Kjelsåsveien
Kjelsåsveien, Grefsen–Kjelsås, bydel Nordre Aker, fra Storoveien ved Grefsen stasjon forbi gården Kjelsås til Maridalsveien ved Brekke gård. Stengt for gjennomkjøring ved nr. 126. Navnet vedtatt 1904.
Bygninger m.m.:
1–5. Tre fireetasjes lamellblokker, og 2–10, fem treetasjes lamellblokker, hører til Nordre Åsen borettslag, bygd av OBOS, innflytningsklare 1949/50, (ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen).
7. Skeidbanen (Nordre Åsen idrettsanlegg). Forretningsbygg med bl.a. Rema 1000 Skeidbanen, fra 1952 Grefsen kafé, tidligere Oslo Samvirkelag avd. 11.
9. Skeids klubbhus.
18. Grefsen og Disen Vels velhus, oppført i nyklassisisme 1928–29 (ark. Henrik Nissen d.y.). I annen etasje var Grefsen kino, populært kalt «Svetter’n». I første etasje var det tidligere restaurantdrift. Under krigen rekvirerte tyskerne huset og brukte det som lasarett. I etterkrigstiden holdt bl.a. Grefsen Jazz Society til i bygget. Mellom vinduene til høyre for inngangen henger et Oslo Byes Vels blå skilt til minne om «Svetter’n».
49. Disen skole.
51d. Grefsen bad.
67. En toetasjes trevilla. Her bodde under krigen motstandsmannen og arbeidsformann på Akers mek Verksted Sverre Enevold (1894–1945). Huset ble blant annet brukt til illegal radiolytting og som skjulested for flyktninger. Han ble arrestert av Statspolitiet 13. februar 1945 og ført til Victoria terrasse. I Statspolitiets kontorer i Kronprinsens gate 10 ble han utsatt for så voldsom mishandling av de norske nazistene Olav Aspheimn og Kaare Træffen at han døde av skadene natten til 15. februar, men han røpet ingen ting. Friarealet ved Jupiterveien på Grefsenplatået, ofte bare kalt Jupiter’n, ble oppkalt etter ham i 1951.
69. Her lå tidligere en villa fra 1914, bygd for Bredo-Olsen (ark. Magnus Poulsson). Revet i første halvdel av 1990-årene.
69b. Funkisbygning fra 1938, opprinnelig Grefsen brannstasjon (1938–92), hovedbrannstasjon for Aker.
87. Finrudgården, bolig- og forretningsgård, nå med bl.a. Kjelsås Dagligvarer Yang Jing Hui.
116. Bolighus i sveitserstil fra rundt 1900 med stort verandaparti mot hagesiden, opprinnelig kalt Bækkevold. Her var Kjelsås politistasjon 1919–48, nå leiligheter.
138. Kjelsås gård.
141. Kjelsås stasjon.
143. Norsk Teknisk Museum.
143 a-c. Tre arbeiderboliger i sveitserstil fra 1889, bygd i tømmer, panelt og rødmalt. Husene tilhørte Kjelsås Bruk (senere O. Norsk Teknisk Museum), grunnlagt 1856, nede ved elven. Arbeiderboligene, som ble flyttet 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum, er i dag kunstnerboliger.
145. Nå Frysja senter. Her i de gamle fabrikkbygningene til O. Mustad & Søn (Kjelsås Bruk) ved Brekkedammen var det tidligere bl.a. spikerproduksjon, nå brukskunstverksteder. I 1944 hadde tyskerne et lager for flydeler her, et flyreparasjonsverksted samt et stort lager av bensin og olje. 25. oktober 1944 klokken 13.10, midt i middagspausen, ble lageret utsatt for sabotasje utført av to mann fra Aks 13000. Aksjonen førte til at hele lageret ble ødelagt. Den voldsomme brannen gjorde at brannvesenet ikke hadde sjanse til å slukke. Bensinfatene fortsatte å eksplodere i flere timer.
151. Brekke kraftstasjon fra 1892 er det eneste som er igjen av Brække Brug. Bygningene har siden 1978 vært brukt som aktivitetshus for bydelen.
155, 157 og 159. Tre vertikaltdelte tomannsboliger bygd rundt 1950 som funksjonærboliger for Tandbergs radiofabrikk. De tidstypiske husene er nå i privat eie.
161. Den tidligere Tandberg Radiofabrikk, oppført 1952 (ark. Thorleif Jensen) i parkanlegg, består av monteringshall og administrasjonsbygning. Ny høyblokk oppført 1962 i ni etasjer (samme ark.). Senere lokaler for Tandberg Data., nå ulike virksomheter og boliger.
186. Brekke gård.
Referanser i denne artikkelen
Brekke, Brekke dppage2, Disen skole, Frysja senter, Grefsen, Grefsen dppage2, Grefsen Bad, Grefsen kino, Kjelsås, Kjelsås dppage2, Kjelsås dppage3, Kjelsås stasjon, Norsk Teknisk Museum