Forskjell mellom versjoner av «Waldemar Thranes gate»
(16 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
− | '''38.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Fougstads gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i [[Kristian IV’s gate|Kristian IVs gate]] 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn – Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i [[Olaf Schous vei | + | '''8'''. Bygård fra 1956 med seks etasjer. ''Restaurant Schrøder'' flyttet hit fra Torggata 14, mot Arbeidersamfunnets plass, da gården var ny, og drives fortsatt. Maleriene fra gatene rundt i Torggata finnes på veggene og det serveres tradisjonell norsk mat. Schrøder er kjent som romanfiguren Harry Holes stamsted, og en scene i filmen ''Snømannen'' ble spilt inn her i 2016. Jo Nesbø deler ut prisen ''En ålreit fyr / Ei ålreit dame'' i restauranten. Bjørgs Viks far var servitør på Schrøder og i romantrilogien om Elsie Lund er restauranten beskrevet. I den gården som ble revet i 1954 var ''Frk. Glansins Restaurasjon'' i drift fra 1900, og fra 1923 til 1953 drev Hilmar Hansen ''Terrasse-Restauranten''. |
+ | |||
+ | '''38.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Fougstads gate]]. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i [[Kristian IV’s gate|Kristian IVs gate]] 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn – Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i [[Olaf Schous vei]] 17 på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]. Sammen med Bertha og Finn som bodde sammen med ham i Waldemar Thranes gate 38, ble Hans Lauritz Smith deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Det ble også datteren Lea og hennes to barn. Sammen med døtrene og de to barnebarna ble han drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Finn døde i februar 1943. Sønnen Jacob som var gift med en etnisk norsk kvinne, ble internert på Berg frem til freden i 1945. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Hans Lauritz Smith, hans datter Bertha Falck-Ytter og sønnen Finn Smith. | ||
+ | |||
+ | '''42.''' En femetasjes leiegård fra 1904, arkitekt Hans Grønneberg. I en leilighet i fjerde etasje bodde psykologen og pedagogen Helga Eng 1905–32. Et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om henne. | ||
'''47.''' En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot Bjerregaards gate har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i 47c bodde i de første krigsårene den jødiske legen Toni Taube Hirschfeld (f. 1883) som var skilt, her hadde hun også sitt legekontor. Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om henne. | '''47.''' En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot Bjerregaards gate har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i 47c bodde i de første krigsårene den jødiske legen Toni Taube Hirschfeld (f. 1883) som var skilt, her hadde hun også sitt legekontor. Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om henne. | ||
Linje 11: | Linje 15: | ||
'''60.''' En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham. | '''60.''' En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham. | ||
− | '''62'''. En femetasjes leiegård med 60 leiligheter, oppført 1937 (ark. Gunnar Schulz). Under den annen verdenskrig stilte revisor Erling Bergsersen og hans familie leiligheten sin i annen etasje i oppgang F til rådighet for motstandsbevegelsen som dekningssted for motstandsfolk i operativ tjeneste eller folk som var ettersøkt av tyskerne eller Quisling-regimet. Ved inngangen ble et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes | + | '''62'''. En femetasjes leiegård med 60 leiligheter, oppført 1937 (ark. Gunnar Schulz). Under den annen verdenskrig stilte revisor Erling Bergsersen og hans familie leiligheten sin i annen etasje i oppgang F til rådighet for motstandsbevegelsen som dekningssted for motstandsfolk i operativ tjeneste eller folk som var ettersøkt av tyskerne eller Quisling-regimet. Ved inngangen ble et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995. |
+ | |||
+ | '''70'''. Ila pensjonat, oppført 1921 som kommunalt hybelhus for kvinner (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide). En seksetasjes bygning i nordisk nybarokk med halvvalmet mansardtak og vindusarker i de to øverste etasjene. | ||
− | + | I 1940 stilte Oslo kommunes Administrasjonsutvalg pensjonatet til disposisjon for de tyske myndighetene, og det ble deretter brukt som forlegning for tyske soldater. | |
− | + | Her i femte etasje åpnet Nordens første krisesenter for mishandlede og voldtatte kvinner, ''Krisesenteret Camilla'', 2. mai 1978. Dette er markert med et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | |
+ | |||
+ | Fra 2004 lå Café Trappa, et åpent lavterskeltilbud til rusmisbrukere, ut mot Uelands gate, mens pensjonatet var institusjon med døgnplasser for rusmisbrukere. Café Trappa ble lagt ned i 2013, institusjonen i 2015. | ||
+ | |||
