Østbanestasjonen

Østbanestasjonen, Oslo Ø, Jernbanetorget 1, Norges tidligere hovedjernbanestasjon. Den første stasjonen ble bygd 1854. Vestbanestasjonen ble bygd 1872. Fra 1980 er Oslo Sentralstasjon sentrum for jernbanetrafikken.

Norge fikk sin første jernbane – Hovedbanen – mellom Christiania og Eidsvoll 1854. Det ble foreslått forskjellige tomter for stasjonen. Noen ville ha den på Youngstorget av hensyn til handelen, andre på Grünerløkka. Det ble også foreslått å legge den ved Vaterlands bru. De fleste mente stasjonen skulle ligge så sentralt og nær havnen som mulig, og den ble lagt på vestsiden av Akerselva, på en tomt tilhørende Christiania Glasmagasin, på hjørnet av Lille Strandgade og Lille Tomtegade (Jernbanegata). Etter konkurranse fikk arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno oppdraget å tegne bygningen. En lang smal bygning, oppført i to etasjer av rød tegl, stod ferdig 1854. Den hadde en åpen buegang langs hele bygningens første etasje. Midt på fasaden var et tårn med ur. Bakenfor lå en lang, lav toghall med overlys og gavl med stort vindu ut mot Jernbanetorget. I 1861 ble buegangen murt igjen.

Da Østfoldbanen skulle føres inn til stasjonen, ble den for liten. Stasjonsanlegget med spor og bygninger ble utvidet 1879–82. Toghallen ble revet. Ved siden av den gamle stasjonsbygningen ble det reist en ny bygning i L-form med fasader mot Jernbanetorget og Havnegata. Mellom denne og den eldste delen ble det reist en ny toghall. Nybygget var tegnet av stadskonduktør G. A. Bull, som la hovedinngangen i forlengelse av Karl Johans gates midtlinje. Stasjonens lokomotivstaller og verksteder ble plassert på østsiden av Akerselva mellom denne og Oslo gate. Senere utvidelser av stasjonen var vesentlig bygging av godshus, skiftestasjon og verksteder utover på Loenga (Sørenga).

I 1938 ble det foreslått at det østre og vestre jernbanenettet skulle knyttes sammen ved en tunnel, og at byens to stasjoner skulle erstattes av en ny sentralstasjon, som ble foreslått plassert ved Østbanestasjonen. En arkitektkonkurranse 1946 ble vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam, hvor programmet forutsatte riving av de gamle stasjonsbygningene. Stortinget vedtok 1962 å realisere planene for en ny stasjon. 1976 vedtok imidlertid bystyret en reguleringsplan som forutsatte en vesentlig del av den gamle stasjonsbygningen bevart.

Krigsårene

Under krigen var Østbanen et viktig sted for propaganda med avreiser og ankomster. Passasjerområdene var i perioder sterkt preget av NS-plakater og slagord. Ved Joseph Goebbels’ oslobesøk 28. november 1940 var toghallen pyntet med store hakekorsbannere, og fasaden mot Jernbanetorget dekorert med girlandere og en transparent med det tyske riksvåpenet. Tyskerne oppførte to ekstra reisegods- og lagerbrakker på stasjonen, samt en garasjebrakke i Nylandsveien.

Om natten 2. februar 1942 ble bygningen utsatt for et bombeanslag utført av Osvald-gruppa i forbindelse med den såkalte statsakten på Akershus, da det var planlagt bespisning for et stort antall hirdmenn i Jernbanerestauranten. Restauranten ble antent og brannen var så kraftig at flammene stod ut av vinduene her og i kontorene i etasjen over. Det ble et langvarig slukningsarbeid som varte til ut på morgensiden. To brannmenn ble røykforgiftet og en person skadet. En tilsvarende bombeaksjon ble utført samtidig på Vestbanestasjonen. Dette var de første sabotasjeaksjonene i Oslo under krigen.

17. juli 1942 kom det første lasarettoget med sårede tyske soldater fra Østfronten. De kom fra Haparanda gjennom Sverige. På Østbanen ble de mottatt av general von Falkenhorst og et hornorkester. Det er anslått at etter hvert ca. 30 000 sårede tyske soldater ble transportert fra Finland gjennom Sverige til krigslasaretter i Norge.

Eter krigen ble det på nordveggen i inngangshallen fra Jernbanetorget satt opp en minnetavle med navnene til jernbanemenn som falt under krigen. På hver side av minnetavlen var det brennende fakler. på den andre veggen var det en minnetavle med navnene til falne i Osvald-gruppa. Disse ble fjernet og replikaer av minnetavlene montert på Osvald-monumentet ute på Jernbanetorget i 2015.

Jernbanetollstedet, nå Toll- og avgiftsdirektoratets bygning, Oslo tollsted, tidligere adresse Tomtebrygga 14, nå Schweigaards gate 15. Denne viktige bygningen ble etter frigjøringen overtatt av mannskaper fra Milorg. På sørsiden av sporområdet lå Jernbaneskolen og de store godshusene med adresse Tomtebrygga 21. Her hadde tyskerne under krigen godsekspedisjon (Weiterleitungsstelle).

Godshusene som lå her, brant ned til grunnen sommeren 1999, Jernbaneskolens bygning ble revet sommeren 2005.

Loenga

Her lå det et eget stasjonsanlegg med plattform for tyske soldater som skulle på perm eller som kom tilbake fra perm. Her var det også en innkvarteringsbrakke kalt Urlauberheim, en latrinebrakke, to lagerhaller og en reisegodsbrakke. Togene som kom og gikk herfra ble kalt Urlauberzüge (Permtog). Etter frigjøringen ble Loenga overtatt av mannskaper fra Milorg.

I 1980 ble Oslotunnelen åpnet og de første lokaltogene begynte å stoppe på Oslo Sentralstasjon, selv om stasjonen på langt nær var ferdig. Først i 1987 ble den høytidelig åpnet. Østbanestasjonen ble gradvis nedlagt som jernbanestasjon 1987–90. Senere ble den bygd om til shoppingsenter, Østbanehallen, med restauranter og butikker, åpnet 1993. 2009 ble bygningen omregulert og ombygd til hotellet Comfort Hotel Grand Central. Nytt butikksenter med kvalitetsbutikker og restauranter åpnet sammen med hotellet 2012. Fra 2013 ble Østbanehallen igjen renovert, og da den ble gjenåpnet i 2015, var det som mathall med en rekke restauranter og spisesteder samt Oslo Visitor Centre.

Østbanestasjonsbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt ved inngangen fra Jernbanetorget.