Dronningens gate

Dronningens gate, Sentrum, fra Grev Wedels plass til Storgata ved Kirkeristen. En tid etter anleggelsen av Christiania var dette fremdeles sjøgrunn. Da området var blitt fylt opp og gjort til gate, var navnet til å begynne med Strandgaden. Det nåværende navnet stammer fra 1700-tallet.

En av de tre byportene i 1600-tallets byvoller, Lille Voldport eller Vaterlands port, lå omtrent ved det nåværende krysset Dronningens gate/Karl Johans gate, og gaten ble kalt Lille Voldportsgade fra ca. 1670 til ut på 1700-tallet. Dronningens gate består fortsatt for en stor del av bygårder fra rundt 1860.

Bygninger m.m.:

3. Bygård oppført 1836–40 for konsul Paul Bertelsen i to etasjer med høy kjeller. Ombygd flere ganger, men har beholdt sin gamle senklassisistiske fasade. 1852 ble eiendommen solgt til skipsreder Mogens Thorsen, etter enda et eierskifte overtok Forsvaret gården, og 1893 flyttet Forsvarsdepartementets arméavdeling inn, og gården ble ombygd til kaserne for 2. akershusiske brigades underoffisersskole. I 1992 ble gården renovert (ark. Niels Torp A/S), og her er nå kontorer (bl.a. Litauens ambassade) og galleri.

4. Her var Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 1993–2012. Det ble i 2012 flyttet til en ny bygning på Tjuvholmen.

6. En åtteetasjes bygård fra 1931, bygd som hospits (Excelsior) med 80 enkeltrom og restaurant i første etasje. Hospitset ble beslaglagt av tyskerne under krigen, og her ble det fra 20. desember 1942 drevet tysk bordell, kalt Mannschaftshaus Sphinx eller bare Haus Sphinx. Det var åpent fra klokken 15-22. Bordellmammaen var tysk, og de 30-40 prostituerte franske, ingen var norske. I alt var det ca. 120 forskjellige jenter som «arbeidet» her i løpet av de to og et halvt årene etablissementet var i drift. Jentene betjente bare tyske menige og underoffiserer, offiserer hadde ikke adgang. Ved frigjøringen ble det funnet store mengder kontanter her.

Senere bl.a. kontorer for Kystdirektoratet.

10-12. En seksetasjes forretningsgård fra 1939 (ark. Paul Thane). I en bygning med adresse nr. 10, som lå her 1709–1938, ble Christiania Adresseblad grunnlagt av boktrykker Christian Schibsted i 1860. Året etter fikk avisen navnet Aftenposten. Avisens trykkeri lå her til 1876. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om grunnleggelsen av Aftenposten.

Her var det under krigen et radiolager; 5. mars 1945 utførte fem mann fra Aks 13000 sabotasje mot lageret, og 2000 radioer ble ødelagt.

15. Hovedpostkontoret. Her hadde også Handelsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer under krigen.

11. Magistratgården.

13. Rosenkrantzgården, en av de eldste bygningene i Christiania, opprinnelig oppført som et enetasjes murhus 1643 for borgermester Hans E. Stockfleth; den hadde navn etter en av eierne på begynnelsen av 1800-tallet, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Gården ble ombygd og påbygd flere ganger, særlig omfattende var ombyggingen etter en brann 1859, da en ny forbygning ble oppført. Fra 1828 til 1870-årene holdt Hotel du Nord, den gang byens største hotell, til her. Ombygd på nytt 1988–90 og fra 1991 kontorer bl.a. for Riksantikvaren.

15. Det tidligere Hovedpostkontoret. Her lå 1714–1918 Generalitetsgården, der Kirkedepartementet og tidligere Katedralskolen holdt til. Skolens aula, der Stortinget holdt sine møter, ble gjenreist på Norsk Folkemuseum.

16. Filmens Hus. Norsk Filminstitutt flyttet hit (fra det gamle Militærhospitalet et steinkast nedenfor) i 1996, og siden har de fleste organisasjoner i norsk filmliv fulgt etter, bl.a. Statens Filmtilsyn, Film & Kino, Norsk Filmforbund, Norsk Filmklubbforbund, Produsentforeningen, Kortfilmfestivalen og Statens Studiesenter for film. Huset rommer også bibliotek og filmmuseum, og de to kinosalene Tancred og Lillebil som blant annet benyttes til cinematekets visninger. Her lå tidligere Thor Olsens gård, se også Thor Olsens gate.

17. Timmgården, forretningsbygg oppført 1870 av grosserer N. H. Preuthun, opprinnelig tre etasjer, påbygd en etasje 1931. Preuthun drev kornforretning og hadde en sikorifabrikk. Timms Reperbane, grunnlagt 1856, hadde administrasjonskontorene sine her, rundt 1914 kjøpte Timms reperbane AS gården, frem til 1960-årene hadde også andre virksomheter kontorer her, bl.a. Skipskontrollen og James Heffermehl spedisjon.

19. Fønix-gården, seksetasjes gård bygd 1923 (ark. Reidar. Arnesen), tidligere Hotell Fønix. Fra begynnelsen av var det bare hotell i de tre øverste etasjene. Den tidligere Postkafeen i første etasje ble åpnet 1924 av Kristine Langslet. I 1934 overtok hun hotellet sammen med datteren Kirsten.

23. Herfra går Frølichpassasjen gjennom kvartalet til Kirkegata 34. – 24. Treetasjes murgård fra ca. 1860, oppført av salmaker P. Bredesen.

25. Treetasjes murgård i senklassisistisk stil fra ca. 1860, oppført for skomakermester Ole Hansen. Butikker (bakeri) og kontorer.

26. Treetasjes forretningsgård fra ca. 1860, oppført for skreddermester A. Eger. Fra slutten av 1960-årene og mange år fremover hadde Landslaget for Norske Ungdomsherberger, senere Norske vandrerhjem kontorer her. I 1820-årene lå Peter Chr. Asbjørnsens barndomshjem her, et miljø han beskrev i fortellingen En aften i nabogården.

27. Basarene.

28. En fireetasjes leiegård med sidebygning og bakbygning rundt gårdsplassen. I en leilighet i annen etasje i gården mot gaten bodde i de første krigsårene den jødiske tredreieren Lesser Rosenblum (f. 1880). Han var skilt og barnløs. I bakbygningen hadde han kunstdreierverksted, der han laget leketøy, forskjellige tresaker, spaserstokker osv. også i store partier. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember.

34. Treetasjes bygård fra 1859, oppført på hjørnet mot Karl Johans gate for farver C. H. Sass. I hjørnebutikken holdt den tradisjonsrike kjøttbutikken Jens C. Johansen til 1930–77, den ble utvidet med fiskeavdeling, og gikk under navnet «Det glade hjørnet».

40. Doblouggården, oppført 1932–33 for Brødrene Dobloug, en buet funksjonalistisk forretningsgård ed hjørnet av Dronningens gate og Biskop Gunnerus’ gate (ark. Rudolf Jacobsen). Under krigen var gården rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som Versorgungslager beim Reichskommissariat (forsyningslager).

Referanser i denne artikkelen

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Basarene, Frølichpassasjen, Generalitetsgården, Hovedpostkontoret, Magistratgården, Thor Olsens gate, Timms Reperbane