Stortingsgata

Stortingsgata, Sentrum, fra Wessels plass langs Eidsvolls plass og Studenterlunden til Henrik Ibsens gate (tidl. Drammensveien)/Ruseløkkveien. Oppkalt 1864 etter Stortingsbygningen; 1852–64 het den Drammensveien. Gaten ble 1843 opparbeidet (med bro over Bisletbekken) frem til Universitetsgata, videre til Drammensveien 1865. Bygningene langs denne delen av gaten er stort sett oppført etter nyreguleringen av Pipervika i 1930-årene; opprinnelig lå det langs hele gaten mest toetasjes murhus.

Stortingsgata er et betydelig forretnings- og forlystelsesstrøk, samt en hovedåre for kollektivtrafikken. Den ligger imidlertid – bokstavelig talt – i skyggen i forhold til Karl Johans gate og har aldri oppnådd dennes status som promenadestrøk.

Bygninger m.m.:

2. Narvesengården, forretningsgård oppført i postmodernistisk stil for Narvesen 1991 (ark. Lysaker Mølle/Målsnes-Nyhus A/S). Sju etasjer, fasade av Røykengranitt, beslag og tak i kobber. Narvesen hadde i noen år utsalg i første etasje; i gården som lå her tidligere, hadde man butikk i første etasje i en årrekke. Denne gården var oppført 1874 av arkitekt Paul Due som privatbolig for ham selv, senere påbygd og i mange år hovedkontor for Narvesens Kioskkompani.

4. Forretningsgård med fasade i serpentinstein, oppført 1899 for maskingrossist C. S. Christensen (ark. Kristen Rivertz). Dagbladet hadde redaksjon her 1902–12. Her lå også kinolokalet Kosmorama i årene før den første verdenskrig; lokalene er senere brukt til restaurantvirksomhet (Culmbacher Hof, Wessels Kro, nå Peppe’s Pizza).

6. Her lå til 2003 apoteket Nordstjernen; gården oppført ca. 1850, overtatt av apoteker H. H. Hvoslef 1867, som etablerte apoteket her. Påbygd 3. etasje på slutten av 1870-årene. Oslo Trygdekasse (Kristiania Kredssygekasse) hadde kontorer her 1911–37, da den flyttet til egen bygning i Tordenskiolds gate 12. Restauranten Rennebarth, som opprinnelig holdt til i Sjøgaten, hade i mange år lokaler i 2. etasje. Sheteligs bokhandel hadde i lenge lokaler i første etatsje mot Stortingsgata. Ny kontorbygning i seks etasjer oppført 2004 (ark. Kristin Jarmund), hovedkontor for Danske Bank. I første etasje ligger Thune Gullsmed & Urmaker.

8. Bygård med Cecil Hotel, kontorer og forretninger, bygd av Olav Thon-gruppen 1989 (ark. Lysaker Mølle v/Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus). Her lå tidligere Marselienborg, den staselige hovedbygningen på Grünings løkke, til den ble revet 1868. I den bygningen som ble oppført på tomten, lå fra 1890 Gravesens kafé i første etasje og Hotel du Boulevard i de øvrige, senere Hotel Norge og restauranten Cecil; etter denne ble gården ofte kalt Cecilgården eller Cecilhjørnet. Under krigen var restauranten offisersmesse (Gefolgschaftsheim) for Luftwaffe. I 1965 holdt den legendariske musikklubben Hit Cavern til her. Sommeren 1965 kom det til gateslagsmål utenfor stedet, som deretter ble stengt. Bygningen, som ble om- og påbygd 1921 for Klaveness’ bank, ble totalt ødelagt av brann 1986.

10. Her lå kinoen National, senere Boulevardteatret («Bulla», 1915–40). Under krigen ble lokalet i første etasje brukt som Bulla Sportshall, der det var skytebane og ferdighetsøvelser, samt forskjellig underholdning om kvelden. De tre øvrige etasjene i gården var Norge Hotel. 21. mai 1941 møtte Hirdregiment 7 Viking her og fikk beskjed om opprettelsen av en spesialavdeling i Hirden, en slags livvakt for Quisling. 150 av regimentets menn ble senere opptatt som soldater i Norges SS.

