Forskjell mellom versjoner av «Prinsdal (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Prinsdal''', boligstrøk langs | + | '''Prinsdal''', boligstrøk langs veien sørover fra [[Hauketo (strøk)|Hauketo]], bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]; navn etter [[Prinsdal (gård)|Prinsdalsgårdene]]. I løpet av 1600-tallet ble det nedenfor [[Grønliåsen]], der veien hadde gått tidligere, anlagt en ny vei i et litt slakere terreng. Denne veien som ble hovedinnfartsveien til Oslo, ble til å begynne med kalt ''Den københavnske kongevei'' eller landevei. Etter at Sverige hadde erobret Båhuslen, Halland og Skåne i 1658, ble veien kalt [[Den fredrikshaldske kongevei]]'','' for fra Halden til Helsingborg gikk nå fortsettelsen av veien i fiendeland, og her kunne ingen dansk konge anlegge noen vei. Men fra Christiania til Fredrikshald ble det anlagt et nett av skysstasjoner og gjestgiverier, og en av de viktigse av disse var [[Prinsdal skysstasjon]], som lå på gården [[Prinsdal gård|Øvre Prinsdal]], der veien gikk over tunet (ved dagens [[Øvre Prinsdals vei]]). |
| + | |||
| + | Området har småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, fra begynnelsen av stort sett fritidshus, fra 1920-årene i større utstrekning helårsboliger. Prinsdalsfjerdingen var navnet på en omgangsskolekrets fra midten av 1700-tallet. I 1863 ble det fast skole på [[Hauketo skole|Hauketo]], fra 1894 på [[Ljan skole|Ljan]]. Først i 1953 fikk Prinsdal egen [[Prinsdal skole|skole]]. | ||
Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («[[svenskehus]]») for [[OBOS]]-borettslaget ''Lerdal'' langs [[Nedre Prinsdals vei]], [[Sveavegen]] og [[Berglyveien]]. [[Hauketo–Prinsdal kirke]] flyttet fra [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] til [[Lerdalsfaret]] og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995. | Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («[[svenskehus]]») for [[OBOS]]-borettslaget ''Lerdal'' langs [[Nedre Prinsdals vei]], [[Sveavegen]] og [[Berglyveien]]. [[Hauketo–Prinsdal kirke]] flyttet fra [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] til [[Lerdalsfaret]] og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995. | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
{{#coordinates:primary|59.834205|10.808524|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.834205|10.808524|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
| + | [[Kategori:Skysstasjoner]] | ||
Nåværende revisjon fra 3. apr. 2020 kl. 15:25
Prinsdal, boligstrøk langs veien sørover fra Hauketo, bydel Søndre Nordstrand; navn etter Prinsdalsgårdene. I løpet av 1600-tallet ble det nedenfor Grønliåsen, der veien hadde gått tidligere, anlagt en ny vei i et litt slakere terreng. Denne veien som ble hovedinnfartsveien til Oslo, ble til å begynne med kalt Den københavnske kongevei eller landevei. Etter at Sverige hadde erobret Båhuslen, Halland og Skåne i 1658, ble veien kalt Den fredrikshaldske kongevei, for fra Halden til Helsingborg gikk nå fortsettelsen av veien i fiendeland, og her kunne ingen dansk konge anlegge noen vei. Men fra Christiania til Fredrikshald ble det anlagt et nett av skysstasjoner og gjestgiverier, og en av de viktigse av disse var Prinsdal skysstasjon, som lå på gården Øvre Prinsdal, der veien gikk over tunet (ved dagens Øvre Prinsdals vei).
Området har småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, fra begynnelsen av stort sett fritidshus, fra 1920-årene i større utstrekning helårsboliger. Prinsdalsfjerdingen var navnet på en omgangsskolekrets fra midten av 1700-tallet. I 1863 ble det fast skole på Hauketo, fra 1894 på Ljan. Først i 1953 fikk Prinsdal egen skole.
Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («svenskehus») for OBOS-borettslaget Lerdal langs Nedre Prinsdals vei, Sveavegen og Berglyveien. Hauketo–Prinsdal kirke flyttet fra Lambertseter til Lerdalsfaret og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995.