Forskjell mellom versjoner av «Bogstadveien»
Linje 25: | Linje 25: | ||
'''27.''' «Balkeslottet» lå i sin tid omtrent ved hjørnet av Industrigata, se [[Balkeby]]. | '''27.''' «Balkeslottet» lå i sin tid omtrent ved hjørnet av Industrigata, se [[Balkeby]]. | ||
− | '''33.''' Her lå tidligere Hegdehaugen brannstasjon. | + | '''33.''' Her lå tidligere [[Hegdehaugen brannstasjon]]. |
'''34'''. En åtteetasjes hybelgård fra 1938. Under krigen ble den rekvirert for innkvartering av mannskaper fra ''Organisation Todt''; frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. I første etasje lå tidligere St. Georg apotek, nå Boots apotek Bogstadveien. | '''34'''. En åtteetasjes hybelgård fra 1938. Under krigen ble den rekvirert for innkvartering av mannskaper fra ''Organisation Todt''; frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. I første etasje lå tidligere St. Georg apotek, nå Boots apotek Bogstadveien. |
Revisjonen fra 22. mar. 2019 kl. 16:20
Bogstadveien, Hegdehaugen–Majorstuen, bydel Frogner, fra Hegdehaugsveien til Sørkedalsveien. Oppkalt 1879 etter gården Bogstad; tidligere kalt Sørkedalsveien. En av hovedgatene i Oslos vestlige bydeler og viktigste butikkstrøk i Indre by vest. Også viktig trafikkåre med trikkelinje siden 1894. Ved Valkyrie plass var det 1928–85 nedgang til stasjonen av samme navn på Holmenkollbanen. Det er sammenhengende butikker på begge sider av veien, særlig kles- og skobutikker. Her er det også flere kafeer og restauranter.
Bygninger m.m.:
1. Forretnings- og boliggård fra 1991 med 50 leiligheter, forretninger i de nederste etasjene (ark. Selvaagbygg A/S). Tidligere gikk hagen til Underhaugsveien 15 helt ned til Bogstadveien. Nytt parkeringshus åpnet 2009 i kjelleren (ark. J. Wang-Norderud).
3–5. Forretnings- og boliggård fra 1918.
9. Forretnings- og boliggård fra 1936 med fasade mot Sporveisgata. Her lå 1937–80 Rosenborg kino, nå treningsstudio, i annen etasje var lokalene til Rosenborg restaurant, nedlagt 1984.
11. En fireetasjes forretningsgård fra 1900 med hjørnetårn med spir. Her startet Johs. Franck sin utstyrs- og manufakturforretning i en del av første etasje 1902. Virksomheten ekspanderte, og i slutten av 1920-årene ble første og annen etasje modernisert og tatt i bruk som butikklokaler. Etter hvert ble Johs. Franck et av byens ledende magasiner på sitt område og overtok med tiden hele gården. 1984 ble gården solgt og senere ominnredet til butikksenter med småbutikker; på ny solgt og ominnredet 2010.
12. På 1800-tallet lå det her en stor villa oppført av hovedarsenalregnskapsfører C. F. Køkeritz; parken strakte seg helt ned til det nåværende hjørnet Bogstadveien/Professor Dahls gate. Bygningen oppført 1887 for Christiania Vestre Arbeidersamfund (ark. Ove Ekman). Her lå 1921–45 Rosenborg Teater. Ominnredning til varehus 2006 (ark. A38 Arkitekter) med ny inngang fra Bogstadveien og tilføyd smalt mellombygg mot naboeiendommen i Hjelms gate. Nå klesforretningen Zara. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Christiania Vestre Arbeidersamfunn.
13. En leiegård fra 1902 (ark. Morten Wagle) på hjørnet av Rosenborggata. Omtrent her lå trevillaen hvor Peter Chr. Asbjørnsen bodde til han døde 1885. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Asbjørnsen.
20. Opprinnelig et hybelhus i åtte etasjer mot Bogstadveien og seks etasjer mot Hjelms gate, oppført 1938. Gyldenløve hotell åpnet her i 1992. På Hjelms gate-siden hadde den tidligere Thors Iskremfabrikk isbar.
Under krigen var Lewis Strand Bilverksted her, et verksted med dieselmotorer som spesialitet. 5. februar 1945 ble verkstedet utsatt for sabotasje av fem mann fra Aks 13000. Biler og utstyr ble ødelagt.
