Forskjell mellom versjoner av «Majorstuen (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Majorstuen aerial 1987.jpg|miniatyr|742x742pk|''Majortuen med stasjonsområdet og Majorstuhuset i midten, Slemdalsveien med Chateau Neuf til venstre og Philips-bygget til høyre fotografert i 1987. - Foto Fjellanger Widerøe / Creative Commons'']]
 
'''Majorstuen''', sogn, bolig-, forretnings- og kontorstrøk nord for [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Homansbyen]], [[Frogner (bydel)|Frogner bydel]]; navn etter løkkehuset [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]].
 
'''Majorstuen''', sogn, bolig-, forretnings- og kontorstrøk nord for [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Homansbyen]], [[Frogner (bydel)|Frogner bydel]]; navn etter løkkehuset [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]].
  

Revisjonen fra 7. sep. 2019 kl. 15:21

Majortuen med stasjonsområdet og Majorstuhuset i midten, Slemdalsveien med Chateau Neuf til venstre og Philips-bygget til høyre fotografert i 1987. - Foto Fjellanger Widerøe / Creative Commons

Majorstuen, sogn, bolig-, forretnings- og kontorstrøk nord for Frogner og Homansbyen, Frogner bydel; navn etter løkkehuset Majorstuen.

Majorstuen stasjonHolmenkollbanen kom i 1898. Fra 1880-årene lå det en sykkelbane på det nåværende stasjonsområdet, hvor Kristiania Bicykleklub holdt sine stevner. I 1894 kom det sporveislinje hit fra Jernbanetorget. De endrede trafikkforhold gjorde 1890-årenes Majorstuen til et interessant byggefelt for entreprenørene. Bebyggelsen vokste først frem sør og nord for Bogstadveien mellom Balkeby, Valkyrie plass og Majorstuen. Deretter bredte den seg fra 1914 langs Kirkeveien. Før dette lå det langs Kirkeveien bare noen få, små hus. Den første alléplantingen hadde Fridtjof Nansens mor og Charlotte Andersen på Tuengen gård sørget for.

Fra slutten av 1920-årene og frem til 1939 kom strøkets tredje store byggeperiode. Majorstuhuset med ny stasjon for Holmenkollbanen (1930–34) kom i forbindelse med åpningen av undergrunnsbanen til Nationaltheatret. Stasjonen ble ombygd 1992, da den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen). Blokkene langs Sørkedalsveien ble bygd i 1930-årene i flukt med stasjonen. Blokkene mellom Marienlyst og Kirkeveien er også fra denne tiden. Prestenes kirke (i dag Majorstuen kirke) ble bygd 1925. Kino-Palæet ble bygd som privat kino 1924 like foran det gamle Philips-bygget i Sørkedalsveien. Det ble senere overtatt av Oslo kommune og revet 1964 for å gi plass til en parkeringsplass. På tomten like ved, Fridtjof Nansens vei 6, bygde et aksjeselskap Colosseum kino. Politihøgskolen holder til i Slemdalsveien 5, i den gamle gardekasernen fra 1904 og et tilbygg fra 1980-årene. Ved siden av ligger Studentersamfundets hus Chateau Neuf og Menighetsfakultetets bygg, reist i 1970-årene. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en brakkeleir med garasjer og verksteder ved sporområdet langs Sørkedalsveien.

De viktigste forretningsgatene på Majorstuen, Bogstadveien og Kirkeveien, byr på et vidt spekter forretninger, og bydelen har en rekke restauranter og kafeer. En av de mest representative boliggatene på Majorstuen er Jacob Aalls gate, som krysser Jessenløkka og løper sammen med Fagerborggata ved Sophus Bugges plass. Bydelen er et av Oslos aller mest attraktive boligområder. Boligkomplekset Nye Major ble oppført 2005–08/09 i Sørkedalsveien. I Vognhall 5, den siste gjenværende av de gamle trikkestallene, ligger Sporveismuseet. Politistasjon opprettet 1974 i Majorstuveien 36, flyttet 1993 til Sørkedalsveien 27.