Forskjell mellom versjoner av «Nøklevann»

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2021 kl. 07:26

Nøklevann, mellom Korketrekkeren og Sarabråten. Østmarka i Oslo. Foto: Kjetil Ree/Creative Commons

Nøklevann, innsjø i Østmarka, like øst for bebyggelsen på Bøler, 163 moh, 0,8 km². Nøklevann hører til Ljanselvas vassdrag. Viktigste tilløp er Lutvannsbekken fra Lutvann i nord; tilløp også fra Solbergvann i nordvest, Kroktjern/Hauktjern i nordøst og flere småbekker fra åsene sør for vannet. Avløp ved Rustadsaga i sørvest til Skraperudtjern, hvorfra den egentlige Ljanselva renner til Bunnefjorden.

Nøklevann ble sammen med Lutvann kjøpt 1897 for å sikre vannforsyningen i Aker kommune. Regulert 7 m. Demning fra 1899. I fjellet sør for Nøklevann er det sprengt ut store bassenger, som sikrer reservevann. Oppdemmingen medførte at husene på Sarabråten samt plassene Bremsrud og Kattisa sør i vannet etterhvert ble fraflyttet og revet. og det ble innført drikkevannsrestriksjoner. I 1983 ble Nøklevann tatt ut av drikkevannsforsyningen og restriksjonene opphevet, og Nøklevann er nå et svært populært og mye benyttet badevann.

I den nordøstre enden av vannet lå fra 1856 Thomas Heftyes landsted Sarabråten. Hjulbåten «Sara» gikk da i lystfart på vannet, og turveien langs vannet fra Østmarksetra ble anlagt på denne tiden. I den sørvestre enden av vannet lå sagbruket Rustadsaga, nå serveringssted og skiløypesentrum. En rekke skiløyper går over og langs vannet, og veien rundt vannet er en populær turvei. Det er også flere godkjente bålplasser her. Vannet er et populært fiskevann med 11 forskjellige fiskearter.

Navnet kommer muligens av ordet lykill, 'nøkkelen', etter innsjøens form. Navnet kan også komme av det norrøne ordet mikill, 'stor', altså Miklivatn (Storvannet).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+[[Fil:Nøklevann - 2012-08-12 at 13-28-36.jpg|miniatyr|600x600pk|Nøklevann, mellom Korketrekkeren og Sarabråten. Østmarka i Oslo. Foto: Kjetil Ree/Creative Commons]]
 '''Nøklevann''', innsjø i [[Østmarka]], like øst for bebyggelsen på [[Bøler (strøk)|Bøler]], 163 moh, 0,8 km<sup>2</sup>. Nøklevann hører til [[Ljanselva|Ljanselvas]] vassdrag. Viktigste tilløp er [[Lutvannsbekken]] fra [[Lutvann]] i nord; tilløp også fra [[Solbergvannet|Solbergvann]] i nordvest, [[Kroktjern]]/[[Hauktjern]] i nordøst og flere småbekker fra åsene sør for vannet. Avløp ved [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]] i sørvest til [[Skraperudtjern]], hvorfra den egentlige Ljanselva renner til [[Bunnefjorden]].
-Nøklevann ble sammen med Lutvann kjøpt 1897 for å sikre vannforsyningen i Aker kommune. Regulert 7 m. Demning fra 1899.  I fjellet sør for Nøklevann er det sprengt ut store bassenger, som sikrer reservevann. Oppdemmingen medførte at husene på Sarabråten samt plassene Bremserud og [[Kattisa (plass)|Kattisa]] sør i vannet etterhvert ble fraflyttet og revet. og det ble innført drikkevannsrestriksjoner. I 1983 ble Nøklevann tatt ut av drikkevannsforsyningen og restriksjonene opphevet, og Nøklevann er nå et svært populært og mye benyttet badevann.
+Nøklevann ble sammen med Lutvann kjøpt 1897 for å sikre vannforsyningen i Aker kommune. Regulert 7 m. Demning fra 1899.  I fjellet sør for Nøklevann er det sprengt ut store bassenger, som sikrer reservevann. Oppdemmingen medførte at husene på [[Sarabråten]] samt plassene [[Bremsrud]] og [[Kattisa (plass)|Kattisa]] sør i vannet etterhvert ble fraflyttet og revet. og det ble innført drikkevannsrestriksjoner. I 1983 ble Nøklevann tatt ut av drikkevannsforsyningen og restriksjonene opphevet, og Nøklevann er nå et svært populært og mye benyttet badevann.
-I den nordøstre enden av vannet lå fra 1856 Thomas Heftyes landsted [[Sarabråten]]. Hjulbåten «Sara» gikk da i lystfart på vannet, og turveien langs vannet fra [[Østmarkseteren|Østmarksetra]] ble anlagt på denne tiden. I den sørvestre enden av vannet lå sagplassen [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]], nå serveringssted og skiløypesentrum. En rekke skiløyper går over og langs vannet, og veien rundt vannet er en populær turvei. Det er også flere godkjente bålplasser her. Vannet er et populært fiskevann med 11 forskjellige fiskearter.
+I den nordøstre enden av vannet lå fra 1856 Thomas Heftyes landsted [[Sarabråten]]. Hjulbåten «Sara» gikk da i lystfart på vannet, og turveien langs vannet fra [[Østmarkseteren|Østmarksetra]] ble anlagt på denne tiden. I den sørvestre enden av vannet lå sagbruket [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]], nå serveringssted og skiløypesentrum. En rekke skiløyper går over og langs vannet, og veien rundt vannet er en populær turvei. Det er også flere godkjente bålplasser her. Vannet er et populært fiskevann med 11 forskjellige fiskearter.
 ''Navnet'' kommer muligens av ordet ''lykill'', 'nøkkelen', etter innsjøens form. Navnet kan også komme av det norrøne ordet ''mikill,'' 'stor', altså Miklivatn (Storvannet).