Forskjell mellom versjoner av «Urtegata»

Linje 21: Linje 21:
 
'''46.''' Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for [[USBL]] i samarbeid med [[Oslo Byfornyelse A/S|Oslo Byfornyelse]] 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).
 
'''46.''' Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for [[USBL]] i samarbeid med [[Oslo Byfornyelse A/S|Oslo Byfornyelse]] 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).
  
'''50.''' Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla [[Botanisk hage og museum|Botanisk hage]]. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85.   
+
'''50.''' Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla [[Botanisk hage og museum|Botanisk hage]]. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85 i forbindelse med anlegg av parken [[Gartnerløkka]] i bakken fra huset opp mot [[Sørligata]].   
  
  [[Kategori:Gater]]
+
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]

Revisjonen fra 23. jun. 2019 kl. 19:19

Urtegata, Grønland, bydel Gamle Oslo, fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt 1866, sannsynligvis etter gartner Julius Siebkes hage, som gaten endte ved (nr. 50).

Bygninger m.m.:

9. Moestuegården, kontorbygning med diverse virksomheter, bl.a. hovedkontoret til Securitas, Mediehuset Nettavisen og Næringslivsavisen NA24. Eiendommen ble 1914 kjøpt av Emil Moestue, som året før hadde kjøpt den tilstøtende eiendommen Norbygata 12/14/16.

11. Moské eid og drevet av den muslimske organisasjonen Jamaat e-Ahl-e Sunnat.

18. Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en moderne boligblokk. I denne leiegården bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Schimberg (f. 1888). Han var tidligere skredder, invalid og ble understøttet av Det Mosaiske Trossamfund. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.

24–26. Stor boligblokk i modernistisk stil, oppført for Oslo Byfornyelse A/S 1989. Hjørnebygning som vender mot tre gater.

29. Her lå fra 1890 fransiskanernes og Elisabeth-søstrenes katolske menighetssenter. Et eget kapell ble reist i bakgården 1896 (ark. Ole Sverre). Husene ble revet etter at fransiskanernes nye kirke ble reist på Enerhaugen i 1960-årene (St. Hallvard kirke og kloster).

På naboeiendommen, nr. 31, lå det katolske aldershjemmet, Elisabethhjemmet (1902, ark. Ole Sverre), til det ble flyttet til Nordstrand ca. 1965 (Munkerudveien 52); senere drev den katolske hjelporganisasjonen Caritas hospits i bygningen til 1983. Senere ombygd til små boliger/hybler, i alt 57 boenheter. Bygningen ble rammet av en dramatisk og tragisk brann i desember 2008, da seks mennesker omkom.

32. Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbejderes Byggeforening (ark. J. Foseid). Bygningen hadde fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treroms leiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toroms mot Friis’ gate og ettroms mot bakgården. Renovert 1983.

36. Leiegård i 4 etasjer i upusset tegl, den første «Gråbeingården» i Oslo, oppført 1885–86 av murmester Ole Olsen; renovert av Selskapet for innvandrerboliger 1980 og utbedret til tilnærmet 30-årsstandard; antall leiligheter redusert fra 53 til 32. Denne gården skal ha vært modell for «Ulvehiet» i Oskar Braatens roman av samme navn. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

46. Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).

50. Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla Botanisk hage. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85 i forbindelse med anlegg av parken Gartnerløkka i bakken fra huset opp mot Sørligata.