Privatskoler
Privatskoler, skoler eid og drevet av private, som regel ut fra pedagogiske, religiøse eller økonomiske interesser, som et alternativ til det offentlige skoleverket. De mest kjente nåværende er Kristelig Gymnasium (opprettet 1913), tre Steinerskoler, bl.a. Rudolf Steinerskolen (1926) og to Montessoriskoler, bl.a. Oslo Montessori Skole (1990). Disse skolene drives med en stor grad av offentlig støtte, og kan sees som et supplement til den offentlige skolen. Det finnes også en rekke videregående skoler og fag- og handelsskoler på videregående trinn.
Tidligere ble private skoler etablert og drevet i konkurranse med det offentlige skoleverket. I løpet av 1800-tallet ble det opprettet en rekke privatskoler både på begynnertrinnet og det videregående trinnet. Mange av de private skolene på barnetrinnet hadde preg av å være «forskoler» for bestemte videregående skoler, og var ikke preget av reformpedagogiske ideer. Flere av de videregående skolene tilførte derimot skoleverket nye impulser. Det var f.eks. en som både pedagogisk og organisatorisk ville bygge på folkeskolen som «forskole», nemlig Peter Qvams Middelskole fra 1884, Denne skolen kan sees som en forløper for enhetsskoleordningen.
Tiden fra 1890 og frem til slutten av den første verdenskrig var privatskolenes «gullalder», og de var dominerende innen byens undervisning på de høyere skoletrinnene. De viktigste privatskolene var i 1913 Aars & Voss, Frogner, Halling og Vestheim, som alle hadde artiumsrett, Olaf Bergs, Berles, Frk. Bonnevies, Nissens og Vestheim pikeskoler, St. Hanshaugens og Ragna Nielsens skole. I tillegg ble Kristelig Gymnasium etablert dette året. Dyrtiden under den første verdenskrig førte til økonomiske problemer for privatskolene da prisene steg kraftig, mens lønningene for folk på fast gasje stod stille. I tidsrommet 1917–19 måtte de aller fleste privatskolene derfor innstille virksomheten. Kommunen kjøpte flere av de største, bl.a. Aars & Voss, Frogner, Vestheim, Berle og Nissen. Etter 1920 var det bare et fåtall private skoler igjen.
Privatskoler har i nyere tid hatt et dårlig ord på seg grunnet frykt for at man skulle få overklasse- og eller eliteskoler. Bortsett fra Steinerskolen, enkelte kirkesamfunnsskoler og i de senere år Montessoriskolen, har det ikke vært privatskoler på barnetrinnet. Når det gjelder skoler på høyere nivåer, var det, særlig etter den annen verdenskrig, en rekke realskole- og/eller artiumskurs hvor elevene måtte gå opp til eksamen som privatister. Et nytt pedagogisk alternativ var Forsøksgymnaset, som startet som privat skole 1967 med delvis offentlig støtte. Senere fikk skolen støtte på linje med de andre videregående skolene i Oslo, uten å tape sitt særpreg.
I perioden 2003–07 ble begrepet friskoler benyttet om privatskoler med statsstøtte. Etter en lovendring ble kravet til pedagogiske eller religiøse formål for å få statstøtte fjernet, og en rekke nye privatskoler på videregående nivå ble startet i Oslo, under navnet friskoler. I denne perioden omfattet begrepet privatskoler bare skoler uten statsstøtte der elevene kan følge kurs for så å gå opp til privatisteksamen. Den nåværende privatskoleloven trådte i kraft 2007. I dag omfatter begrepet både skoler med og uten statstøtte
De fleste skolene har egne artikler i leksikonet.