Forskjell mellom versjoner av «Kvikkleireskred»

Nåværende revisjon fra 2. feb. 2021 kl. 15:47

Oslo har blitt rammet av flere kvikkleireskred. Det mest dramatiske kom på Bekkelaget 7. oktober 1953. Mosseveien og Østfoldbanen ble ødelagt av raset, og fem mennesker omkom. Foto: Riksarkivet

Kvikkleireskred, skred som utløses av kvikkleire. Kvikkleire er leire som ved overbelastning går over fra fast tilstand og blir lettflytende. Leiren er opprinnelig avsatt i hav, og den har derfor hatt saltvann som porevann mellom leirpartiklene, noe som har bidratt til at leiren er blitt fast. Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, kan leirmineralene stå i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på. Ved akutte forstyrrelser som anleggsarbeid eller erosjon, kan en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens. Dermed utløses leirskred.

Flere av de verste naturkatastrofene i Norge har vært kvikkleireskred, som i Verdal 1893, Rissa 1978 og Gjerdrum 2020.

Kvikkleireskred i Oslo

Det har gått flere kvikkleireskred i Oslo. Her er noen av dem; se også tabell nederst i artikkelen.

Grorudskredet. Det foreligger en teori om at det eldste og største skredet i Oslo gikk i Groruddalen for ca. 8300 år siden; dateringen er beregnet ved karbondatering av organiske funn. Teorien går ut på at Alfaset-morenen demmet opp en innsjø på oppstrøms side opp til Grorud, altså tilsvarende situasjonen vi har i dag med moreneryggene som demmer opp Sognsvann, Maridalsvannet og Bogstadvannet. Oslofjorden strakk seg den gang helt opp til Alfasetmorenen. Da det store skredet løsnet, fløt leirmassene nedover dalen, fylte opp «Grorudvannet», krysset de lavere deler av Alfasetmorenen og rant ut i fjorden. Det er gjort anslag på at så mye som 30–40 mill. m³ løsmasser var involvert i skredet. Den bløte kvikkleira som hadde fylt opp «Grorudvannet» ble trolig drenert mot Alnaelva og tørket raskt opp. Unntaket er området bak høydedraget ved Leirdal som heter Stubberudmyra. Dette er noe bløtere og mer sumpaktig enn omkringliggende områder.

Flere skred i Lodalen langs Alnaelva. Langs Alna har man kjennskap til flere skred. I januar 1925 gikk et skred som skyldtes utgraving for jernbanen, og i april 1927 gikk et skred på grunn av elveerosjon. I oktober 1954 gikk et nytt skred. Skråningens helning forut for skredet var trolig «ikke naturlig», dvs. at skråningen trolig var bearbeidet og gjort brattere ved menneskelige inngrep.

På 1950-tallet løsnet en rekke mindre utglidninger og skred langs Alnavassdraget. Disse skyldes i hovedsak planeringsarbeider, grøftegraving osv. i forbindelse med opparbeidelse av industriarealer.

Skred langs Gaustadbekken. I midten av april 1953 gikk det et skred langs Gaustadbekken. På det partiet langs bekken hvor skredet gikk, var det tidligere tilført masse i en fylling som dannet et platå ca. 8 m over naturlig terreng. I april 1953 ble det foretatt en utretting av fyllingskanten over en strekning på 20–30 m med fyllingsbredde i toppen på 0–5 m, idet det ble tilført ytterligere stein- og jordmasser. Dette fyllingsarbeidet medførte et skred idet det ytre parti langs fyllingskanten sank ned samtidig som terrenget nede ved bekken ble løftet og massene gled ut mot bekken. Det hele foregikk som et rotasjonsskred ned i kvikkleiren. Skredgropen var ca. 50 m langs bekken og 10–12 m inn på platået.

Bekkelagsskredet, som ble utløst 7. oktober 1953 klokken 07.37 om morgenen, er det mest kjente av kvikkleireskredene i Oslo. Se egen artikkel om Bekkelagsskredet. Fem mennesker omkom i dette skredet.

Skred mellom Ulvenveien 89 og Hovinbekken/Brobekkveien. 4. juni 1957 klokken 19.00 gikk et leirskred like nedenfor stedet der Ulvenveien krysser Hovinbekken. Det var ingen øyenvitner, men noen arbeidere like ved rasstedet hørte smellet da to høyspentmaster gikk over ende og ledningene ble revet over. Videre ble en jordkabel og en kloakkledning brutt og en kloakkgrøft som var under utarbeidelse, ble ødelagt. Skredområdet var ca. 190 m langt langs bekken og 70 m bredt bakover. Ca. 60 000 m³ leire antas å ha vært i bevegelse i raset.

I februar 1957 gikk det for øvrig et mindre skred umiddelbart ovenfor skredet i juni, som følge av oppfylling. Under Ulvenveien gikk det også flere utglidninger på 1950-tallet mens man arbeidet med å legge bekken i kulvert.

