Forskjell mellom versjoner av «Grünerløkka (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Markv og Thv Meyers g som strøksgater) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Byutvidelsen som la Grünerløkka inn under Christiania 1858, og som medførte murtvang ved oppføring av hus, var forutsett. Hans Grüner (1827–87) startet utparsellering, og det var den forestående byutvidelsen som satte fart i oppdelingen. I 1850-årene foregikk det en hektisk byggevirksomhet som skapte en liten forstad av trehus mellom [[Torvbakkgata]] og [[Nordre gate]], kalt [[Ny York]] på grunn av det amerikanske tempo i utbyggingen. Litt av denne bebyggelsen har overlevd og ansees i dag som bevaringsverdig, men den vakte bekymring i samtiden fordi ingen forhold var lagt til rette for utbyggingen. | Byutvidelsen som la Grünerløkka inn under Christiania 1858, og som medførte murtvang ved oppføring av hus, var forutsett. Hans Grüner (1827–87) startet utparsellering, og det var den forestående byutvidelsen som satte fart i oppdelingen. I 1850-årene foregikk det en hektisk byggevirksomhet som skapte en liten forstad av trehus mellom [[Torvbakkgata]] og [[Nordre gate]], kalt [[Ny York]] på grunn av det amerikanske tempo i utbyggingen. Litt av denne bebyggelsen har overlevd og ansees i dag som bevaringsverdig, men den vakte bekymring i samtiden fordi ingen forhold var lagt til rette for utbyggingen. | ||
| − | Dette ble grundig sørget for videre oppover sletten som grosserer Thorvald Meyer kjøpte 1861. Meyer bekostet opparbeidelsen av gaten som | + | Dette ble grundig sørget for videre oppover sletten som grosserer Thorvald Meyer kjøpte 1861; han var eneeier fra 1869. Hovedgaten på Grünerløkka fikk navn etter Meyer allerede 1864, og han bekostet også den første opparbeidelsen av gaten. Han gav også Birkelunden som gave til kommunen, og han sørget for tomter til anlegg av parker, skole og kirke. Utbyggingen for øvrig kontrollerte Meyer ved hjelp av heftelser på tomtene han solgte. Selve reguleringsplanen ble utarbeidet av senere stadskonduktør G. A. Bull. Hvor det hadde vært beitemark langs [[Torshovbekken]] i første halvdel av 1800-tallet, bodde det over 20 000 mennesker i murgårder langs velregulerte gater før århundret var omme. De to lange nord-sør-gående [[Markveien]] og trikkegaten [[Thorvald Meyers gate]] hadde de fleste butikkene og serveringsstedene. [[Christiania Seildugsfabrik]], etablert 1856, og [[Foss Jernstøperi|Foss Jernstøberi]], grunnlagt på [[Øvre Foss]] 1875, var de største arbeidsplassene. Den livligste handelsvirksomheten foregikk i basarbodene mellom [[Sofienberggata]], [[Fossveien]] og [[Nordre gate]]. Menigheten fikk sin egen kirke, først den senere Sofienberg kirke i 1877. I forbindelse med byggingen av dagens Paulus kirke, ble menighetsgrensen flyttet, og den gamle kirken ble en del av [[Petrus kirke|Petrus]] menighet (senere [[Sofienberg kirke|Sofienberg]]). [[Paulus kirke|Paulus]] kirke ble innviet i 1892. |
| − | Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av leiegårder fra slutten av 1800-tallet, Grünerløkka er det strøket som er mest dominert av den historiske [[murbyen]]. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, mange leiligheter ble bygd med ett eller to rom. | + | Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av [[karrébebyggelse]] med leiegårder fra slutten av 1800-tallet, Grünerløkka er det strøket som er mest dominert av den historiske [[murbyen]]. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, mange leiligheter ble bygd med ett eller to rom. Andelen toromsleiligheter var likevel større her enn ellers på østkanten. |
Flere ganger, bl.a. i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker. Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere. | Flere ganger, bl.a. i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker. Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere. | ||
