Oslo katedralskole

Oslo katedralskole, Katedralskolen, «Katta», Ullevålsveien 31 (inngang fra Frimanns gate), sannsynligvis opprettet ca. 1150. Skolen tilbyr utdanningsprogram for studiespesialisering og er kjent for sitt brede språktilbud som også omfatter italiensk, russisk og latin. Eget tilbud for minoritetsspråklige. 561 elever i skoleåret 2008/09.

Historikk.

Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for Sankt Hallvardkatedralen, omtrent i området der Gamlebyen skole nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i Olavsklosteret (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for Hellig Trefoldigheds Kirke. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i Dronningens gate 15 (i kvartalet der Hovedpostkontoret siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i Mangelsgården, Storgata 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Fra 1823 hadde skolen lokaler i Treschowgården i Store Strandgate (nåværende Fred. Olsens gate 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i Akersgata 73a, den senere Hammersborg skole (ark. J. W. Nordan).

Skolens nåværende bygning stod ferdig 1902, oppført i en eklektisk historisme med løkkupler, gotiske trappegavler og smijernsarbeider i jugendstil og med fasader i rød og pusset tegl (ark. Carl Michalsen). Senere om-og tilbygninger, bl.a. ed et underjordisk auditorium under skolegården.

Krigsårene.

Skolen førte en omflakkende tilværelse under krigen, noe de fleste andre skolene i byen også gjorde. Allerede 12. april 1940 ble fløyen langs Ullevålsveien med gymnastikksalene, håndarbeidsrom og sløydsal rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht, blant annet for Marine Bordflak Abteilung, 3. Kompanie, en avdeling som hadde ansvar for å beskytte militære transporter og sivile skip. Den øvrige delen av skolen ble fortsatt brukt til undervisning, fra 17. april også for elever fra Fagerborg skole. Skoleåret 1941-42 fikk også elever fra Hegdehaugens skole undervisning på Katedralskolen, selv om tyskerne nå også rekvirerte flere av klasserommene, slik at rekvireringen etter hvert omfattet i alt 12 rom. Noe undervisning foregikk derfor også i private hjem. Fra 10. april 1942 ble hele skolebygningen rekvirert, og skolens undervisning ble flyttet til Nissens pikeskole fra 7. mai. Skoleåret 1942-43 foregikk undervisningen fremdeles på Nissen, sammen med Nissen-elever og elever fra Frogner skole. Rundt 1. desember 1943 ble også rektorboligen og vaktmesterboligen rekvirert. 2. desember dette året flyttet skolen til Statens kvinnelige industriskole i Cort Adelers gate 33, etter denne høsten først å ha hatt undervisning i Vestheim privatskole, Universitetet, i Studenterforbundets lokaler i Munchs gate 4 og i Universitetsgata 6.

Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 førte til skader på skolebygningen i Cort Adelers gate, og elevene fikk derfor «juleferie» frem til 10. januar 1944, da undervisningen ble gjenopptatt på Nissens pikeskole. 14. februar kunne skolen flytte tilbake til Industriskolen. Etter sommerferien møtte elevene på Foss 21. august, men forsatte i Industriskolen til denne bygningen ble rekvirert av tyskerne 23. september, deretter bar det tilbake til Foss igjen.

I siste halvdel av september flyttet tyskerne ut av Katedralskolens bygning, og etter istandsettelse og storrengjøring kunne ordinær undervisning starte i den frigitte skolen 19. oktober. På grunn av brenselsproblemer måtte skolen tilbake til Foss etter jul (12. januar), men 1. mars 1945 var skolen endelig installert i sin egen skolebygning igjen, og her fortsatte undervisningen uten avbrudd, bortsett fra 8. mai, da lærerpersonalet og elevene av forståelige grunner fikk fri.

Ledelse og økonomi.

Skolens ledelse og økonomi har gjennom hundreårene skiftet grunnlag, først under geistlig ledelse med økonomi basert på drift og renter av geistlige jordeiendommer, senere drevet sekulært statlig. Etter 1975 har Katedralskolen vært kommunal, og er nå en del av det videregående skoleverket i Oslo. Skolens historie rommer mange interessante enkeltheter, f.eks i forhold til kirkens utvikling, videre i forhold til universitetsutdanningen både før og etter Norge fikk eget universitet i 1811, og ikke minst i forhold til rollen som en av de sentrale og ledende høyere skoler i hovedstaden og i landet. Skolen har en verdifull boksamling.

Kjente elever.

Av skolens kjente elever kan nevnes Johan Herman Wessel, Niels Henrik Abel, Henrik Wergeland, brødrene Halfdan og Theodor Kjerulf og kong Harald. Skolens gymnasiesamfunn het Kattuglen, den hadde også et realskolesamfunn, Kattungen. Skoleavisen het Kort Sagt, og skolens russemerke var en katt som skyter rygg.