Forskjell mellom versjoner av «Smestad stasjon»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Smestad stasjon''', holdeplass på [[Røabanen]] mellom Borgen og [[Makrellbekken stasjon|Makrellbekken]] (og på [[Kolsåsbanen]] mellom [[Borgen (strøk)|Borgen]] og [[Montebello (strøk)|Montebello]]), opprettet som endestasjon på [[Smestadbanen|Smestadbanen]], forstadsbanen mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Smestad (strøk)|Smestad,]] satt i drift av [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanen]] i 1912. Banen som opprinnelig var enkeltsporet, ble forlenget til Røa 1935 og deretter kalt [[Røabanen]]. Samtidig med forlengelsen ble banen gjort dobbeltsporet, ført under [[Ullernchausséen|Ullernchausseen]] via en skjæring frem til Makrellbekken, fire år senere helt opp til [[Røa (strøk)|Røa]]. Mellom Smestad og Borgen lå den gang holdeplassen [[Heggeli (strøk)|Heggeli]], og mellom Smestad og Makrellbekken holdeplassen [[Sørbyhaugen (strøk)|Sørbyhaugen]]; herfra ble [[Kolsåsbanen]] ført vestover i 1942, først til holdeplassen Husebybakken og deretter til Montebello og videre mot Jar i Bærum. | '''Smestad stasjon''', holdeplass på [[Røabanen]] mellom Borgen og [[Makrellbekken stasjon|Makrellbekken]] (og på [[Kolsåsbanen]] mellom [[Borgen (strøk)|Borgen]] og [[Montebello (strøk)|Montebello]]), opprettet som endestasjon på [[Smestadbanen|Smestadbanen]], forstadsbanen mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Smestad (strøk)|Smestad,]] satt i drift av [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanen]] i 1912. Banen som opprinnelig var enkeltsporet, ble forlenget til Røa 1935 og deretter kalt [[Røabanen]]. Samtidig med forlengelsen ble banen gjort dobbeltsporet, ført under [[Ullernchausséen|Ullernchausseen]] via en skjæring frem til Makrellbekken, fire år senere helt opp til [[Røa (strøk)|Røa]]. Mellom Smestad og Borgen lå den gang holdeplassen [[Heggeli (strøk)|Heggeli]], og mellom Smestad og Makrellbekken holdeplassen [[Sørbyhaugen (strøk)|Sørbyhaugen]]; herfra ble [[Kolsåsbanen]] ført vestover i 1942, først til holdeplassen Husebybakken og deretter til Montebello og videre mot Jar i Bærum. | ||
| − | Perrongen på Smestd lå fra begynnelsen av på sørsiden av banen, opprinnelig uten leskur, men oppe ved Ullernchausseen var det en kiosk. Ved utvidelsen av banen til dobbeltspor fikk stasjonen et | + | Perrongen på Smestd lå fra begynnelsen av på sørsiden av banen, opprinnelig uten leskur, men oppe ved Ullernchausseen var det en kiosk. Ved utvidelsen av banen til dobbeltspor fikk stasjonen et funkisleskur av betong ved nedadgående perrong vest for en gangvei over sporene fra [[Hoffsveien]] i retning [[Sørkedalsveien]], arkitekt Kristofer Lange. Ved omlegging til T-banestandard, ble leskuret revet og erstattet av nytt, tegnet av Arne Henriksen. Et av Langes leskur er bevart, men endret, på [[Slemdal stasjon|Slemdal]]. På denne siden, øst for gangveien, ble perrongen for oppovergående spor lagt. I 1995 ble stasjonen omlagt til T-banestandard med overgang mellom de to sidene av banen via en bro langs [[Ring 3]] over sporene. |
[[Kategori:Holdeplasser]] | [[Kategori:Holdeplasser]] | ||
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
Revisjonen fra 16. sep. 2021 kl. 12:39
Smestad stasjon, holdeplass på Røabanen mellom Borgen og Makrellbekken (og på Kolsåsbanen mellom Borgen og Montebello), opprettet som endestasjon på Smestadbanen, forstadsbanen mellom Majorstuen og Smestad, satt i drift av A/S Holmenkolbanen i 1912. Banen som opprinnelig var enkeltsporet, ble forlenget til Røa 1935 og deretter kalt Røabanen. Samtidig med forlengelsen ble banen gjort dobbeltsporet, ført under Ullernchausseen via en skjæring frem til Makrellbekken, fire år senere helt opp til Røa. Mellom Smestad og Borgen lå den gang holdeplassen Heggeli, og mellom Smestad og Makrellbekken holdeplassen Sørbyhaugen; herfra ble Kolsåsbanen ført vestover i 1942, først til holdeplassen Husebybakken og deretter til Montebello og videre mot Jar i Bærum.
Perrongen på Smestd lå fra begynnelsen av på sørsiden av banen, opprinnelig uten leskur, men oppe ved Ullernchausseen var det en kiosk. Ved utvidelsen av banen til dobbeltspor fikk stasjonen et funkisleskur av betong ved nedadgående perrong vest for en gangvei over sporene fra Hoffsveien i retning Sørkedalsveien, arkitekt Kristofer Lange. Ved omlegging til T-banestandard, ble leskuret revet og erstattet av nytt, tegnet av Arne Henriksen. Et av Langes leskur er bevart, men endret, på Slemdal. På denne siden, øst for gangveien, ble perrongen for oppovergående spor lagt. I 1995 ble stasjonen omlagt til T-banestandard med overgang mellom de to sidene av banen via en bro langs Ring 3 over sporene.