Forskjell mellom versjoner av «Akersbanerne»
(Created page with "A/S, kommunalt aksjeselskap, stiftet 1917 for anlegg og drift av forstadsbaner mellom Kristiania og Aker. På det tidspunkt var allerede flere private aksjeselskaper i gang m...") |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | A/S, kommunalt aksjeselskap, stiftet 1917 for anlegg og drift av forstadsbaner mellom Kristiania og Aker. På det tidspunkt var allerede flere private aksjeselskaper i gang med drift eller planlegging av forstadsbaner i Aker: Holmenkollbanen (åpnet 1898), Smestadbanen (åpnet 1912), Ekebergbanen (åpnet 1917) og Lilleakerbanen (åpnet 1919). Gjennom det nye selskapet ønsket Aker kommune selv å ta hånd om all videre banebygging og -drift i kommunen i overensstemmelse med de planene som Sporveiskomitéen for Kristiania og Aker la frem på denne tiden. | + | '''Akersbanerne A/S''', kommunalt aksjeselskap, stiftet 1917 for anlegg og drift av forstadsbaner mellom Kristiania og Aker. På det tidspunkt var allerede flere private aksjeselskaper i gang med drift eller planlegging av forstadsbaner i Aker: [[Holmenkollbanen]] (åpnet 1898), [[Smestadbanen]] (åpnet 1912), [[Ekebergbanen]] (åpnet 1917) og [[Lilleakerbanen]] (åpnet 1919). Gjennom det nye selskapet ønsket Aker kommune selv å ta hånd om all videre banebygging og -drift i kommunen i overensstemmelse med de planene som Sporveiskomitéen for Kristiania og Aker la frem på denne tiden. |
| − | I 1922 gikk A/S Akersbanerne i gang med anlegg av to forstadsbaner: [[Sognsvannsbanen]] og [[Østensjøbanen]]. Østensjøbanen var ferdig til Bryn i 1923, men ble i første omgang trafikkert med bytrikker. Da banen ble ferdig til Oppsal i 1926, fikk selskapet egen vognpark og vognhall på Helsfyr. Selskapet klarte imidlertid ikke å komme til enighet med AS Oslo Sporveier om trafikkeringsrett, så Østensjøbanen ble i første omgang kun gående mellom Etterstad og Oppsal, slik at de reisende måtte bytte på Etterstad for å komme til og fra byen. Etter en streik i 1924 ble arbeidene med Sognsvannsbanen innstilt i hele 9 år; først i 1933 kom anleggsarbeidene i gang igjen. Nå engasjerte A/S Akersbanerne seg også i forlengelse av Smestadbanen til Makrellbekken. Sognsvannsbanen var klar for åpning 10. okt. 1934. Etter en reorganisering av A/S Holmenkolbanen i 1933, som gav Aker kommune avgjørende innflytelse over dette selskapet, mistet A/S Akersbanerne mye av sin betydning, og driften av Sognsvannsbanen ble fra første dag overlatt til A/S Holmenkolbanen. Det ble også Holmenkolbanen som overtok ansvaret for Smestadbanens forlengelse, som ble besluttet ført helt frem til Røa med én gang. Banen til Røa ble åpnet i januar 1935 og fikk samtidig navnet [[Røabanen]]. Driften av Østensjøbanen ble fra januar 1937 overlatt A/S Bærumsbanen. A/S Akersbanerne opphørte formelt som selskap ved sammenslutningen mellom Aker og Oslo i 1948. | + | I 1922 gikk A/S Akersbanerne i gang med anlegg av to forstadsbaner: [[Sognsvannsbanen]] og [[Østensjøbanen]]. Østensjøbanen var ferdig til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923, men ble i første omgang trafikkert med bytrikker. Da banen ble ferdig til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926, fikk selskapet egen vognpark og vognhall på [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Selskapet klarte imidlertid ikke å komme til enighet med [[Oslo Sporveier|AS Oslo Sporveier]] om trafikkeringsrett, så Østensjøbanen