Den nåværende bygningen er en forretningsgård oppført 1961 (ark. Bernt Heiberg og O. M. Sandvik). Her lå i 1980-årene det kjente utestedet Baronen & Baronessen, stengt 2001 etter at politiet dokumenterte en rekke tilfeller av narkotikaomsetning, voldsbruk, trusler og grove våpenepisoder knyttet til stedet.

12. Forretningsgård fra 1934 (ark. A. Arneberg og A. Sundby). I den tidligere bygningen her ble byens første kinematograflokale åpnet 1904. Her var Frontkjemperkontoret under krigen, lokaler for Panserregiment «Norge» og Teknisk Nødhjelp (TN).

14. Den første gården på denne tomten ble oppført 1863 for fotograf Claus Knudsen, som lot dekorere en vegg i bakgården med et stort landskapsmaleri til bakgrunn for utendørs fotografering. Den nåværende bygningen, oppført 1897 for advokatene Kjær og Roll (ark. Christian Reuter), har tidligere bl.a. rommet kinoen Bio-Rama, og tilhører nå herrekonfeksjonsfirmaet Ferner Jacobsen, som har holdt til her siden starten i 1926. Den ble kalt «Hollændergaarden», antagelig fordi den nederlandske konsul var en av eierne og hadde kontor i gården.

15. Den tidligere adresse til Nationaltheatret, den eneste bygningen på nordsiden av Stortingsgata.

16. Her lå opprinnelig restauranten Cordial med stor hage og friluftsservering om sommeren, senere holdt kinoen Cordial til her. Den nåværende bygningen (Casino) er oppført 1917–18 (ark. Henry Coll) for Opera Comique (Opera). Casino teater (senere kino), I februar 1941 ble salen ominnredet for Deutsches Theater, som kunne åpne i juni dette året. Det holdt til her til 1945 og ble brukt til diverse nazistiske kulturevenementer. Etableringen av et tysk teater var i tråd med propagandapolitikken til Joseph Goebbels. Salen ble rikt dekorert, og Reichskommissar Terboven fikk en egen losje. Arkitekten var tysk, og interiøret i sen nyklassisisme er karakteristisk for nazitiden, bortsett fra at det nå er malt i sterke farger. Innredningen er for en stor del beholdt. Det Norske Teatret holdt til her 1945–85; 1985–2006 Filmteatret. Fra 2007–10 Christiania Teater. Nå Hotel Christiania teater

18. Forretningsgård oppført 1932 for Christiani og Nilsen (ark. Magnus Poulsson). Her var restaurant Casino i underetasjen fra 1933. I 1930-årene var dette en populær restaurant med øl-, vin-, og brennevinsrett, amerikansk bar og eget orkester. Under krigen var den overtatt av tyskerne. Etter krigen og frem til 1990-årene, da den ble nedlagt, var den en et innested blant unge skuespillere, og intellektuelle.

20. Høyres Hus, kontor- og forretningsbygg oppført 1935 (ark. Magnus Poulsson); rommer bl.a. partiet Høyres kontorer. Under krigen ble bygningen overtatt av NS og brukt som Hirdens Hus. Her hadde Stor-Oslo fylkesorganisasjon kontorer. Også Deutsch-Norwegische Gesellschaft hadde lokaler i gården. Restaurant Ritz Syden, som lå i annen etasje ved hjørnet av Universitetsgata, var overtatt av NS. Mot slutten av krigen brukt av Sicherheitspolizei. Etter krigen ble restaurant Frascati etablert her. I 1946 ble restauranten Frascati etablert her. Her lå tidligere hovedbygningen på Christiania Tivoli. På nr. 20b, som lå bakenfor, lå til 1937 danserestauranten Røde Mølle og det gamle Tivoli Theater, hvor revyteatret Chat Noir holdt til 1927–37. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere inngangen til det gamle Tivoli.

