Forskjell mellom versjoner av «Økernsenteret»

 
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Økernsenteret''', tidligere kjøpesenter og en kontorblokk i tilknytning til Økern T-banestasjon, [[Økernveien]] 145. Senteret inneholdt på det meste over 30 butikker, NAV-kontor og Bydelsadministrasjonen til [[Bjerke (bydel)|Bjerke bydel]]. Grunnet de store veiarbeidene med [[Ring 3]] og [[Østre Aker vei]], var Økernkrysset et anleggssområde i mange år, noe som gjorde det svært vanskelig å komme til senteret, og flere av butikken fikk problemer. Da Vinmonopolet stengte dørene, fikk også Kiwi problemer, og den ene butikken etter den andre stengte. Bydelsadministrasjonen og NAV flyttet ut, og i 2015 var senteret tømt. Også høyblokken står nå tom.   
+
[[Fil:Okern tbane 01.jpg|miniatyr|534x534px|''Økernsenteret. Høyblokken sett fra øst med T-banestasjonen og sporet i retning Risløkka i forgrunnen.Foto fra 2008. Foto Tommeh / Creative Commons [https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.no Navngivelse 3.0 Unported]'']]
 +
[[Fil:Økernsenteret, 2023.jpg|miniatyr|533x533pk|I 2023 har kunstner Lars Ramberg montert lys i vinduer over ni etasjer på Økernsenteret, som til sammen danner ordet "TILLIT". Foto: [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Ssu&action=edit&redlink=1 Ssu/][https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en Creative Commons 4.0]]]
 +
'''Økernsenteret''', kontorblokk og tidligere kjøpesenter i tilknytning til Økern T-banestasjon, [[Økernveien]] 145. Senteret inneholdt på det meste over 30 butikker, NAV-kontor og Bydelsadministrasjonen til [[Bjerke (bydel)|Bjerke bydel]]. Grunnet de store veiarbeidene med [[Ring 3]] og [[Østre Aker vei]], var [[Økernkrysset]] et anleggsområde i mange år, noe som gjorde det svært vanskelig å komme til senteret, og flere av butikkene fikk problemer. Da [[Vinmonopolet]] stengte dørene, fikk også [[Kiwi]] problemer, og den ene butikken etter den andre stengte. Bydelsadministrasjonen og NAV flyttet ut, og i 2015 var senteret tømt. Også høyblokken ble stående tom.   
  
Da senteret ble innviet og tatt i bruk i  juni 1969, var det et av Norges største og mest moderne kjøpesentere. Det bestod av fire lavblokker og en høyblokk med en samlet gulvflate på 47 000 og dekket et område på 28 daa. Høyblokken som har 18 etasjer, er 66 m høy. Da senteret var nytt hadde det noe over 20 forretninger, bl.a. vinmonopol og «Økern supermarked». Her var også serviceinstitusjoner som postkontor, to bankfilialer, reisebyrå, frisersalonger for damer og herrer og en «spisesalong». I tillegg var det politistasjon (Økern politistasjon, flyttet til [[Stovner politistasjon|Stovner]] i 1991) og lokaler for samfunnshus til erstatning for [[Lørenhallen (forsamlingslokale)|Lørenhallen]] som ble revet i forbindelse med fremføringen av [[Ring 3]]. Blant leitakerne i kontorblokken var ''Statens lånekasse for utdanning'', som hadde lokaler i 14., 15., 16. og 17. etasje. I 18. etasje hadde senterets arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng sine arkitektkontorer. Her var også kontorer for eieren av senteret, ''Økernkrysset Forretningsbygg A/S'' v/ advokat Jarand Aas.   
+
Da senteret ble innviet og tatt i bruk i  juni 1969, var det et av Norges største og mest moderne kjøpesentere. Det bestod av fire lavblokker og en høyblokk med en samlet gulvflate på 47 000 m<sup>2</sup> og dekket et område på 28 daa. Høyblokken som har 18 etasjer, er 66 m høy. Da senteret var nytt hadde det noe over 20 forretninger, bl.a. vinmonopol og «Økern supermarked». Her var også serviceinstitusjoner som postkontor, to bankfilialer, reisebyrå, frisersalonger for damer og herrer og en «spisesalong». I tillegg var det politistasjon ([[Økern politistasjon]], flyttet til [[Stovner politistasjon|Stovner]] i 1991) og lokaler for samfunnshus til erstatning for [[Lørenhallen (forsamlingslokale)|Lørenhallen]], som ble revet i forbindelse med fremføringen av [[Ring 3]]. Blant leitakerne i kontorblokken var ''Statens lånekasse for utdanning'', som hadde lokaler i 14., 15., 16. og 17. etasje. I 18. etasje hadde senterets arkitekter, Håkon Mjelva og Per Norseng, sine arkitektkontorer. Her var også kontorer for eieren av senteret, ''Økernkrysset Forretningsbygg A/S'' v/ advokat Jarand Aas.   
  
