Forskjell mellom versjoner av «Sagene (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (bildekred) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | [[Fil:Myraløkka Sagene.JPG|miniatyr|600x600px| | + | [[Fil:Myraløkka Sagene.JPG|miniatyr|600x600px|Myraløkka på Sagene fotografert fra Arendalsgata i 2007. Maridalsveien til høyre i bildet. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]] |
Det meste av Sagene tilhørte [[Nonneseter]] kloster før reformasjonen. Alminnelig bebyggelse kan spores tilbake til 1300- tallet. På 1500-tallet hadde Sagene en befolkning knyttet til sagbruksindustrien. Etter Christianias grunnleggelse forsøkte Kongen og byens myndigheter å få mer bosetning på Sagene. Folk som hadde slått seg ned på [[Grønland (strøk)|Grønland]], nedre [[Vaterland]] og i [[Pipervika]], skulle enten flytte inn i byen under festningen, eller opp til Sagene. Dersom de ikke gjorde det, risikerte de å få husene sine brent. [[Vøyen (gård)|Vøyen gård]] ble utlagt som bymark 1629, og «Byens Grund ved Aggers Sauger» ble stykket opp i løkker. [[Bentse Brug]] ble anlagt i 1687, og industrien vokste utover på 1700-tallet. Virkelig fart i bosetningen på Sagene kom med veksten i den industrielle virksomheten ved Akerselva fra 1840-årene. | Det meste av Sagene tilhørte [[Nonneseter]] kloster før reformasjonen. Alminnelig bebyggelse kan spores tilbake til 1300- tallet. På 1500-tallet hadde Sagene en befolkning knyttet til sagbruksindustrien. Etter Christianias grunnleggelse forsøkte Kongen og byens myndigheter å få mer bosetning på Sagene. Folk som hadde slått seg ned på [[Grønland (strøk)|Grønland]], nedre [[Vaterland]] og i [[Pipervika]], skulle enten flytte inn i byen under festningen, eller opp til Sagene. Dersom de ikke gjorde det, risikerte de å få husene sine brent. [[Vøyen (gård)|Vøyen gård]] ble utlagt som bymark 1629, og «Byens Grund ved Aggers Sauger» ble stykket opp i løkker. [[Bentse Brug]] ble anlagt i 1687, og industrien vokste utover på 1700-tallet. Virkelig fart i bosetningen på Sagene kom med veksten i den industrielle virksomheten ved Akerselva fra 1840-årene. | ||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 20:21
Sagene, sogn, industri- og boligområde. Dette var en tidligere forstad med navn etter rekken av sagbruk på begge sider av Akerselva, som kjennetegnet strøket i eldre tid. Mot øst strakte det gamle Sagene seg fra Vogts gate til Lilleborg skole, mot vest til Lovisenberg, i sør strekker Sagene seg til Sannerbrua. De sentrale delene på vestsiden tilhørte Christianias bymark, mens Schultzehaugen og Bentse ble innlemmet i byen 1859 sammen med østre Sagene. Området på østsiden av Akerselva regnes nå oftest til Torshov. Sagene tilhører Sagene bydel.
Sagene utgjør et eget sogn. kirken ligger i Sagene kirkepark. Foran kirken ligger Gråbeinsletta som også er parkanlegg. Et større parkområde er Myraløkka ved Akerselva. Rundt Vøyenvollen finnes et annet parkanlegg, og ved Arkitekt Rivertz’ plass ligger en mindre idrettsplass. Sagene skole er barneskole. Sognet omfatter også Bjølsen.
Historikk
Det meste av Sagene tilhørte Nonneseter kloster før reformasjonen. Alminnelig bebyggelse kan spores tilbake til 1300- tallet. På 1500-tallet hadde Sagene en befolkning knyttet til sagbruksindustrien. Etter Christianias grunnleggelse forsøkte Kongen og byens myndigheter å få mer bosetning på Sagene. Folk som hadde slått seg ned på Grønland, nedre Vaterland og i Pipervika, skulle enten flytte inn i byen under festningen, eller opp til Sagene. Dersom de ikke gjorde det, risikerte de å få husene sine brent. Vøyen gård ble utlagt som bymark 1629, og «Byens Grund ved Aggers Sauger» ble stykket opp i løkker. Bentse Brug ble anlagt i 1687, og industrien vokste utover på 1700-tallet. Virkelig fart i bosetningen på Sagene kom med veksten i den industrielle virksomheten ved Akerselva fra 1840-årene.
Store deler av Sagene er i dag preget av moderne boligblokker og byfornyelsestiltak. Partier ved Akerselva er ryddet og parkmessig behandlet. Noe av det gamle miljøet er bevart og rehabilitert. Sagene Bevaringsområde, området langs Maridalsveien og Sagveien på strekningen mellom Waldemar Thranes gate og Arendalsgata, med om lag 60 eiendommer, ble rehabilitert og tilbygd med småhus i oppsluttende stil i 1980-årene.