| − | En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men riving og nybygging har vært svært omstridt. Særlig vakte det første saneringsprosjektet, kvartalet [[Markveien]]–[[Nordre gate]]–[[Fossveien]]–[[Sofienberggata|Sofienberggata,]] stor motstand da rivingen tok til 1977, bl.a. fordi husene i Markveien var regnet som verneverdige, og fordi terrasseblokkene som ble reist der, harmonerte lite med bydelens øvrige bebyggelse. Senere saneringer har ikke vært like brutale. Selv om det gamle Ny York nesten er forsvunnet, er deler av den nye bebyggelsen søkt tilpasset de restene av den gamle bebyggelsen som fortsatt står. | + | En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men riving og nybygging har vært svært omstridt. Særlig vakte det første saneringsprosjektet, kvartalet [[Markveien]]–[[Nordre gate]]–[[Fossveien]]–[[Sofienberggata|Sofienberggata,]] stor motstand da rivingen tok til 1977, bl.a. fordi husene i Markveien var regnet som verneverdige, og fordi terrasseblokkene som ble reist der, harmonerte lite med bydelens øvrige bebyggelse. Senere saneringer har ikke vært like brutale. Selv om det gamle Ny York nesten er forsvunnet, er deler av den nye bebyggelsen søkt tilpasset de restene av den gamle bebyggelsen som fortsatt står. Området rundt Birkelunden ble i 2006 fredet som [[Birkelunden|Birkelunden kulturmiljø]]. |
Parkområdene omfatter [[Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Schous plass]], [[Grünerhagen]], [[Nedre Foss park]] og deler av [[Sofienbergparken]]; dessuten hører [[Dælenenga idrettsplass]] til området. Her er to skoler, [[Grünerløkka skole|Grünerløkka barneskole]] og [[Foss videregående skole]]. Områdets siste gamle kino, [[Parkteatret]], ble nedlagt 1991. Den nye [[Ringen kino (ny)|Ringen kino]] ble åpnet i [[Ringnes Park|Ringnes Park-kvartalet]] 2008. Industrien som var grunnlaget for fremveksten, er nesten helt forsvunnet og lokalene tatt i bruk bl.a. som nærings- og undervisningsbygg. Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder. Grünerløkka var i 1990-årene et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. På 2000-tallet har Grünerløkka vært et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene. | Parkområdene omfatter [[Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Schous plass]], [[Grünerhagen]], [[Nedre Foss park]] og deler av [[Sofienbergparken]]; dessuten hører [[Dælenenga idrettsplass]] til området. Her er to skoler, [[Grünerløkka skole|Grünerløkka barneskole]] og [[Foss videregående skole]]. Områdets siste gamle kino, [[Parkteatret]], ble nedlagt 1991. Den nye [[Ringen kino (ny)|Ringen kino]] ble åpnet i [[Ringnes Park|Ringnes Park-kvartalet]] 2008. Industrien som var grunnlaget for fremveksten, er nesten helt forsvunnet og lokalene tatt i bruk bl.a. som nærings- og undervisningsbygg. Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder. Grünerløkka var i 1990-årene et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. På 2000-tallet har Grünerløkka vært et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene. | ||
| + | |||
| + | Engelsk versjon, se [[Grünerløkka (residential area)]] | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{#coordinates:primary|59.92572149685433|10.758436918258667|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.92572149685433|10.758436918258667|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 2. sep. 2022 kl. 17:57
Grünerløkka, boligstrøk og næringsområde i bydel Grünerløkka, øst for Akerselva mellom Sannerbrua og Nybrua. Navn etter familien Grüner. Friedrich Grüner (1628–74) kjøpte Nedre Foss Mølle (Grüners Mølle) med «Kongens Mølle» av kronen 1672. Familien drev møllen til 1758. Da ble viselagmann Poul Nielsen eier, men familien Grüner kjøpte eiendommen tilbake 1802.