+ | Pensjonatet var asylmottak 2016–17. Fra 2018 er det kunstneratelierer her. I første etasje ligger ''Tranen'', som tidligere var Ilastrøkets lokale stamrestaurant. Her underholdt musikeren Arni «Skiffle Joe» Norse (egentlig Arne Trandal, 1925–2016) hver uke fra 1978 til 2012. Etter en tid som restaurant, ble stedet i 2016 omgjort til Åpent Bakeri og pizzarestaurant. | ||
+ | |||
+ | Her ligger også restauranten Bar Amour, som i 2024 fikk en stjerne i Michelin-guiden. | ||
'''72.''' [[Kiellands Hus]], bolig- og forretningsgård med kjøpesenter som også grenser til Uelands gate og [[Kingos gate]], | '''72.''' [[Kiellands Hus]], bolig- og forretningsgård med kjøpesenter som også grenser til Uelands gate og [[Kingos gate]], | ||
− | '''75–77.''' Stor boligblokk oppført 2010 (ark. JM Byggholt), del av boligfeltet [[Waldemars hage]]. | + | '''75.''' Den tidligere adressen til [[Jordan|W. Jordan Børste & Penselfabrik]], nå har fabrikkbygningen adresse [[Darres gate]] 20. |
+ | |||
+ | '''75–77.''' Stor boligblokk oppført 2010 (ark. JM Byggholt), del av boligfeltet [[Waldemars hage]]. Her lå tidligere [[Akerselvens Maskinverksted|A/S Akerselvens Maskinverksted.]] | ||
− | '''86.''' En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, | + | '''86.''' En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, bensinstsjon og Peugeot-verksted i en stor overlyshall i første etasje. Her hadde tyskerne under krigen hovedlager for ''Marine Ausrüstungsstelle Oslo'' i [[Prinsens gate]] 2. Det var lager av maling, såpe, tauverk osv for skip i tysk tjeneste. Bilverkstedet ble flyttet ut. Nå bl.a. treningsstudio. |
'''98.''' En stor femetasjes kontor- og lagerbygning oppført for A/S Sannerbygg i midten av 1960-årene, sammenbygd med nr. 86 (ark. Arne Foss). Bygget er markert med et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] til minne om ''Opera Software'' & ''Trolltech'' som utviklet hver sin «visningsmotor» for nettlesere i perioden 1999–2012. I dag er nesten alle nettlesere, inkludert Chrome, Safari, Opera, Vivaldi og Microsoft, basert på koden som ble startet i dette bygget. | '''98.''' En stor femetasjes kontor- og lagerbygning oppført for A/S Sannerbygg i midten av 1960-årene, sammenbygd med nr. 86 (ark. Arne Foss). Bygget er markert med et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] til minne om ''Opera Software'' & ''Trolltech'' som utviklet hver sin «visningsmotor» for nettlesere i perioden 1999–2012. I dag er nesten alle nettlesere, inkludert Chrome, Safari, Opera, Vivaldi og Microsoft, basert på koden som ble startet i dette bygget. |
Nåværende revisjon fra 18. jun. 2024 kl. 15:23
Waldemar Thranes gate, St. Hanshaugen–Ila–Sagene, går fra Dalsbergstien til Sannerbrua, vestre del (til Uelands gate) er i bydel St. Hanshaugen, mens østlige del danner grense mellom bydel Sagene og bydel Grünerløkka, hovedsakelig leiegårdsbebyggelse. Gaten er oppkalt 1879 etter komponisten Waldemar Thrane (1790–1828), som er mest kjent for syngespillet «Fjeldeventyret» fra 1825. Teksten til syngespillet ble skrevet av Henrik Anker Bjerregaard, og derfor fikk parallellgaten navnet Bjerregaards gate.
Bygninger m.m.:
8. Bygård fra 1956 med seks etasjer. Restaurant Schrøder flyttet hit fra Torggata 14, mot Arbeidersamfunnets plass, da gården var ny, og drives fortsatt. Maleriene fra gatene rundt i Torggata finnes på veggene og det serveres tradisjonell norsk mat. Schrøder er kjent som romanfiguren Harry Holes stamsted, og en scene i filmen Snømannen ble spilt inn her i 2016. Jo Nesbø deler ut prisen En ålreit fyr / Ei ålreit dame i restauranten. Bjørgs Viks far var servitør på Schrøder og i romantrilogien om Elsie Lund er restauranten beskrevet. I den gården som ble revet i 1954 var Frk. Glansins Restaurasjon i drift fra 1900, og fra 1923 til 1953 drev Hilmar Hansen Terrasse-Restauranten.
38. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Fougstads gate. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Hans Lauritz Smith (f. 1877), enkemann etter Sara (f. Oster 1877) som døde i februar 1942. Han hadde fire barn: Jacob (f. 1900) som var salgssjef og bodde i Kristian IVs gate 1, var gift med Magna Rachel Smith Pedersen og hadde to barn, Bertha Falck-Ytter (f. 1904) som var pianistinne og skilt, Finn (f. 1911) som var damefrisør og Lea (f. 1903) som var gift med Markus Rottmann, hadde to barn – Charles (f. 1932) og Fanny (f. 1935) og bodde i Olaf Schous vei 17 på Sinsen. Sammen med Bertha og Finn som bodde sammen med ham i Waldemar Thranes gate 38, ble Hans Lauritz Smith deportert med Donau 26. november 1942. Det ble også datteren Lea og hennes to barn. Sammen med døtrene og de to barnebarna ble han drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Finn døde i februar 1943. Sønnen Jacob som var gift med en etnisk norsk kvinne, ble internert på Berg frem til freden i 1945. Tre snublesteiner er satt ned til minne om Hans Lauritz Smith, hans datter Bertha Falck-Ytter og sønnen Finn Smith.