Noen kvikkleireskred i Oslo

Stedsnavn	År/dato	Størrelse i volum (m³)	Årsak
Grorudskredet	Ca. 6300 f.Kr.	30–40 mill.	Naturlig
Telthusbakken	1100	Ukjent	Trolig naturlig
Leirfallsgata	1705	Ukjent	Trolig naturlig
Bislett	1895	Ukjent	Trolig utfylling
Smestadbanen	3. juli 1913	400	Trolig utfylling
Skarpsno–Skøyen	24. oktober 1913	2000	Trolig utfylling
Christian Krohgs gate	5. juni 1914	Ukjent	Trolig naturlig
Lodalen	29. januar 1925	Ukjent	Trolig utgraving
Lodalen	28. april 1927	Ukjent	Usikkert
Nydalen	12. desember 1934	Bredde 50 m	Trolig naturlig
Mærradalen	31. mars 1936	Bredde 70 m	Usikkert
Arnebråtveien	29. mai 1936	2 mål	Trolig utfylling
Gaustadbekken	april 1953	5 mål	Utfylling
Bekkelaget	7. oktober 1953	100 000	Utfylling
Lodalen	6. oktober 1954	10 000	Utgraving
Brobekkveien	4. juni 1957	13 mål, 60 000	Utgraving/utfylling

