Forskjell mellom versjoner av «Bunnefjorden»
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bunnefjorden''', arm av indre [[Oslofjorden|Oslofjord]], strekker seg fra Oslo 20 km mot sør mellom Nesodden og | + | '''Bunnefjorden''', arm av indre [[Oslofjorden|Oslofjord]], strekker seg fra Oslo 20 km mot sør mellom Nesodden og Nordre Follo. Fjorden når helt inn i kommunene Frogn og Ås. Den har skålform fra istidens isbreskuring. I middelalderen ble den innerste delen av Bunnefjorden kalt ''Skjáldr,'' muligens av norrønt ''skjá,'' klar, gjennomsiktig. |
| − | I nord finner vi [[Ulvøya]], [[Malmøya|Malmøya,]] [[Langøyene]], [[Ormøya]] og andre mindre øyer. Anlegget av [[Østfoldbanen]], fullført 1879, fremskyndet en omfattende bygging av sommerhus og boliger langs stranden. Også enkelte øyer ble villaområder (Ormøya, Ulvøya). | + | I nord finner vi [[Ulvøya]], [[Malmøya|Malmøya,]] [[Langøyene]], [[Ormøya]] og andre mindre øyer. Anlegget av [[Østfoldbanen]], fullført 1879, fremskyndet en omfattende bygging av sommerhus og boliger langs stranden. Også enkelte øyer ble villaområder (Ormøya, Ulvøya). Midt mellom Hellviktangen på Nesodden og [[Ljan (strøk)|Ljan]], ligger [[Skjærholmene]]''',''' to små holmer, ''Nordre'' og ''Søndre Skjærholmen'', de ligger i Nesodden kommune, men tilhører Oslo kommune. Langs fjorden finnes en lang rekke badeplasser, blant andre Nordstrand bad, [[Katten]], [[Hvervenbukta]] og [[Ingierstrand|Ingierstrand bad]]. I perioden fra 1945 til 1970-årene gjorde forurensingen av Bunnefjorden mange badeplasser lite attraktive. Utbyggingen av [[Bekkelaget renseanlegg|kloakkrenseanlegget på Bekkelaget]] og det nye sentralrenseanlegget påvirket vannkvaliteten i gunstig retning. Det drives også fiske i fjorden. |
| + | |||
| + | Tidligere lå det lille skjæret [[Ringskjæret]] på nordsiden av utløpet til Gjersøelva. Det er nå landfast. | ||
Bunnefjorden var før i tiden vintervei for trafikken mellom Østfold og Oslo. Det var også her svenskekongen Karl 12 kom under fremrykking mot byen 28. mars 1716. Mye av vedforsyningen til byen kom tidligere med prammer fra Nesoddlandet eller trukket over isen vinterstid. | Bunnefjorden var før i tiden vintervei for trafikken mellom Østfold og Oslo. Det var også her svenskekongen Karl 12 kom under fremrykking mot byen 28. mars 1716. Mye av vedforsyningen til byen kom tidligere med prammer fra Nesoddlandet eller trukket over isen vinterstid. | ||
| − | [[Kategori:Fjorden | + | [[Kategori:Fjorden]] |
Nåværende revisjon fra 27. mai 2022 kl. 16:50
Bunnefjorden, arm av indre Oslofjord, strekker seg fra Oslo 20 km mot sør mellom Nesodden og Nordre Follo. Fjorden når helt inn i kommunene Frogn og Ås. Den har skålform fra istidens isbreskuring. I middelalderen ble den innerste delen av Bunnefjorden kalt Skjáldr, muligens av norrønt skjá, klar, gjennomsiktig.
I nord finner vi Ulvøya, Malmøya, Langøyene, Ormøya og andre mindre øyer. Anlegget av Østfoldbanen, fullført 1879, fremskyndet en omfattende bygging av sommerhus og boliger langs stranden. Også enkelte øyer ble villaområder (Ormøya, Ulvøya). Midt mellom Hellviktangen på Nesodden og Ljan, ligger Skjærholmene, to små holmer, Nordre og Søndre Skjærholmen, de ligger i Nesodden kommune, men tilhører Oslo kommune. Langs fjorden finnes en lang rekke badeplasser, blant andre Nordstrand bad, Katten, Hvervenbukta og Ingierstrand bad. I perioden fra 1945 til 1970-årene gjorde forurensingen av Bunnefjorden mange badeplasser lite attraktive. Utbyggingen av kloakkrenseanlegget på Bekkelaget og det nye sentralrenseanlegget påvirket vannkvaliteten i gunstig retning. Det drives også fiske i fjorden.
Tidligere lå det lille skjæret Ringskjæret på nordsiden av utløpet til Gjersøelva. Det er nå landfast.
Bunnefjorden var før i tiden vintervei for trafikken mellom Østfold og Oslo. Det var også her svenskekongen Karl 12 kom under fremrykking mot byen 28. mars 1716. Mye av vedforsyningen til byen kom tidligere med prammer fra Nesoddlandet eller trukket over isen vinterstid.