Forskjell mellom versjoner av «Studenterlunden»

Revisjonen fra 15. jun. 2020 kl. 06:23

Studenterlunden ved Karl Johans gate. Foto: Aslak Malmåsen

Studenterlunden, parkanlegg mellom Karl Johans gate, Roald Amundsens gate, Stortingsgata og Henrik Ibsens gate. Området hørte til eiendommen Ruseløkken, solgt til staten 1837, og utgjorde hagepartiet foran hovedbygningen. Anlegget ble i de første årene kalt Ruseløkkens park, men etter at Universitetet var oppført kom dette til å bli et oppholdssted for studentene. Under det svensk-norske studentmøtet i 1852 ble den store mottagelsesfesten arrangert i parken, og navnet Studenterlunden festnet seg etter hvert.

Serveringsstedet Fritzners Pavillon ble oppført 1864 og Studenterlunden fikk også musikkpaviljonger, blant annet den såkalte Paddehatten. Etter at denne ble fjernet i 1920, tegnet arkitektene Chr. Morgenstierne og Arne Eide en ny paviljong som ble oppført i mur (1920).

Under okkupasjonen var det her konserter med tyske militærorkestere og Arbeidstjenestens korps.

Studenterlunden med Nationaltheatret sett fra Karl Johans gate. Foto fra vinteren 2015. - Foto Øyvind Holmstad / Creative Commons

Kommunen overtok vedlikeholdet av Studenterlunden i 1888. Nationaltheatret stod ferdig i 1899, og plassen foran teateret fikk sin utforming med Bjørnstjerne Bjørnson-statuen og Henrik Ibsen-statuen. Dyre Vaas Holberg-monument på teaterets nordside ble oppført 1939. Omkring 1920 forsvant de siste kjempetrærne som stod igjen fra den gamle Ruseløkkparken, og dermed også de siste synlige minner om løkkeeiendommen. Nedgangen til Holmenkollbanens undergrunnstasjon ble lagt i utkanten av Studenterlunden 1928, noe som skulle få skjebnesvangre følger for parken. Anleggsarbeider med stikkspor for Holmenkollbanen i 1950-årene, og med jernbanetunnelen øst–vest og tunnelbanen fra øst i 1970- og 1980-årene, gjorde deler av Studenterlunden utilgjengelig for publikum i årrekker. Friluftsrestauranten Pernille lå gjennom et par tiår frem til 1973 i vestre del av Studenterlunden.

Den østre delen fikk fra slutten av 1970-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret med flytting av statuene av Bjørnson og Ibsen, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–1987. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til Nationaltheatret stasjon er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Parken fikk prisen Årets grønne park i 1990.

Plassen ved fontenen heter Johanne Dybwads plass, og en statue av henne, utført av Per Ung (1962) står her. To andre statuer utført av Per Ung står også i Studenterlunden – en av Johan Halvorsen (2002) ved musikkpaviljongen og en av Wenche Foss (2007) ved Johanne Dybwads plass.

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Under okkupasjonen var det her konserter med tyske militærorkestere og Arbeidstjenestens korps.[[Fil:Karl Johan januar 15 - 2.jpg|miniatyr|600x600px|''Studenterlunden med Nationaltheatret sett fra Karl Johans gate. Foto fra vinteren 2015. - Foto Øyvind Holmstad / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]Kommunen overtok vedlikeholdet av Studenterlunden i 1888. [[Nationaltheatret]] stod ferdig i 1899, og plassen foran teateret fikk sin utforming med [[Bjørnstjerne Bjørnson-statuen]] og [[Henrik Ibsen-statuen]]. Dyre Vaas [[Holberg-monumentet|Holberg-monument]] på teaterets nordside ble oppført 1939. Omkring 1920 forsvant de siste kjempetrærne som stod igjen fra den gamle Ruseløkkparken, og dermed også de siste synlige minner om løkkeeiendommen. Nedgangen til [[Holmenkollbanen|Holmenkollbanens]] undergrunnstasjon ble lagt i utkanten av Studenterlunden 1928, noe som skulle få skjebnesvangre følger for parken. Anleggsarbeider med stikkspor for Holmenkollbanen i 1950-årene, og med jernbanetunnelen øst–vest og tunnelbanen fra øst i 1970- og 1980-årene, gjorde deler av Studenterlunden utilgjengelig for publikum i årrekker. Friluftsrestauranten [[Pernille]] lå gjennom et par tiår frem til 1973 i vestre del av Studenterlunden.
-Den østre delen fikk fra slutten av 1970-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret med flytting av statuene av Bjørnson og Ibsen, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–1987. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til [[Nationaltheatret stasjon]] er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.
+Den østre delen fikk fra slutten av 1970-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret med flytting av statuene av Bjørnson og Ibsen, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–1987. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til [[Nationaltheatret stasjon]] er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Parken fikk prisen Årets grønne park i 1990.
 Plassen ved fontenen heter [[Johanne Dybwads plass]], og en statue av henne, utført av Per Ung (1962) står her. To andre statuer utført av Per Ung står også i Studenterlunden – en av Johan Halvorsen (2002) ved musikkpaviljongen og en av Wenche Foss (2007) ved Johanne Dybwads plass.
 [[Kategori:Bydel Sentrum]]