42. En femetasjes leiegård fra 1904, arkitekt Hans Grønneberg. I en leilighet i fjerde etasje bodde psykologen og pedagogen Helga Eng 1905–32. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om henne.
47. En del av et femetasjes leiegårdskompleks fra 1934, som mot Bjerregaards gate har adresse Bjerregaards gate 56, mot Waldemar Thranes gate numrene 47 og 49. I annen etasje i 47c bodde i de første krigsårene den jødiske legen Toni Taube Hirschfeld (f. 1883) som var skilt, her hadde hun også sitt legekontor. Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om henne.
51. En femetasjes leiegård ved hjørnet av Casparis gate. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske handelsagenten Joseph Siew (f. 1876), gift med Sarah Rebecca (f. Dvorsky 1890). De hadde ingen barn. Siew hadde en periode vært forstander i Det Mosaiske Trossamfund. De ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I denne etasjen bodde også kantor i Det Mosaiske Trossamfund, Abraham Fried (f. 1880), gift med Ida (f. Schneider 1886). De hadde ingen barn. Fried ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og døde i Auschwitz 3. mars. Ida kom seg over til Sverige. Tre snublesteiner er satt ned til minne om de drepte.
60. En seksetasjes funkisleiegård fra 1931 (ark. Gunnar Schultz). Her bodde 1932–62 arbeiderpartipolitikeren og agitatoren Martin Tranmæl (1879–1967). Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.
62. En femetasjes leiegård med 60 leiligheter, oppført 1937 (ark. Gunnar Schulz). Under den annen verdenskrig stilte revisor Erling Bergsersen og hans familie leiligheten sin i annen etasje i oppgang F til rådighet for motstandsbevegelsen som dekningssted for motstandsfolk i operativ tjeneste eller folk som var ettersøkt av tyskerne eller Quisling-regimet. Ved inngangen ble et blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995.
70. Ila pensjonat, oppført 1921 som kommunalt hybelhus for kvinner (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide). En seksetasjes bygning i nordisk nybarokk med halvvalmet mansardtak og vindusarker i de to øverste etasjene.
I 1940 stilte Oslo kommunes Administrasjonsutvalg pensjonatet til disposisjon for de tyske myndighetene, og det ble deretter brukt som forlegning for tyske soldater.
Her i femte etasje åpnet Nordens første krisesenter for mishandlede og voldtatte kvinner, Krisesenteret Camilla, 2. mai 1978. Dette er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Fra 2004 lå Café Trappa, et åpent lavterskeltilbud til rusmisbrukere, ut mot Uelands gate, mens pensjonatet var institusjon med døgnplasser for rusmisbrukere. Café Trappa ble lagt ned i 2013, institusjonen i 2015.
Pensjonatet var asylmottak 2016–17. Fra 2018 er det kunstneratelierer her. I første etasje ligger Tranen, som tidligere var Ilastrøkets lokale stamrestaurant. Her underholdt musikeren Arni «Skiffle Joe» Norse (egentlig Arne Trandal, 1925–2016) hver uke fra 1978 til 2012. Etter en tid som restaurant, ble stedet i 2016 omgjort til Åpent Bakeri og pizzarestaurant.
Her ligger også restauranten Bar Amour, som i 2024 fikk en stjerne i Michelin-guiden.
72. Kiellands Hus, bolig- og forretningsgård med kjøpesenter som også grenser til Uelands gate og Kingos gate,
75. Den tidligere adressen til W. Jordan Børste & Penselfabrik, nå har fabrikkbygningen adresse Darres gate 20.
75–77. Stor boligblokk oppført 2010 (ark. JM Byggholt), del av boligfeltet Waldemars hage. Her lå tidligere A/S Akerselvens Maskinverksted.
86. En stor femetasjes industri- og forretningsgård fra 1939, der det tidligere var fire butikker, bensinstsjon og Peugeot-verksted i en stor overlyshall i første etasje. Her hadde tyskerne under krigen hovedlager for Marine Ausrüstungsstelle Oslo i Prinsens gate 2. Det var lager av maling, såpe, tauverk osv for skip i tysk tjeneste. Bilverkstedet ble flyttet ut. Nå bl.a. treningsstudio.
98. En stor femetasjes kontor- og lagerbygning oppført for A/S Sannerbygg i midten av 1960-årene, sammenbygd med nr. 86 (ark. Arne Foss). Bygget er markert med et blått skilt satt opp av Selskabet for Oslo Byes Vel til minne om Opera Software & Trolltech som utviklet hver sin «visningsmotor» for nettlesere i perioden 1999–2012. I dag er nesten alle nettlesere, inkludert Chrome, Safari, Opera, Vivaldi og Microsoft, basert på koden som ble startet i dette bygget.