Enerhaugen.jpg|miniatyr|637x637px|''Kartskisse som viser det sanerte området med de tidligere gatene sammenholdt med dagens situasjon. Tidligere navn står med svart, dagens med rødt. - Kart: Ove Olsen / Oslo Byes Vel''|alt=Kartskikke som viser det sanerte området med de tidligere gatene sammenholdt med dagens situasjon. Tidligere navn står med svar, nåværende med rødt.]]kloakkledninger. I 1870- og 1880-årene forsvant en del gammel bebyggelse på østsiden av Smedgata, på [[Froms løkke|Froms]] og [[Grueløkka|Grues løkker]]. Murgårder i tre og fire etasjer kom i stedet. For øvrig ble Enerhaugen liggende uforandret frem til 1960. Forholdene på Enerhaugen endret seg noe til det bedre, men innlagt vann fikk de mange småhusene aldri. Saneringen av den gamle bebyggelsen var omstridt, men boligstandarden var så vidt dårlig at bystyret vedtok å rive hele den gamle bebyggelsen og bygge 4 høyblokker og to lavblokker isteden. |
Med rivingen som begynte i 1960, forsvant en hel liten småby med vannposter, utedoer, stuer og hageflekker og gater med navn som [[Langleiken]], [[Flisberget]], [[Stupinngata]] og [[Johannesgata]]. I tillegg til boligblokkene ble [[St. Hallvard kirke og kloster]] bygd her. Etter rivingen og nybyggingen stod bare Grønland gamlehjem (nå Villa Enerhaugen sykehjem, [[Smedgata]] 30). igjen av den tidligere bebyggelsen. Bystyret hadde avvist [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningens]] forslag om at 20 av de gamle husene skulle bevares langs haugens vestskråning, men Stupinngata 10, Flisberget 2, Johannesgata 4 og 12–16 ble gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | Med rivingen som begynte i 1960, forsvant en hel liten småby med vannposter, utedoer, stuer og hageflekker og gater med navn som [[Langleiken]], [[Flisberget]], [[Stupinngata]] og [[Johannesgata]]. I tillegg til boligblokkene ble [[St. Hallvard kirke og kloster]] bygd her. Etter rivingen og nybyggingen stod bare Grønland gamlehjem (nå Villa Enerhaugen sykehjem, [[Smedgata]] 30). igjen av den tidligere bebyggelsen. Bystyret hadde avvist [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningens]] forslag om at 20 av de gamle husene skulle bevares langs haugens vestskråning, men Stupinngata 10, Flisberget 2, Johannesgata 4 og 12–16 ble gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
Revisjonen fra 17. sep. 2019 kl. 12:22
Enerhaugen, høydedrag nord for Grønland hvor det vokste frem en forstad i årene etter 1814. Navnet kommer sannsynligvis av at det vokste einer her. Plassen Ulvebråten under Oslo Ladegård, med adresse Tøyengata 10, ble 1811 kjøpt av lensmann Barthold Nicolai Knoph, som delte eiendommen i tre og begynte tomtesalget her. Allerede på midten av 1700-tallet var stedet beskrevet som «en haug med noen usle husmannshytter, plassert under Ladegården». Ved folketellingen i 1801 bodde det 22 mennesker på haugen og 21 ved dens fot. Da skipsreder og trelasthandler Jørgen Young kjøpte eiendommen 1815, stykket han den opp i 70 parseller.
Enerhaugen ble raskt tett befolket. Myndighetene fant det påkrevd å legge området inn under byens politi. Enerhaugen tilhørte «Grønlands Fattigdistrict» i Aker. Den eldste bebyggelse lå langs vestsiden av Smedgata, den eneste gaten som eksisterte på Enerhaugen omkring 1850. Omkring 1850 foregikk det en voldsom byggevirksomhet av billige, små hus. Befolkningen bar vann fra vannpostene på Galgeberg. Koleraepidemiene på 1800-tallet rammet Enerhaugen hardere enn andre forsteder. Fattigdom, drikkfeldighet og forbrytelser i området ble et problem også for byens folkevalgte og menighetene. Fra 1840-årene kom en rekke tiltak. Asylet for foreldreløse barn ble opprettet for private midler i 1843. Arbeiderforeningen Enerhaugens Samfund ble stiftet i 1850 av presten Honoratus Halling.
Da Enerhaugen ble innlemmet i byen 1859, kom anlegg av vann- og
kloakkledninger. I 1870- og 1880-årene forsvant en del gammel bebyggelse på østsiden av Smedgata, på Froms og Grues løkker. Murgårder i tre og fire etasjer kom i stedet. For øvrig ble Enerhaugen liggende uforandret frem til 1960. Forholdene på Enerhaugen endret seg noe til det bedre, men innlagt vann fikk de mange småhusene aldri. Saneringen av den gamle bebyggelsen var omstridt, men boligstandarden var så vidt dårlig at bystyret vedtok å rive hele den gamle bebyggelsen og bygge 4 høyblokker og to lavblokker isteden.
Med rivingen som begynte i 1960, forsvant en hel liten småby med vannposter, utedoer, stuer og hageflekker og gater med navn som Langleiken, Flisberget, Stupinngata og Johannesgata. I tillegg til boligblokkene ble St. Hallvard kirke og kloster bygd her. Etter rivingen og nybyggingen stod bare Grønland gamlehjem (nå Villa Enerhaugen sykehjem, Smedgata 30). igjen av den tidligere bebyggelsen. Bystyret hadde avvist Fortidsminneforeningens forslag om at 20 av de gamle husene skulle bevares langs haugens vestskråning, men Stupinngata 10, Flisberget 2, Johannesgata 4 og 12–16 ble gjenreist på Norsk Folkemuseum.
Enerhaugen borettslag. Det nye Enerhaugen som ble bygd av OBOS, stod ferdig i mars 1965, innflyttingen hadde begynt i desember 1962. Borettslaget, som består av 6 blokker med fra 4 til 15 etasjer, har til sammen 472 leiligheter, fem forretnings/kontorlokaler, samt to underjordiske garasjeanlegg (ark. Sophus Hougen). Blokkene har adresser til Enerhauggata (1–7) og Smedgata (32–34).