Byutvidelsen som la Grünerløkka inn under Christiania 1858, og som medførte murtvang ved oppføring av hus, var forutsett. Hans Grüner (1827–87) startet utparsellering, og det var den forestående byutvidelsen som satte fart i oppdelingen. I 1850-årene foregikk det en hektisk byggevirksomhet som skapte en liten forstad av trehus mellom Torvbakkgata og Nordre gate, kalt Ny York på grunn av det amerikanske tempo i utbyggingen. Litt av denne bebyggelsen har overlevd og ansees i dag som bevaringsverdig, men den vakte bekymring i samtiden fordi ingen forhold var lagt til rette for utbyggingen.
Dette ble grundig sørget for videre oppover sletten som grosserer Thorvald Meyer kjøpte 1861; han var eneeier fra 1869. Hovedgaten på Grünerløkka fikk navn etter Meyer allerede 1864, og han bekostet også den første opparbeidelsen av gaten. Han gav også Birkelunden som gave til kommunen, og han sørget for tomter til anlegg av parker, skole og kirke. Utbyggingen for øvrig kontrollerte Meyer ved hjelp av heftelser på tomtene han solgte. Selve reguleringsplanen ble utarbeidet av senere stadskonduktør G. A. Bull. Hvor det hadde vært beitemark langs Torshovbekken i første halvdel av 1800-tallet, bodde det over 20 000 mennesker i murgårder langs velregulerte gater før århundret var omme. De to lange nord-sør-gående Markveien og trikkegaten Thorvald Meyers gate hadde de fleste butikkene og serveringsstedene. Christiania Seildugsfabrik, etablert 1856, og Foss Jernstøberi, grunnlagt på Øvre Foss 1875, var de største arbeidsplassene. Den livligste handelsvirksomheten foregikk i basarbodene mellom Sofienberggata, Fossveien og Nordre gate. Menigheten fikk sin egen kirke, først den senere Sofienberg kirke i 1877. I forbindelse med byggingen av dagens Paulus kirke, ble menighetsgrensen flyttet, og den gamle kirken ble en del av Petrus menighet (senere Sofienberg). Paulus kirke ble innviet i 1892.
Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av karrébebyggelse med leiegårder fra slutten av 1800-tallet, Grünerløkka er det strøket som er mest dominert av den historiske murbyen. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, mange leiligheter ble bygd med ett eller to rom. Andelen toromsleiligheter var likevel større her enn ellers på østkanten.
Flere ganger, bl.a. i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker. Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere.
En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men riving og nybygging har vært svært omstridt. Særlig vakte det første saneringsprosjektet, kvartalet Markveien–Nordre gate–Fossveien–Sofienberggata, stor motstand da rivingen tok til 1977, bl.a. fordi husene i Markveien var regnet som verneverdige, og fordi terrasseblokkene som ble reist der, harmonerte lite med bydelens øvrige bebyggelse. Senere saneringer har ikke vært like brutale. Selv om det gamle Ny York nesten er forsvunnet, er deler av den nye bebyggelsen søkt tilpasset de restene av den gamle bebyggelsen som fortsatt står. Området rundt Birkelunden ble i 2006 fredet som Birkelunden kulturmiljø.
Parkområdene omfatter Birkelunden, Olaf Ryes plass, Schous plass, Grünerhagen, Nedre Foss park og deler av Sofienbergparken; dessuten hører Dælenenga idrettsplass til området. Her er to skoler, Grünerløkka barneskole og Foss videregående skole. Områdets siste gamle kino, Parkteatret, ble nedlagt 1991. Den nye Ringen kino ble åpnet i Ringnes Park-kvartalet 2008. Industrien som var grunnlaget for fremveksten, er nesten helt forsvunnet og lokalene tatt i bruk bl.a. som nærings- og undervisningsbygg. Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder. Grünerløkka var i 1990-årene et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. På 2000-tallet har Grünerløkka vært et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene.
Engelsk versjon, se Grünerløkka (residential area)