Prosjekteringen av det som den gang skulle bli landets største forretningsbygg og [[Groruddalen|Groruddalens]] høyeste hus, hadde startet i 1960, på samme tid som omreguleringen og saneringen av bebyggelen ved det gamle Økernkrysset ble planlagt. Arkitektene Mjelvas og  Norsengs forslag ble behandlet i Byplanrådet i 1963, og byggetillatelse forelå i 1966. Anleggsarbeidene ble satt i gang av ingeniør Thor Furuholmen i januar 1967, og etter bare to og et halvt år kunne kommunalminister Helge Seip foreta den offisielle innvielsen.   
+
Prosjekteringen av det som den gang skulle bli landets største forretningsbygg og [[Groruddalen|Groruddalens]] høyeste hus, startet i 1960, på samme tid som omreguleringen og saneringen av bebyggelsen ved det gamle Økernkrysset ble planlagt. Arkitektene Mjelvas og  Norsengs forslag ble behandlet i Byplanrådet i 1963, og byggetillatelse forelå i 1966. Anleggsarbeidene ble satt i gang av ingeniør Thor Furuholmen i januar 1967, og etter bare to og et halvt år kunne kommunalminister Helge Seip foreta den offisielle innvielsen.   
  
Området der senteret ligger, er nå under utvikling (2020), og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter med både kino og et badeland. Senterets eiere, Steen og Strøm og Storebrand, har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge handlegater med forretninger på gateplan.  
+
Området der senteret ligger, var 2020 under utvikling, og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter med både kino og et badeland. Senterets eiere, [[Steen & Strøm Magasin|Steen & Strøm]] og [[Storebrand]], har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge bymessige handlegater med forretninger på gateplan. Sommeren 2021 var disse planene ikke iverksatt, så både høyblokken og det gamle senteret stod tomme og nedtagget.
 +
 
 +
Fra 17. januar 2023 vises Lars Rambergs lysinstallasjon «TILLIT» på Økernsenteret. Verket er en del av prosjektet «Kunst i offentlig rom og byutvikling i Hovinbyen», initiert av Oslo kommune ved [[Kulturetaten]], [[Plan- og bygningsetaten]], [[Bymiljøetaten]] og [[Byantikvaren]] i samarbeid med KORO.  
  
 
[[Kategori:Kjøpesentre]]
 
[[Kategori:Kjøpesentre]]
 
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 
[[Kategori:Bydel Bjerke]]

Nåværende revisjon fra 30. jan. 2024 kl. 09:01

Økernsenteret. Høyblokken sett fra øst med T-banestasjonen og sporet i retning Risløkka i forgrunnen.Foto fra 2008. Foto Tommeh / Creative Commons Navngivelse 3.0 Unported
I 2023 har kunstner Lars Ramberg montert lys i vinduer over ni etasjer på Økernsenteret, som til sammen danner ordet "TILLIT". Foto: Ssu/Creative Commons 4.0

Økernsenteret, kontorblokk og tidligere kjøpesenter i tilknytning til Økern T-banestasjon, Økernveien 145. Senteret inneholdt på det meste over 30 butikker, NAV-kontor og Bydelsadministrasjonen til Bjerke bydel. Grunnet de store veiarbeidene med Ring 3 og Østre Aker vei, var Økernkrysset et anleggsområde i mange år, noe som gjorde det svært vanskelig å komme til senteret, og flere av butikkene fikk problemer. Da Vinmonopolet stengte dørene, fikk også Kiwi problemer, og den ene butikken etter den andre stengte. Bydelsadministrasjonen og NAV flyttet ut, og i 2015 var senteret tømt. Også høyblokken ble stående tom.

Da senteret ble innviet og tatt i bruk i juni 1969, var det et av Norges største og mest moderne kjøpesentere. Det bestod av fire lavblokker og en høyblokk med en samlet gulvflate på 47 000 m2 og dekket et område på 28 daa. Høyblokken som har 18 etasjer, er 66 m høy. Da senteret var nytt hadde det noe over 20 forretninger, bl.a. vinmonopol og «Økern supermarked». Her var også serviceinstitusjoner som postkontor, to bankfilialer, reisebyrå, frisersalonger for damer og herrer og en «spisesalong». I tillegg var det politistasjon (Økern politistasjon, flyttet til Stovner i 1991) og lokaler for samfunnshus til erstatning for Lørenhallen, som ble revet i forbindelse med fremføringen av Ring 3. Blant leitakerne i kontorblokken var Statens lånekasse for utdanning, som hadde lokaler i 14., 15., 16. og 17. etasje. I 18. etasje hadde senterets arkitekter, Håkon Mjelva og Per Norseng, sine arkitektkontorer. Her var også kontorer for eieren av senteret, Økernkrysset Forretningsbygg A/S v/ advokat Jarand Aas.

Prosjekteringen av det som den gang skulle bli landets største forretningsbygg og Groruddalens høyeste hus, startet i 1960, på samme tid som omreguleringen og saneringen av bebyggelsen ved det gamle Økernkrysset ble planlagt. Arkitektene Mjelvas og Norsengs forslag ble behandlet i Byplanrådet i 1963, og byggetillatelse forelå i 1966. Anleggsarbeidene ble satt i gang av ingeniør Thor Furuholmen i januar 1967, og etter bare to og et halvt år kunne kommunalminister Helge Seip foreta den offisielle innvielsen.

Området der senteret ligger, var 2020 under utvikling, og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter med både kino og et badeland. Senterets eiere, Steen & Strøm og Storebrand, har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge bymessige handlegater med forretninger på gateplan. Sommeren 2021 var disse planene ikke iverksatt, så både høyblokken og det gamle senteret stod tomme og nedtagget.

Fra 17. januar 2023 vises Lars Rambergs lysinstallasjon «TILLIT» på Økernsenteret. Verket er en del av prosjektet «Kunst i offentlig rom og byutvikling i Hovinbyen», initiert av Oslo kommune ved Kulturetaten, Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Byantikvaren i samarbeid med KORO.