Forskjell mellom versjoner av «Kongens gate»
| Linje 37: | Linje 37: | ||
'''12.''' Femetasjes forretningsgård oppført 1899–1900 for det danske firmaet Moresco, som drev engroshandel i kåper og pelsvarer, og som også hadde verksted i gården (ark. Kristen Rivertz). Gården ble 2023 kjøpt av TONO og planlagt ombygd til «Musikkens hus» med lydstudioer og arrangementsfasiliteter. | '''12.''' Femetasjes forretningsgård oppført 1899–1900 for det danske firmaet Moresco, som drev engroshandel i kåper og pelsvarer, og som også hadde verksted i gården (ark. Kristen Rivertz). Gården ble 2023 kjøpt av TONO og planlagt ombygd til «Musikkens hus» med lydstudioer og arrangementsfasiliteter. | ||
| − | + | [[Fil:Kongens Gate 15.jpg|miniatyr|500x500pk|Kongens gate 15 med blått skilt til minne om Vebjørn Tandberg. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon ]] | |
'''15.''' «Merkurgården», forretningsgård i jernbetong oppført 1931 (ark. Einar Smith og Edgar Smith Berentsen). [[Tandbergs Radiofabrikk]] ble startet her i 1933. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Oslo Byes Vel]] til minne om Vebjørn Tandberg (1904–78), som grunnla bedriften. | '''15.''' «Merkurgården», forretningsgård i jernbetong oppført 1931 (ark. Einar Smith og Edgar Smith Berentsen). [[Tandbergs Radiofabrikk]] ble startet her i 1933. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Oslo Byes Vel]] til minne om Vebjørn Tandberg (1904–78), som grunnla bedriften. | ||
Nåværende revisjon fra 13. nov. 2024 kl. 21:50
Kongens gate, Sentrum, fra Akershusstranda til Stortorvet, har fortsatt det samme navnet som den fikk da Christian 4 anla byen 1624. Gaten gikk opprinnelig fra Store Voldport til Akershus festning og var identisk med den gamle hovedferdselsåre til festningen fra nordøst. Dette gateløpet ble bestemmende for resten av gatenettets retning i Christian 4s by. Kongens gate var hovedadkomstveien til byen og byens mest trafikkerte gate helt opp til 1800-tallet. I 1920-årene ble gatens nedre del ført mellom bastionene ned til Akershusstranda.
Bygninger m.m.:
1. Bygård i to etasjer i tegl og gråstein, oppført for byfogd Mads Haraldssøn 1638. Murankrene bærer årstallet 1640, da gården ble påbygd til to etasjer. Gården hadde opprinnelig gavler og et stort trappetårn. Den ble skadet under Karl 12s beleiring av Akershus 1716, og gavler og trappetårn ble ikke gjenreist da gården ble satt i stand igjen. Den første eier nevnt i Grunnboken er zahlkasserer Jens Kølle, som overtok gården i 1727. Kølle ble dømt for underslag i 1740, og gården tilfalt staten. Kongen skjenket gården til kommunen som lokaler for et oppfostringshus, men det manglet penger til driften, og gården gikk over på private hender igjen. I 1778 kjøpte kongen gården på ny, og fra 1780 ble gården tilholdssted for waisenhuset (Christiania Opfostringshus). I 1917 overtok O. Mustad & Søn gården som kontorlokaler, den ble ombygd 1920 (ark. A. Arneberg), bl.a. fikk den ny portal og fasaden ble slemmet. Nå holder det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak AS til i rehabiliterte, moderne lokaler her.
Gården ble fredet i 2017. Den er markert med blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel til minne om waisenhuset.
3.Opprinnelig et steinhus i to etasjer, oppført omkring 1640, med karnapp og gavl mot gaten. Ombygd til tre etasjer 1883 (ark. J. W. Nordan) for jernvarehandler Ole Mustad. Pakkhus mot Nedre Slottsgate oppført 1883, påbygget til seks etasjer 1896. Nå kontorer og kunstgalleri.
4. Bygård oppført omkring 1640, påbygd til to etasjer i begynnelsen av 1800-tallet, ombygd til tre etasjer etter brann 1914 (ark. Gustav Gulbrandsen). Lokalene ble tidligere brukt til brennevinsfremstilling. Ombygd til lokaler for «Norsk Form» og Norsk Arkitekturmuseum 1993 (ark. Bergesen, Gromholt og Ottar A/S). Arkitekturmuseet flyttet 2008 til Bankplassen.
5. Seksetasjes forretningsgård oppført 1957 for Gjensidige Norsk Bilforsikring. Fasaden ble 1992 endret fra funksjonalistisk til postmoderne klassisistisk stil (ark. Sontum & Choynowski A/S), nå hotellet «First Hotels Grims Grenka». Her ligger restauranten Savage, som fra 2023 har en stjerne i Michelin-guiden,
Her lå tidligere en toetasjes gård fra 1640, som 1690 tilhørte skarpretter Nicolai Flyg. Omkring 1830 drev konditor Jonas Monsen kafe i gården, og den tjente en tid som lokaler for Heltbergs Studentfabrik. Gården ble revet i 1950-årene for å gi plass nybygget. Et stukktak fra gården fra 1662 er bevart på Norsk Folkemuseum.
7. Forretningsgård på hjørnet av Rådhusgata bygd 1898 (ark. C. Michalsen), innehoder Saga Hotel Oslo Central.
8. «Telefonhuset», oppført 1972 som telefonsentral og publikumsekspedisjon for Televerket (ark. Bjarne Tjønn). Etter terrorangrepet 2011 har Nærings- og fiskeridepartementet kontorer her.