22. Forretningsgård i syv etasjer fra 1935. Her hadde Reichskommissariat kontorer under krigen, og her var Der höhere Kommandeur der KGF (Kriegsgefangene) in Norwegen (Haupt Wehrmachtpropaganda-Beauftragter (Ost)).

24–26. Hotel Continental. På nr. 26 lå tidligere Brødrene Hals' pianofabrikk og konsertsal.

28. Odd Fellow-bygningen, oppført 1934 (ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas; Sundts premie 1934) for Odd Fellow Ordenen, og rommer bl.a. Saga kino; tidligere holdt også Scala (revyscene, senere kino) og restauranten Kaba til i bygningen. En av byens mest fremtredende funkisbygninger. Her lå tidligere Bestefarstomten.

30. Torstedgården, forretningsbygg oppført 1935 (ark. Leif og Niels Torp); inneholder bl.a. Islands ambassade.

– 24 - 26. Hotel Continental. Den eldste delen med Theatercafeen ble oppført 1900, mens delen ved hjørnet av nåværende Olav Vs gate, ble oppført 1932 (ark. Ole Øvergaard). Her bodde Vidkun Quisling på rom 403 9. april 1940, og det var i en bygning i bakgården her, som tidligere hadde hørt til Brødrene Hals’ Pianofabrikk, at NRK hadde kontorer og sitt kringkastingsstudio frem til 1944/45. Det var her Quisling foretok sitt statskupp i radio 9. april 1940. I gården hadde også Die deutsche Lufthansa A/G kontorer. – 28. Odd Fellow-bygningen, oppført 1934, en av byens mest markante funkisbygninger mellom Roald Amundsens gate, den nåværende Olav 5s gate, og Munkedamsveien. Her hadde NRK flere kontorer. Bygningen ble rekvirert av Reichskommissariat 12. mai 1941. I NRKs tidligere kontorer ble det installert et stor sentralbord med direkte forbindelse blant annet til alle tyske kontorer, tjenestesteder og forlegninger. Her var også «den gule knapp» - et trykk på den, og alle tyske styrker ville bli satt i alarmberedskap. I bygningen hadde Reichskommissariat sin viktigste radiosambandsstasjon ved siden av Madserud-stasjonen. Her var det også kontorer for Höhere SS- und Polizeiführer Nachrichtenstelle. I sjette etasje hadde Reichskommisariat bibliotek. Restaurant Kaba som lå i første etasje, var også overtatt av Reichskommissariat og ble brukt som kantine og offisersmesse. Den tidligere inngangen fra terrasen ble murt igjen. I bygningen var det også et snekkerverksted og lokaler for Marinens intendantur. Tyskerne kalte bygningen Kabahaus. Under trappen ved inngangspartiet ble det laget en stor bunker kamuflert som tilfluktsrom. Hvilken funksjon den hadde er ikke kjent. På taket hadde tyskerne satt opp en flaggstang, der hakekorsflagget pleide å vaie. Om morgenen 8. mai 1945 sørget gårdens rettmessige eiere for at det norske flagget ble heist over bygningen. Etter frigjøringen fikk de amerikanske og britiske ambassadene lokaler i bygningen. Restauranten ble overtatt av den britiske marine, og åpnet som Fleet Club 18. juni. Fra samme dag var Scala kino i gang som militærkino. Fleet Club stengte 15. oktober. – 30. Thorstedbygningen, forretningsgård fra 1935. Her hadde blant andre Reichskommissar für die Seeschiffahrt, Gestapos Referat IV N, en avdeling som vervet norske Gestapo-agenter, 3. hirdfordeling og SS-skijegerbataljon Norge kontorer.

Referanser i denne artikkelen

Bestefarstomten, Boulevardteatret, Casino, Chat Noir, Christiania Teater, Christiania Tivoli, Continental, Filmteatret, Gravesens kafé, Grünings løkke, Nationaltheatret, Norske Teatret, Odd Fellow Ordenen, Opera, Saga kino, Scala