Tunnelbanen
Tunnelbanen, eller T-banen, fra 2016 delt i fem linjer med skinnegående, elektrisk drevne passasjervogner. Linjene har pendeldrift mellom øst og vest; strekningen Majorstuen–Tøyen er felles. Frem til 1995 var T-banen betegnelsen på de østlige banene Østensjøbanen, Lambertseterbanen, Grorudbanen og Furusetbanen, til forskjell fra de vestlige forstadsbanene. Men etter full sammenkobling av de østlige og vestlige banene i 1995 er betegnelsen forstadsbane for historisk å regne. T-banenettet bestod 2018 av 101 stasjoner, herav 12 i Bærum. 17 av stasjonene ligger innendørs eller under bakken. Den samlede linjelengden er 117 km. Tunnelbanen sto i 2017 for 32 % av all kollektivtransport i Oslo, målt i antall påstigninger (118 mill. reiser).
Den opprinnelige T-banen har flere særtrekk, både teknisk og driftsmessig, som skiller den fra de tidligere forstadsbanene og fra trikkene: Banestrekningene er helt fri for planoverganger, og ingen trafikkspor krysser hverandre i samme plan. Billettsalget har helt fra starten foregått på stasjonene. Strømtilførselen er gjennom strømskinne ved siden av sporene. T-banen har store toglengder (opp til 6 vogner) og et automatisk sikringsanlegg sørger for tilstrekkelig avstand mellom togene og tvangsbremsing av tog som overskrider fartsgrensen.
Med sammenkoblingen av de vestlige banene med T-banen ble det foretatt tekniske tilpasninger til østlig standard. Perronger ble forlenget; luftledninger ble erstattet med strømskinne og planoverganger ble fjernet. Tilpasningen er imidlertid ikke fullstendig; T-banen til Frognerseteren har fortsatt mange planoverganger. Fra 1995 til 2006 var det systemomkobling mellom strømskinne og luftledning på Montebello. På Holmenkollbanen var det systemomkobling på Frøen helt til 2010. Dette året ble også vognhallsområdet på Majorstuen fullt ustyrt med strømskinne.
Historikk. Bystyret vedtok bygging av T-banen i 1954. Det ble oppnevnt en egen anleggsadministrasjon under Kommunikasjonsrådmannen: Prosjekteringskontoret for by- og forstadsbaner, til daglig gjerne kalt Tunnelbanekontoret. A/S Oslo Sporveier overtok så de ferdige anleggene og fikk driftsansvaret for T-banen.
Østensjøbanen hadde vært i drift som sporvognslinje helt siden 1923 (til Bryn) og 1926 (til Oppsal), og Lambertseterbanen ble også i første omgang anlagt som sporvognslinje, trafikkert med vanlige bytrikker fra 1957. En felles tunnelinnføring for begge disse linjene ble anlagt i løpet av første halvdel av 1960- årene, og 22. mai 1966 kunne den ombygde Lambertseterbanen settes i drift som T-bane. Den helt nybygde Grorudbanen ble åpnet til Grorud stasjon 16. okt. 1966, med tilkobling til fellestunnelen ved Tøyen. Forlenget til Rommen 1974 og til Vestli 1975. Østensjøbanen til Bøler var ferdig omlagt til T-banestandard 1967; banen ble forlenget til Skullerud samme år og til Mortensrud 1998. Furusetbanen ble satt i drift til Haugerud 1970, til Trosterud 1974, til Furuset 1978 og til Ellingsrudåsen 1981.
Fellestunnelen ble forlenget til Sentrum stasjon i januar 1977, men denne stasjonen måtte stenges igjen 1983, dels på grunn av store vannlekkasjer, dels for å ombygges for å kunne ta imot også de fire vestlige banene. 7. mars 1987 ble stasjonen gjenåpnet, nå under navnet Stortinget, som en knutepunktstasjon for baner fra øst og vest. Etter ombygging av Sognsvannsbanen ble den første gjennomgående T-banelinjen åpnet i 1993, mellom Sognsvann og Bergkrystallen. To år senere (1995) var alle de tidligere forstadsbanene og tunnelbanene koblet sammen og kjørte full pendeldrift øst–vest.
I 2006 ble T-baneringen åpnet. Denne T-banestrekningen binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at T-banetogene kan kjøre en ringrute fra sentrum over Storo og Sinsen og tilbake til sentrum. I 2016 ble Lørenbanen åpnet, som kobler sammen Grorudbanen og T-baneringen. En ny vedtatt sentrumstunnel var 2019 under planlegging. Også en egen bane til Fornebu og forlengelse av Furusetbanen til Ahus er vedtatt gjennom Oslopakke 3.
De gamle banenavnene (Røabanen, Lambertseterbanen osv.) blir ikke lenger skiltet på vognene, men er fortsatt vanlig språkbruk. – Se også de enkelte banenavn og Forstadsbaner. NCA