22. Forretnings- og leiegård fra 1931. Her hadde Nils E. Agerup fargehandel, der det også ble solgt sprengstoff, vindusglass og tapeter. I lageret i kjelleren oppbevarte han under krigen stengun-deler for Bror With i Milorg D 13. Fargehandelen ble senere flyttet til Fridtjof Nansens vei, der den var i en del år, før den ble nedlagt i 2018. I de opprinnelige lokalene er det nå en klesforretning.
24–28, 40, 50–66. Husrekken langs Bogstadveiens venstre side er typiske leiegårder fra like før 1900.
27. «Balkeslottet» lå i sin tid omtrent ved hjørnet av Industrigata, se Balkeby.
33. Her lå tidligere Hegdehaugen brannstasjon.
34. En åtteetasjes hybelgård fra 1938. Under krigen ble den rekvirert for innkvartering av mannskaper fra Organisation Todt; frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. I første etasje lå tidligere St. Georg apotek, nå Boots apotek Bogstadveien.
36. På denne tomten lå inntil 1932 et lite trehus der Aasmund Olavsson Vinje bodde som nygift. Nåværende bygg er forretningssenteret Westside, oppført 1986.
37. En treetasjes leiegård fra 1800-tallet, i annen etasje her bodde skøyteløperen Oscar Mathisen. Gården er markert med av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.
49c. Bogstadveiens kapell, i en murgård fra 1899 (ark. Dekkes og Selmer) med forsamlingslokale, oppført for Aker kommune. 1901 overtok Foreningen for Indre Mission i Kristiania forsamlingslokalet, 1909 hele gården. Bygningen tilhører nå Kirkens SOS. Det var også her Kirkelig Kulturverksted startet. Nå bl.a. solstudio.
51. Apoteket Sfinxen, nå Apotek 1 Sfinxen.
54. Her hadde tidligere Baker Hansen bakeri og butikk, nå klesforetning og konorer for Questback AS.
60. Leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet i nyrenessanse med løkkuppel på hjørnet mot Jacob Aalls gate. I 1927 overtok Oslo Samvirkelag aksjemajoriteten i gården, og fra høsten 1931 hadde Oslo Samvirkelag avd. 34 butikk her, nå en Coop marked-butikk.
I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske David Michael Reichmann (f. 1916), gift med Anna Frume (f. Jacubowitz 1910), de hadde en liten sønn, Gerhard Benny (f. 21. mai 1942). David Reichmann drev en frukt- og tobakksforretning i Sørligata 46, like ved Tøyen skole. Her bodde også broren Arne (f. 1922) som var kontorist. Alle fire ble deportert med Donau 26. november 1942. Anna og lille Gerhard ble begge drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David døde 25. februar 1943, Arne 2. mars.
Her bodde også den jødiske skredderen Abel Reiff (f. 1893), gift med Arne og David Reichmanns søster Cecilie (f. 1910) og Leopold Wulff Reiff (f. 1887), også han skredder; han drev eget konfeksjonsverksted i Lørenskog. Også disse tre ble deportert med Donau 26. november 1942. De ble alle drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz. Syv snublesteiner er satt ned til minne om David Michael, Anna Frume, Gerhard Benny og Arne Reichmann, og Abel, Cecilie og Leopold Wulff Reiff.
64. Bygård oppført 1920 (ark. Carl Berner). Her var det tidligere hotel et Comfort-hotell. Nå Jacob Aall Brasserie og Bar i første etasje.
66. Bygård på hjørnet av Kirkeveien, oppført 1898–1900 (ark. Olaf Boye). Her har Restaurant Den Gamle Major holdt til siden 1921 (fra 1999 ombygd til pub). Restauranten var til å begynne med drevet av Oslo Folkerestauranter.
72. Her like ved inngangen til Majorstuen skole lå det tidligere et lite toetasjes trehus. Her var Isberg/Wiik-Hansens bensinstasjon med bil- og motorsykkelverksted, bilrekvisitaforretning og salg av gummi og trekull. 1. februar 1945 utførte åtte mann fra Aks 13000 en sabotasjeaksjon mot stasjonen, der flere av SIPOs peilebiler stod parkert, også disse ble ødelagt.
74. Majorstuen skole. Samme bygning inneholdt tidligere også Bogstadveien skole.
76. VM-paviljongen fra 2011 som opprinnelig stod på Syvende juni-plassen (ark. Snøhetta), flyttet hit etter VM. I paviljongen er nå fritidssklubben Hamna og ungdomsrestauranten Condio.