ble i første omgang kun gående mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], slik at de reisende måtte bytte på Etterstad for å komme til og fra byen. Etter en streik i 1924 ble arbeidene med [[Sognsvannsbanen]] innstilt i hele 9 år; først i 1933 kom anleggsarbeidene i gang igjen. Nå engasjerte A/S Akersbanerne seg også i forlengelse av Smestadbanen til [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]]. Sognsvannsbanen var klar for åpning 10. okt. 1934. Etter en reorganisering av [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanen]] i 1933, som gav Aker kommune avgjørende innflytelse over dette selskapet, mistet A/S Akersbanerne mye av sin betydning, og driften av Sognsvannsbanen ble fra første dag overlatt til A/S Holmenkolbanen. Det ble også Holmenkolbanen som overtok ansvaret for Smestadbanens forlengelse, som ble besluttet ført helt frem til [[Røa (strøk)|Røa]] med én gang. Banen til Røa ble åpnet i januar 1935 og fikk samtidig navnet [[Røabanen]]. Driften av Østensjøbanen ble fra januar 1937 overlatt [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]]. A/S Akersbanerne opphørte formelt som selskap ved sammenslutningen mellom Aker og Oslo i 1948. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Forstadsbaner]] | [[Forstadsbaner]] | ||
| + | [[Category:Transportbedrifter]] | ||
Nåværende revisjon fra 28. sep. 2018 kl. 09:01
Akersbanerne A/S, kommunalt aksjeselskap, stiftet 1917 for anlegg og drift av forstadsbaner mellom Kristiania og Aker. På det tidspunkt var allerede flere private aksjeselskaper i gang med drift eller planlegging av forstadsbaner i Aker: Holmenkollbanen (åpnet 1898), Smestadbanen (åpnet 1912), Ekebergbanen (åpnet 1917) og Lilleakerbanen (åpnet 1919). Gjennom det nye selskapet ønsket Aker kommune selv å ta hånd om all videre banebygging og -drift i kommunen i overensstemmelse med de planene som Sporveiskomitéen for Kristiania og Aker la frem på denne tiden.
I 1922 gikk A/S Akersbanerne i gang med anlegg av to forstadsbaner: Sognsvannsbanen og Østensjøbanen. Østensjøbanen var ferdig til Bryn i 1923, men ble i første omgang trafikkert med bytrikker. Da banen ble ferdig til Oppsal i 1926, fikk selskapet egen vognpark og vognhall på Helsfyr. Selskapet klarte imidlertid ikke å komme til enighet med AS Oslo Sporveier om trafikkeringsrett, så Østensjøbanen ble i første omgang kun gående mellom Etterstad og Oppsal, slik at de reisende måtte bytte på Etterstad for å komme til og fra byen. Etter en streik i 1924 ble arbeidene med Sognsvannsbanen innstilt i hele 9 år; først i 1933 kom anleggsarbeidene i gang igjen. Nå engasjerte A/S Akersbanerne seg også i forlengelse av Smestadbanen til Makrellbekken. Sognsvannsbanen var klar for åpning 10. okt. 1934. Etter en reorganisering av A/S Holmenkolbanen i 1933, som gav Aker kommune avgjørende innflytelse over dette selskapet, mistet A/S Akersbanerne mye av sin betydning, og driften av Sognsvannsbanen ble fra første dag overlatt til A/S Holmenkolbanen. Det ble også Holmenkolbanen som overtok ansvaret for Smestadbanens forlengelse, som ble besluttet ført helt frem til Røa med én gang. Banen til Røa ble åpnet i januar 1935 og fikk samtidig navnet Røabanen. Driften av Østensjøbanen ble fra januar 1937 overlatt A/S Bærumsbanen. A/S Akersbanerne opphørte formelt som selskap ved sammenslutningen mellom Aker og Oslo i 1948.
Referanser i denne artikkelen
Røabanen, Sognsvannsbanen, Østensjøbanen