Munkedamsveien

Munkedamsveien, Ruseløkka–Skillebekk, bydel Sentrum og Frogner, fra Stortingsgata til Drammensveien ved Skillebekk. Navn fra 1852, før det en privat vei over løkken Munkedammen. Meget variert bebyggelse. Nordre del av veien, mot Stortingsgata, er nyere forretningsbygg. Husene på nedsiden av jernbanen består for det meste av gamle leiegårder, de eldste fra 1870-årene. Langs sjøsiden preges bebyggelsen av forretningsgårdene på Aker Brygge, bygd i 1990-årene, de fleste med adresser til andre gater. Strekningen fra Parkveien til Skillebekk er boligstrøk med leiegårder fra 1930-, 1950- og 1980-årene. Av husene som lå her før den annen verdenskrig, ble flere totalskadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 og erstattet av nye blokker i etterkrigstiden. Ved Skillebekk leiegårder fra 1890-årene. – Munkedamsveien hadde tidligere betydelig gjennomgangstrafikk og trikkelinje, men veien er nå sperret ved den gamle broen over jernbanen.

Bygninger m.m.:

5B. Her var det før og under krigen en Standard bensinstasjon og garasjer, Standard Bilpark. Anlegget som ble rekvirert av tyskerne, ble ødelagt under det britiske luftangrepet nyttårsaften 1944. Her ble Kommunenes hus med adresse Haakon VIIs gate 9 oppført i 1950-årene, nå med Esso-stasjon ved hjørnet av Munkedamsveien.

12. Her lå Piperviken småkirke.

13. En av de gamle gårdene i Vika som nå er revet; den lå omtrent der trappen opp til Stenersenmuseet er. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske bryggearbeideren Max Martin Kassan (f. 1909). Han ble deportert 24. februar og døde i Auschwitz 12. mai 1943.

14. Oslo Konserthus (1977, ark. Gösta Åbergh). Hovedinngangen er fra Johan Svendsens plass, men sceneinngangen har inngang i Munkedamsveien. Her står også Stinius Fredriksens skulptur av Johan Svendsen.

15. Her lå fra 1971 lokalene til Club 7, som måtte stenge 1985. I trappen mellom Club 7 og Johan Svendsens plass ligger nå Stenersenmuseet.

31. Her lå Toftes Gave 1847–58.

35. «Grøndahlgården», Grøndahl & Søns kontor- og trykkeribygning fra 1935 (ark. Aasmund Kolseth), ombygd 1992 (ark. Rygge & Svebo A/S). Her lå tidligere Helverschous løkke. Her var det under krigen to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne.

45. Opprinnelig velferdsbygning for Akers mekaniske verksted (1950, ark. Blakstad og Munthe-Kaas). Den ble 1987 integrert i bygningskomplekset Vika Atrium (ark. Lysaker Mølle A/S).

Der nr. 55b nå ligger, lå løkkehuset Nedre Munkedammen, hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde i 1870-årene.

62. Filipstad løkke. Asymmetrisk tårnbygning i nygotikk, ikke ulikt Oscarshall på den andre siden av Frognerkilen.

64. Lite murhus, opprinnelig gartnerbolig på Filipstad løkke, bygd 1865 (ark. G. A. Bull). Fra NSB overtok Filipstad i 1909 brukt som banemesterbolig. Nå Ruseløkka fritidsklubb.

65b. Her åpnet i 2001 Norsk Tryllemuseum; inneholder plakater, avisklipp, kostymer og rekvisitter fra norsk tryllehistorie.

70–80. Frem til 19. desember 1943 lå det her innenfor Filipstad-området på sørsiden av gaten, en rekke frittliggende leiegårder. Bortsett fra to av dem (66 og 68), ble alle fullstendig ødelagt under Filipstadeksplosjonen, og så etterpå ut som en rekke med bomberuiner. En av dem som bodde her og mistet alt, var Dagbladets redaktør Einar Skavlan. Han bodde i fjerde etasje i nr. 78, og i leiligheten hadde han verdifull kunst, et bibliotek og manuset til en bok han arbeidet med om Gunnar Heiberg, samt flere Heiberg-manuskripter. I nr. 70 hadde den tyske marinen sin domstol, Gericht des Kommandanten der Seeverteidigung Oslofjord, frem til eksplosjonskatastrofen, domstolen ble da flyttet til Fridtjof Nansens plass 6.

Husrekken nr. 70-80 ble etter krigen erstattet med boligblokker, alle bortsett fra nr. 74, oppført rundt 1950.

71. Verkstedbygning fra 1916 i jugendstil (ark. B. Sønnichsen).

75. En fireetasjes boligblokk fra 1938. Under okkupasjonen hadde Milorg en av leilighetene i gården som møtested og dekkleilighet med kodenavnet «Munken». Under eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943 ble bygningen skadet, og Milorg fryktet at arkiver som var lagret i hemmelige rom, kunne bli oppdaget av tyskerne. Jens Chr. Hauge gikk derfor om kvelden ned til gården og fikk pakket alt arkivmaterialet i to kofferter som deretter ble brakt i sikkerhet. Men stedet kunne ikke lengre brukes som dekkleilighet.

77. Lille Hjortnes, vanligvis kalt «Hansteenløkken», fra 1852 bolig for høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912), som satt i høyesterett i 38 år. Opprinnelig oppført 1838–39 for byråsjef Marcus Berg; trebygning i halvannen etasje, påbygd 1865, tidlig eksempel på sveitserstil. Sidebygning i pusset tegl fra 1862.

84. Her stod tidligere en toetasjes villa fra ca. 1860 (ark. Niels Eckhoff), i 1950-årene lokaler for Nic. Waals institutt. Erstattet av boligblokker i 1980-årene.

92. Framnes («Tinkern»).

96–98. En del av den gamle løkken Nedre Skillebekk (nr. 96), eid av høyesterettsassessor Blich på slutten av 1800-tallet. Her ble det 1892–94 oppført sju leiegårder (ark. Carl Aaman) i nyrenessanse og nybarokk, inkluderer også Framnesveien 6–12. Nr. 98 har inntrukket, søyleprydet loggia over tre etasjer.