10. En treetasjes forretningsgård oppført omkring 1840, antakelig for forleggeren Niels Chr. Tønsberg, som drev datidens største norske bok- og kunstforlag. Tønsbergs gård ble solgt i 1850-årene, og har senere hatt en rekke eiere.
Før Tønsbergs gård ble oppført, lå det her en eldre bygning hvor Conradine Dunker (1780–1866) flyttet inn med sin mann bergassessor Johan Friedrich Wilhelm Dunker i 1810. Fra 1814 drev hun her pikeskole og leide ut rom til losjerende. Hun og mannen flyttet til Trondheim i 1831, men hvor lenge hun drev skolen her, er usikkert, men antagelig til midten av 1820-årene, da skolen ble overtatt av Nicoline Pauline Pharo, som drev den videre her til 1835, nå under navnet Jomfru Pharos Pigeinstitut.
Tønsbergs gård ble ombygd og gitt nybarokk fasade ca. 1915. Fra 1916 til 1970-årene holdt Sigurd Staves maskinforretning til her. Et minne fra denne tiden er det nybarokke inngangspartiet med Staves daværende firmamerke med to hammere og bokstavene SSC over døren. Firmaet holder nå til på Bryn.
11. Forretningsgård i 8 etasjer (de to øverste tilbaketrukket), oppført for Norsk Kulelager A/S 1953 (ark. Sverre Aasland).
Frem til november 1944 var det her en treetasjes murbygning fra 1800-tallet, sammenbygd med Nedre Slottsgate 2b. Her hadde Svenska Kullagerfabriken (SKF) lager, det var også noen forretninger og noen få leiligheter i gårdene. Det nøytrale Sveriges leveranser av kulelager til Tyskland var av stor betydning for den tyske krigføringen, og dette lageret i Oslo var det derfor viktig å få ødelagt. 27. november 1944 ble det totalskadet av en eksplosjonsartet brann etter en vellykket sabotasjeaksjon utført av Birger Rasmussen fra Oslogjengen og tre andre motstandsfolk. Begge bygningene ble totalskadet, bygningsdeler raste stadig sammen i den voldsomme brannen, og flere nabogårder var lenge truet. 50 tonn kulelager og reservedeler, blant annet akslinger, ble fullstendig ødelagt
12. Femetasjes forretningsgård oppført 1899–1900 for det danske firmaet Moresco, som drev engroshandel i kåper og pelsvarer, og som også hadde verksted i gården (ark. Kristen Rivertz). Gården ble 2023 kjøpt av TONO og planlagt ombygd til «Musikkens hus» med lydstudioer og arrangementsfasiliteter.
15. «Merkurgården», forretningsgård i jernbetong oppført 1931 (ark. Einar Smith og Edgar Smith Berentsen). Tandbergs Radiofabrikk ble startet her i 1933. Gården er markert med blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel til minne om Vebjørn Tandberg (1904–78), som grunnla bedriften.
Her lå byens posthus ca. 1699–1730.
17. En syvetasjes forretningsgård fra 1939. Her var under krigen «Standortrevier der Luftwaffe», et militærsykehus for soldater i Luftwaffe, mens Frauenkrankenrevier der Luftwaffe var i Oscars gate. 42.
20. Forretningsgård opprinnelig oppført 1894 (ark. Henrik Nissen) i nyrenessansestil. 15. september 1903 ble gården totalskadet i en tragisk brann, 10 mennesker omkom, 7 av dem kvinner. Grunnet en misforståelse rykket brannvesenet ut til Colletts gate, noe som var skjebnesvangert, da slukningsarbeidet dermed ble et kvarter forsinket. Etter brannen måtte gården for en stor del oppføres på nytt 1903–04. Nå kontorer for Klima- og miljødepartementet.
21. Telegrafbygningen. Et blått skilt er satt opp her til minne om Fernanda Nissen, som bodde i et hus som stod her tidligere.
22. Fireetasjes forretningsgård fra 1891/92 tegnet av Victor Nordan. Her holdt firmaet Molstad & Co. til 1896–1999.
Her lå opprinnelig en gård oppført 1825 for Borgerskolen, som holdt til her til 1873. Også blant annet Deichman Bibliotek og Navigationsskolen hadde tilhold i denne gården. Den ble kjøpt av A. Vollmann, som rev gården og oppførte en ny, her etablerte han byens første stormagasin, Vollmanns Bazar, som lå her til gården ble ødelagt av brann 1891.
23. Varemagasin oppført for Steen & Strøm A/S 1930 (ark. Ole Sverre). Hjørnebygning som vender mot tre gater i fem etasjer og tre tilbaketrukne overetasjer. Tilbygg (nr. 27) i fem etasjer oppført 1963 og (nr. 29) i fem etasjer fra 1978 (ark. Hans Backer Fürst).
31. Backer-gården, også ofte kalt Mynthandlergården (etter Oslo Mynthandel som i mange år holdt til i gården), reist 1895 (ark. H. M. Backer) for pelsvarefirmaet Paul Backer (Pels-Backer). Firmaet som var grunnlagt 1856, holdt til her til butikken stengte 1980. Bygningskonstruksjon i stål, forblendet med tegl. Fasaden som er i marmor fra Dunderlandsdalen, er utformet i moderne nybarokk etter mønster fra forretningsgårder i Chicago. Forseggjorte steinarbeider rundt de øverste vinduene utført av Hans Utlien. Vindusglassene i 1. etasje ble laget på Hadelands Glassverk etter tegninger av Herman Bongard.
33. (Karl Johans gate 16b.) Oppført 1890 som Hotel Metropole (ark. Ove Ekman og Einar Smith), portrommet med eikepaneler og malerier er bevart. Bygningen hadde fra begynnelsen av elektrisk belysning med strøm fra eget dampkraftverk i kjelleren.