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
----denne er ikke kvalitetssikret, bare en kladd foreløpig----
+[[Fil:Favorittbilde -6. Ukas bilde - Photo of the week 39-2011.jpg|miniatyr|649x649px|Oslo har blitt rammet av flere kvikkleireskred. Det mest dramatiske kom på Bekkelaget 7. oktober 1953. Mosseveien og Østfoldbanen ble ødelagt av raset, og fem mennesker omkom.  Foto: Riksarkivet]]
 '''Kvikkleireskred,''' skred som utløses av kvikkleire. Kvikkleire er leire som ved overbelastning går over fra fast tilstand og blir lettflytende. Leiren er opprinnelig avsatt i hav, og den har derfor hatt saltvann som porevann mellom leirpartiklene, noe som har bidratt til at leiren er blitt fast. Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, kan leirmineralene stå i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på. Ved akutte forstyrrelser som anleggsarbeid eller erosjon, kan en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens. Dermed utløses leirskred.
@@ Linje 8: / Linje 7: @@
 Det har gått flere kvikkleireskred i Oslo. Her er noen av dem; se også tabell nederst i artikkelen.
-'''''Grorudskredet''.''' Det foreligger en teori om at det eldste og største skredet i Oslo gikk i [[Groruddalen]] for ca. 8300 år siden; dateringen er beregnet ved karbondatering av organiske funn. Teorien går ut på at [[Alfaset (strøk)|Alfaset]]-morenen demmet opp en innsjø på oppstrøms side opp til Grorud, altså tilsvarende situasjonen vi har i dag med moreneryggene som demmer opp [[Sognsvann]], [[Maridalsvannet]] og [[Bogstadvannet]]. [[Oslofjorden]] strakk seg cden gang helt opp til Alfasetmorenen. Når det store skredet løsnet, fløt leirmassene nedover dalen, fylte opp «Grorudvannet», krysset de lavere deler av Alfasetmorenen og rant ut i fjorden. Det er gjort anslag på at så mye som 30–40 mill. m<sup>3</sup> løsmasser var involvert i skredet. Den bløte kvikkleira som hadde fylt opp «Grorudvannet» ble trolig  drenert mot [[Alnaelva]] og tørket raskt opp. Unntaket er området bak høydedraget ved Leirdal som heter [[Stubberudfeltet|Stubberudmyra]]. Dette er noe bløtere og mer sumpaktig enn omkringliggende områder.
+'''''Grorudskredet''.''' Det foreligger en teori om at det eldste og største skredet i Oslo gikk i [[Groruddalen]] for ca. 8300 år siden; dateringen er beregnet ved karbondatering av organiske funn. Teorien går ut på at [[Alfaset (strøk)|Alfaset]]-morenen demmet opp en innsjø på oppstrøms side opp til Grorud, altså tilsvarende situasjonen vi har i dag med moreneryggene som demmer opp [[Sognsvann]], [[Maridalsvannet]] og [[Bogstadvannet]]. [[Oslofjorden]] strakk seg den gang helt opp til Alfasetmorenen. Da det store skredet løsnet, fløt leirmassene nedover dalen, fylte opp «Grorudvannet», krysset de lavere deler av Alfasetmorenen og rant ut i fjorden. Det er gjort anslag på at så mye som 30–40 mill. m<sup>3</sup> løsmasser var involvert i skredet. Den bløte kvikkleira som hadde fylt opp «Grorudvannet» ble trolig  drenert mot [[Alnaelva]] og tørket raskt opp. Unntaket er området bak høydedraget ved Leirdal som heter [[Stubberudfeltet|Stubberudmyra]]. Dette er noe bløtere og mer sumpaktig enn omkringliggende områder.
 '''''Flere skred i Lodalen langs Alnaelva.''''' Langs Alna har man kjennskap til flere skred. I januar 1925 gikk et skred som skyldtes utgraving for jernbanen, og i april 1927 gikk et skred på grunn av elveerosjon. I oktober 1954 gikk et nytt skred. Skråningens helning forut for skredet var trolig «ikke naturlig», dvs. at skråningen trolig var bearbeidet og gjort brattere ved menneskelige inngrep.
@@ Linje 16: / Linje 15: @@
 '''''Skred langs Gaustadbekken.''''' I midten av april 1953 gikk det et skred langs [[Gaustadbekken]]. På det partiet langs bekken hvor skredet gikk, var det tidligere tilført masse i en fylling som dannet et platå ca. 8 m over naturlig terreng. I april 1953 ble det foretatt en utretting av fyllingskanten over en strekning på 20–30 m med fyllingsbredde i toppen på 0–5 m, idet det ble tilført ytterligere stein- og jordmasser. Dette fyllingsarbeidet medførte et skred idet det ytre parti langs fyllingskanten sank ned samtidig som terrenget nede ved bekken ble løftet og massene gled ut mot bekken. Det hele foregikk som et rotasjonsskred ned i kvikkleiren. Skredgropen var ca. 50 m langs bekken og 10–12 m inn på platået.
-'''''Bekkelagsskredet.''''' 7. oktober 1953 klokken 07.37 om morgenen inntraff et skred like sør for [[Bekkelaget stasjon]]. [[Østfoldbanen]] og [[Mosseveien]] gled ut i ca. 100 m lengde, og det oppstod skade på terreng og bebyggelse i ca. 150 m avstand fra vei og jernbane. Det var normal trafikk på vei og jernbane da skredet skjedde og i alt ble tre personbiler, to lastebiler, en rutebuss samt en syklist tatt av skredet. Fire mennesker i bussen mistet livet. Siste tog passerte skredstedet 5–6 minutter før, og inngående tog fikk stoppet kun 30–40 m fra skredet. En passasjer på toget fikk akutt hjertestans og omkom. Til sammen ca. 100 000 m<sup>3</sup> over 16 mål raste ut. Bredden på skredet var 190 m og lengden 160 m, fallhøyde var 15 m. Skredet nådde ikke ned til sjøen.
+'''''Bekkelagsskredet,''''' som ble utløst 7. oktober 1953 klokken 07.37 om morgenen, er det mest kjente av kvikkleireskredene i Oslo. Se egen artikkel om [[Bekkelagsskredet]].  Fem mennesker omkom i dette skredet.
-Bekkelagsskredet skjedde i en normalt konsolidert kvikkleire og ble ikke utløst naturlig. Den primære årsaken til skredet var belastningen fra vei- og jernbanefyllingen. Utførte etterberegninger viste at fyllingen siden 1920 hadde hatt lav stabilitet over en strekning på ca. 100 m. Til tross for dette hadde det ikke i tiden før skredet blitt registrert bevegelse eller setninger på jernbane eller vei. Etter at den siste utfyllingen for jernbanen ble foretatt i 1920, er det sannsynlig at det har funnet sted en konsolidering av leiren under fyllingen med en svak bedring av stabiliteten. Imidlertid har en videre utvasking av saltet i leirens porevann medført en svak reduksjon i stabiliteten. Mulig utløsende faktorer for skredet kan være utfyllingen av steintippen ved nordenden av skredet. Det ble også spekulert i om den økte trafikkmengde gjennom utløsningsområdet kunne ha bidratt.
 '''''Skred mellom Ulvenveien 89 og Hovinbekken/Brobekkveien.''''' 4. juni 1957 klokken 19.00 gikk et leirskred like nedenfor stedet der [[Ulvenveien]] krysser [[Hovinbekken]]. Det var ingen øyenvitner, men noen arbeidere like ved rasstedet hørte smellet da to høyspentmaster gikk over ende og ledningene ble revet over. Videre ble en jordkabel og en kloakkledning brutt og en kloakkgrøft som var under utarbeidelse, ble ødelagt. Skredområdet var ca. 190 m langt langs bekken og 70 m bredt bakover. Ca. 60 000 m<sup>3</sup> leire antas å ha vært i bevegelse i raset.
 I februar 1957 gikk det for øvrig et mindre skred umiddelbart ovenfor skredet i juni, som følge av oppfylling. Under Ulvenveien gikk det også flere utglidninger på 1950-tallet mens man arbeidet med å legge bekken i kulvert.
 '''''Noen kvikkleireskred i Oslo'''''