Uranienborg kirke

Uranienborg kirke sett fra Jørgen Moes gate, 2024. Foto: Ingeborg Hegtun/Oslo byleksikon

Uranienborg kirke, en nygotisk, treskipet langkirke av tegl (ark. Balthazar Lange). Innviet 22. des. 1886. 600 sitteplasser i skipet og 50 på galleriet (opprinnelig 1020 i alt). Tårn over hovedinngangen, hvelvet loft som bæres av 10 frittstående firkantete mursteinssøyler. Inventaret preget av de endringer som ble gjort i 1930-årene. Nåværende altertavle ble oppsatt 1933 og er et mosaikkarbeid av Emanuel Vigeland utført i Italia. Den forestiller Kristus sittende på regnbuen flankert av to tilbedende engler. Fra hans hender drypper blod ned i Livets flod med den himmelske stad i bakgrunnen. Også glassmalerier i koret og skipet er utført av Emanuel Vigeland, fullført etter hans død av barna Marie og Per Vigeland. En utsmykningsplan utarbeidet i 1920-årene var i store trekk gjennomført til 50-års jubileet 1936. Kirken har et egenartet korgitter fra 1930 (ark. Arnstein Arneberg). Han og Vigeland arbeidet sammen med res.kap. Fred Tybring, som var kunstekspert og teologisk ansvarlig for den store ominnredningen 1930.

Kirken er en «vandrekirke» der menneskene ledes fra døren opp mot alteret, gjennom korgitteret, frem til alterbildets fremstilling av det fullendte Guds rike. Den opprinnelige altertavlen «Kristus med kalk og oblat", utført av Christen Brun, henger nå i et av sideskipene.

Det opprinnelige orgelet var fra 1884 (orgelbygger August Nielsen) med 24 stemmer, utvidet 1962 til 30 stemmer. 1978 ble svellverket utvidet til 15 stemmer. Hele mekanikken ble fornyet og orgelet fikk nytt spillebord med 3 frikombinasjoner og valse. Rundt 1990 installerte man et datastyrt kombinasjonssystem og økte antallet stemmer til 40. I 2010 fikk kirken et helt nytt orgel med 56 stemmer. Det er bygd av Orgelbau Kuhn i Zürich og inneholder bl.a. 14 av de originale stemmene fra 1884. Orgelet har 3637 piper og er med det byens største kirkeorgel.

Kirken har 3 klokker, støpt hos Radler & Söhne i Tyskland, (1884) med innskrift fra henholdsvis Salme 95,6: «Kom la oss tilbe», 1 Kor 1,30: «Kristus er vår visdom» og Sal 90: «Lær oss å telle våre dager». Bygningen inneholder også dåpssakristi og prestesakristi.

Til menighetens 125-årsjubileum i 2004 fikk kirken klokkespill med 37 klokker (Olsen Nauen); Oslos tredje konsert-klokkespill (Rådhuset og Domkirken har også klokkespill). Hver av de 9 største klokkene i klokkespillet har navn og tekst på latin. De tre største knyttet til Maria, Zacharias og Simeon, de 6 neste fra gudstjenestens ledd: Kyrie, Gloria. Credo, Sanctus, Agnus Dei, og utsendelsen "Ita missa est". Kirkeur i tårnet med urverk laget 1884 av Hans Pedersen (1853-1924), Drammen.

Kirketekstiler bl.a. av Rigmor Bové.

Beliggende i Uranienborgveien 22b, soknekirke for Uranienborg menighet, som ble utskilt fra Vestre Aker og opprettet 1880. Ved reguleringer i 1897 ble deretter Fagerborg og Frogner utskilt fra Uranienborg som egne menigheter. Menigheten benyttet de første årene Slottskapellet som sognekirke, før Uranienborg kirke ble oppført på høydedraget i den daværende Uranienborgskogen, i dag Uranienborgparken. Under byggingen ble det oppdaget at konstruksjonen og arbeidet var mangelfullt utført; søyler og hvelv måtte forsterkes og delvis ombygges, og byggekostnadene ble mye høyere enn beregnet. Kirken har en storslått beliggenhet og er synlig fra store deler av byen. Den er 72 m høy og er Oslos høyeste kirke og var byens høyeste hus da den ble bygd.

Den første sognepresten i Uranienborg var den kjente, konservative Johan Christian Heuch (1838–1904), som innledet kampen mot den liberale teologi; fra 1889 biskop i Kristiansand. Under den annen verdenskrig ble det i kirken holdt hemmelige møter mellom medlemmer av Kirkelig motstandsbevegelse og kristne, antinazistiske tyske offiserer. Alex Johnson (1910–89), senere biskop i Hamar (1964–74), var da hjelpeprest i Uranienborg.

Uranienborg kirke var på 2000-tallet preget av manglende vedlikehold, med stein som løsnet fra taket og innvendig murpuss som har falt ned. Kirken var under rehabilitering 2007–10.

I 2021 åpnet krypten under kirken med forsamlingslokaler og inngang fra Skovveien (ark. Aina Dahle).

En kirke i Domprostiet.