Forskjell mellom versjoner av «Voldsløkka»

Nåværende revisjon fra 3. jul. 2023 kl. 16:45

Voldsløkka, Bydel Sagene og Nordre Aker, friareal og idrettsanlegg mellom Uelands gate og Tåsenveien, Biskop Heuchs vei, Bergensgata og Stavangergata.

Historikk

I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av Bjølsen gård; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en arklåve, som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på Ekeberg. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. Nordre Gravlund er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra Grefsen til Bestun. Planen, som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.

De første tre idrettsbanene, kalt øvelsesplass, ble anlagt av kommunen i 1936/37.

Voldsløkka idrettsplass

ved Stavangergata–Uelands gate er et stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid blant annet hjemmebane for Skeid. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball, en ballbinge og landhockeybane nordøst for skatehallen, der det før var fotballbane. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget.

Anlegget brukes også som konsertarena. I 2017 spilte Marcus & Martinus her. I 2018 spilte Eminem for 55 000 tilskuere i en av de største konserter som er blitt avholdt i Oslo, og i 2023 var det til sammen rundt 100 000 tilskuere på to konserter med Bruce Springsteen & The E Street Band.

Oslo Skatehall

er en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget, som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot Stavangergata har en dekorasjon som refererer til det norske totalforbudet mot rullebrett i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett/skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.

Krigsårene

Før krigen gikk Uelands gate ikke lenger enn til Gråbeinsletta og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom, øst for Nordre gravlund. Da var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der Voldsløkka borettslag ble bygd etter krigen. Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene ved Tåsenveien, og en ved Stavangergata, sør for Margarinfabrikken Norge. Leirene ble kalt Kongsvingergata leir og Stavangergata leir. Det er ingen spor igjen av disse leirene.

Voldsløkka borettslag

tilhører OBOS og utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for Moløkken, avgrenset av Uelands gate, Mogata, Stavangergata og Kongsvingergata, oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Voldsløkka''', [[Sagene (bydel)|Bydel Sagene]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker,]] friareal og idrettsanlegg mellom [[Uelands gate]] og [[Tåsenveien]], [[Biskop Heuchs vei]], [[Bergensgata]] og [[Stavangergata]].
-''Historikk.'' I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av [[Bjølsen (gård)|Bjølsen gård]]; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en [[Arklåve]], som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. [[Nordre gravlund|Nordre Gravlund]] er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. ''Nødsbarakkene'', de såkalte ''Arctander-brakkene'', ble reist på Voldsløkka 1911–12. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Bestun stasjon|Bestun]]. Planen som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.
+==== Historikk ====
+I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av [[Bjølsen (gård)|Bjølsen gård]]; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en [[arklåve]], som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. [[Nordre gravlund|Nordre Gravlund]] er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Bestun stasjon|Bestun]]. Planen, som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.
-''Voldsløkka idrettsplass'', [[Stavangergata]]–[[Uelands gate]], stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid  bl.a. hjemmebane for [[Skeid]]. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball og en ballbinge. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget.
+De første tre idrettsbanene, kalt øvelsesplass, ble anlagt av kommunen i 1936/37.
-''Oslo Skatehall,'' en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot [[Stavangergata]] har en dekorasjon, som refererer til det norske totalforbudet mot skating i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.
+====Voldsløkka idrettsplass ====
+ved [[Stavangergata]]–[[Uelands gate]] er et stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid blant annet hjemmebane for [[Skeid]]. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball, en ballbinge og landhockeybane nordøst for skatehallen, der det før var fotballbane. [[Sagene Idrettsforening|Sagene IF]] har driftsansvar for deler av anlegget.
-''Krigsårene.'' Før krigen, da [[Uelands gate]] ikke gikk lenger enn til [[Gråbeinsletta]] og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom øst for [[Nordre gravlund]], var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der ''Voldsløkka borettslag'' ble bygd etter krigen. Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene ved [[Tåsenveien]], og en ved [[Stavangergata]], sør for ''Margarinfabrikken Norge''.
+Anlegget brukes også som konsertarena. I 2017 spilte Marcus & Martinus her. I 2018 spilte Eminem for 55 000 tilskuere i en av de største konserter som er blitt avholdt i Oslo, og i 2023 var det til sammen rundt 100 000 tilskuere på to konserter med Bruce Springsteen & The E Street Band.
-På den nordligste av de to fotballbanene, der nå de to bandybanene ligger, anla tyskerne en ganske stor brakkeleir som de kalte ''Kongsvingergata leir'''''.''' Hverken [[Uelands gate]], [[Jutulveien]] eller [[Stavangergata]] var den gang ført frem til krysset der de nå møtes, men det kan synes som om tyskerne førte [[Kongsvingergata]] frem mot leiren de anla og derfor kalte den ''Lager Kongsvingergate''. Den bestod av seks stallbrakker, en vanlig brakke, en garasjebrakke og en vaktstue. Hester var fortsatt et viktig transportmiddel, blant annet av kanoner og annet militært materiell. Leiren hadde også en fangedel for sovjetiske krigsfanger. Leiren ble revet kort etter krigen og fotballbanen istandsatt.
+====Oslo Skatehall ====
+er en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget, som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot [[Stavangergata]] har en dekorasjon som refererer til det norske totalforbudet mot rullebrett i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett/skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.
-Ved Stavangergata 40, der det nå liggeret stort barnehagebygg fra 2011, like sør for den gamle ''Margarinfabrikken Norge'' fra 1927, som nå også er blitt gjort om til barnehage, anla tyskernes ''Marine Ausrüstungsstelle Oslo'' en liten leir''',''' ''Stavangergata leir''.  Den bestod av fire brakker rundt en åpen plass og en vaktstue ved inngangen fra veien. Restene av denne leiren ble revet i forbindelse med byggingen av det nye, store barnehagebygget.
+====Krigsårene ====
+Før krigen gikk [[Uelands gate]] ikke lenger enn til [[Gråbeinsletta]] og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom, øst for [[Nordre gravlund]]. Da var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der ''Voldsløkka borettslag'' ble bygd etter krigen. Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene ved [[Tåsenveien]], og en ved [[Stavangergata]], sør for Margarinfabrikken Norge. Leirene ble kalt [[Kongsvingergata leir]] og [[Stavangergata leir]]. Det er ingen spor igjen av disse leirene.
-''Voldsløkka borettslag.'' Borettslaget, som tilhører OBOS, utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for [[Moløkken]], avgrenset av [[Uelands gate]], [[Mogata]], [[Stavangergata]] og [[Kongsvingergata]], oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.
+====Voldsløkka borettslag ====
+tilhører [[OBOS]] og utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for [[Moløkken]], avgrenset av [[Uelands gate]], [[Mogata]], [[Stavangergata]] og [[Kongsvingergata]], oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.
-== Referanser i denne artikkelen ==
-[[Arklåve]]
-== Referanser til denne artikkelen ==
-[[Arklåve]], [[Bjølsen dppage2]], [[Kongsvingergata]], [[Mogata]], [[Moløkken]], [[Stavangergata]], [[Uelands gate]]
 [[Kategori:Idrettsanlegg]]
 [[Kategori:Friområde]]
 [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 [[Kategori:Borettslag]]
-[[Kategori:Militære anlegg]]
+[[Kategori:Bydel Sagene]]
+[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]