Forskjell mellom versjoner av «Røabanen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Strekningen [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]–[[Smestad (strøk)|Smestad]] ble åpnet 1912; den gang kalt [[Smestadbanen]]. Majorstuen var endepunkt inntil 1928, da [[Undergrunnsbanen]], tunnelstrekningen Majorstuen–[[Valkyrie plass]]–[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] ble tatt i bruk. Banen ble forlenget til [[Røa (strøk)|Røa]] 1935, først med dobbeltspor kun til [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]], fra 1938/39 med dobbeltspor helt opp. Samtidig ble tunnelen under [[Sørkedalsveien]] med [[Volvat (strøk)|Volvat]] stasjon anlagt. Under krigen var det planer om forlengelse til teglverkstomten på på vestsiden av [[Lysakerelva]], men grunnet materialmangel ble traseen vestover fra Røa bare planert og ikke ferdigstilt. I 1948 kunne banen åpnes til Grini, i 1951 til til Lijordet og i 1972 til Østerås. Inntil 1975 var banen en del av [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanens]] linjenett. Tunnelstrekningen [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]–Stortinget ble åpnet i 1987. | Strekningen [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]–[[Smestad (strøk)|Smestad]] ble åpnet 1912; den gang kalt [[Smestadbanen]]. Majorstuen var endepunkt inntil 1928, da [[Undergrunnsbanen]], tunnelstrekningen Majorstuen–[[Valkyrie plass]]–[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] ble tatt i bruk. Banen ble forlenget til [[Røa (strøk)|Røa]] 1935, først med dobbeltspor kun til [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]], fra 1938/39 med dobbeltspor helt opp. Samtidig ble tunnelen under [[Sørkedalsveien]] med [[Volvat (strøk)|Volvat]] stasjon anlagt. Under krigen var det planer om forlengelse til teglverkstomten på på vestsiden av [[Lysakerelva]], men grunnet materialmangel ble traseen vestover fra Røa bare planert og ikke ferdigstilt. I 1948 kunne banen åpnes til Grini, i 1951 til til Lijordet og i 1972 til Østerås. Inntil 1975 var banen en del av [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanens]] linjenett. Tunnelstrekningen [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]–Stortinget ble åpnet i 1987. | ||
| − | + | Ved fremføringen av banen til Makrellbekken og videre til Røa i 1930-årene, ble det på begge disse stasjonene oppført aviskiosker kombinert med leskur, på Røa som del av et bolighus. I midten av 1950-årene fikk også stasjonene Holmen, Hovseter og Ekraveien Narvesenkiosker kombinert med leskur, disse var tegnet av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. | |
Banen ble utbedret til T-banestandard i 1995, da også stasjonene [[Volvat (strøk)|Volvat]], [[Heggeli (strøk)|Heggeli]], [[Sørbyhaugen (strøk)|Sørbyhaugen]], [[Huseby skole]] og Grini ble nedlagt (Volvat var fortsatt stasjon på [[Kolsåsbanen]] til 1997). I forbindelse med omleggingen ble det laget planfrie kryss ved Makrellbekken og Hovseter. De gamle aviskioskene var revet, bortset fra den på Røa som ble nedlagt ved flyttingen av stasjonen til østsiden av Vækerøveien, men på Hovseter ble det oppført en ny på broen over banen. Etter Sporveiens overtakelse fikk Røabanen linjenummer 83. Dette ble senere endret til 16. Etter at pendeldriften startet, har Røabanen blitt betjent av linje 2 Østerås–Ellingsrudåsen. | Banen ble utbedret til T-banestandard i 1995, da også stasjonene [[Volvat (strøk)|Volvat]], [[Heggeli (strøk)|Heggeli]], [[Sørbyhaugen (strøk)|Sørbyhaugen]], [[Huseby skole]] og Grini ble nedlagt (Volvat var fortsatt stasjon på [[Kolsåsbanen]] til 1997). I forbindelse med omleggingen ble det laget planfrie kryss ved Makrellbekken og Hovseter. De gamle aviskioskene var revet, bortset fra den på Røa som ble nedlagt ved flyttingen av stasjonen til østsiden av Vækerøveien, men på Hovseter ble det oppført en ny på broen over banen. Etter Sporveiens overtakelse fikk Røabanen linjenummer 83. Dette ble senere endret til 16. Etter at pendeldriften startet, har Røabanen blitt betjent av linje 2 Østerås–Ellingsrudåsen. | ||
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | ||
Revisjonen fra 13. mar. 2020 kl. 12:42
Røabanen, forstadsbane fra Stortinget til Østerås i Bærum. Bygrensen krysses ved Ekraveien stasjon (Lysakerelva). Strekningen fra Stortinget til Østerås er 10,25 km lang og har fra 1995 13 stasjoner, herav tre i Bærum. Fra 1995 del av T-banenettet linje 2 (Østerås–Ellingsrudåsen).
Strekningen Majorstuen–Smestad ble åpnet 1912; den gang kalt Smestadbanen. Majorstuen var endepunkt inntil 1928, da Undergrunnsbanen, tunnelstrekningen Majorstuen–Valkyrie plass–Nationaltheatret ble tatt i bruk. Banen ble forlenget til Røa 1935, først med dobbeltspor kun til Makrellbekken, fra 1938/39 med dobbeltspor helt opp. Samtidig ble tunnelen under Sørkedalsveien med Volvat stasjon anlagt. Under krigen var det planer om forlengelse til teglverkstomten på på vestsiden av Lysakerelva, men grunnet materialmangel ble traseen vestover fra Røa bare planert og ikke ferdigstilt. I 1948 kunne banen åpnes til Grini, i 1951 til til Lijordet og i 1972 til Østerås. Inntil 1975 var banen en del av A/S Holmenkolbanens linjenett. Tunnelstrekningen Nationaltheatret–Stortinget ble åpnet i 1987.
Ved fremføringen av banen til Makrellbekken og videre til Røa i 1930-årene, ble det på begge disse stasjonene oppført aviskiosker kombinert med leskur, på Røa som del av et bolighus. I midten av 1950-årene fikk også stasjonene Holmen, Hovseter og Ekraveien Narvesenkiosker kombinert med leskur, disse var tegnet av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik.
Banen ble utbedret til T-banestandard i 1995, da også stasjonene Volvat, Heggeli, Sørbyhaugen, Huseby skole og Grini ble nedlagt (Volvat var fortsatt stasjon på Kolsåsbanen til 1997). I forbindelse med omleggingen ble det laget planfrie kryss ved Makrellbekken og Hovseter. De gamle aviskioskene var revet, bortset fra den på Røa som ble nedlagt ved flyttingen av stasjonen til østsiden av Vækerøveien, men på Hovseter ble det oppført en ny på broen over banen. Etter Sporveiens overtakelse fikk Røabanen linjenummer 83. Dette ble senere endret til 16. Etter at pendeldriften startet, har Røabanen blitt betjent av linje 2 Østerås–Ellingsrudåsen.