Åkebergveien

Åkebergveien, Grønland, bydel Gamle Oslo, fra Grønlandsleiret til St. Halvards gate. Gammel gate, navn fra før byutvidelsen 1857 etter løkken Åkeberg. Frem til slutten av 1950-årene gikk gaten kun fra Borggata til Galgeberg, men i forbindelse med saneringen av Enerhaugen ble gateløpet forlenget frem til Grønlandsleiret. Ved dette forsvant Enerhaugplassen, den nedre delen av Enerhauggata og en husrekke langs Grønlandsleiret.

Bygninger m.m.:

11. Opprinnelig Christiania Aktie-Øl-Bryggeri, bygd om til Oslo kretsfengsel 1933, på folkemunne kalt «Bayer’n». Opprinnelig Frydendal løkke. Nå Grønland voksenopplæringssenter.

Fengselet ble under krigen også brukt av tyskerne som fengsel for politiske fanger med korte dommer fra tysk politirett. 30. januar 1942 ble hjemmefrontmannen Didrik «Dixe» Cappelen, som risikerte dødsdom, hentet ut i en frekk befrielsesaksjon. Hjemmefrontmannen Arne Qvenild, som snakket flytende tysk og var utkledd som gestapist, klarte med sin autoritære fremtreden å bløffe fangevokterne til å la Cappelen bli med til «nye forhør på Victoria terrasse». Sjåfør i fluktbilen var Kristian Aubert. Han ble noen uker senere arrestert og torturert i hjel av tyskerne på Grini.

16. Her lå tidligere Lilleenga løkke.

20. Her lå tidligere Sommerro løkke.

23. Åkeberg barnehage, opprinnelig bygd som bolig for enkefru Thora Roscher 1877 (ark. Jacob Wilhelm Nordan). Overtatt av Nasjonalforeningen mot tuberkulose i 1921 til bruk som barnehjem. Om- og påbygd med en ny fløy 1928 (ark. Henrik Nissen).

28b. Moské drevet av World Islamic Mission, oppført 1995. Tegnet av arkitekt Egil Wæhle. Opprinnelig Sommerfryd løkke. – 30. Treetasjes gård fra annen halvdel av 1800-tallet. Her startet Kristiania Kooperative Selskab en filial i 1895, fra 1896 Aakebergveien Kooperative Selskab, et selvstendig foretak frem til sammenslutningen i Kristiania Samvirkelag 1916.

36. Her lå tidligere løkken Sørinelyst.

50. Arbeiderbolig, oppført av Kristiania kommune 1902 (ark. Henrik Nissen) med nesten 80 ettroms leiligheter med kjøkken. En av to første kommunale leiegårder i Kristiania (den andre på Sagene). Dette var den første arbeiderbolig med innlagt vannklosett (på trappereposene); pga. brannforskriftenes krav om to utganger fra hver leilighet fikk gården hele 12 trapper. Dette førte til høye omkostninger og ti års stans i den videre kommunale boligbyggingen. Utbedret til 30-årsstandard 1982 (ark. Alf Bastiansen), da også deler av loftet ble innredet til boliger. Antall leiligheter redusert til 47.

56. Oppført 1938 som Østkantens Folkets Hus, her lå bl.a. Jarlen kino. 1996 kjøpt av et eiendomselskap og ombygd til boliger 1999.

62. Enetasjes trehus fra ca. 1860.