Forskjell mellom versjoner av «Tennisveien»

 
Linje 22: Linje 22:
 
'''31–73.''' Del av boligområdet ''Jegerkollen'', et småhusområde utbygd fra slutten av 1980-årene med 39 eneboliger, 13 frittliggende og 26 i fire rekker. Husene har adresser hit og til [[Jegerveien]]. Her ligger to rekker med 14 eneboliger og 8 frittliggende.  
 
'''31–73.''' Del av boligområdet ''Jegerkollen'', et småhusområde utbygd fra slutten av 1980-årene med 39 eneboliger, 13 frittliggende og 26 i fire rekker. Husene har adresser hit og til [[Jegerveien]]. Her ligger to rekker med 14 eneboliger og 8 frittliggende.  
  
Dette var eiendommen til skipsreder og generalkonsul [[Arth. H. Mathiesen|Arthur H. Mathiesens]] (1880–1968) med en stor nybarokk villa med adresse Tennisveien 31. Villaen lå på høyden av tomten med lang innkjørsel fra Tennisveien, der det fremdeles er innkjørsel til området. Villaen var en toetasjes, hvit trevilla med valmet mansardatak (ark. Bjarne Hjortnæs) og hage sørøstover mot [[Jegerveien|Jegerveien,]] Villaen hadde også portnerbolig og tennisbane. Både villaen og portnerboligen ble revet 1988 i forbindelse med byggingen av småhusene.
+
Dette var eiendommen til skipsreder og generalkonsul [[Arth. H. Mathiesen|Arthur H. Mathiesen]] (1880–1968) med en stor nybarokk villa med adresse Tennisveien 31. Villaen lå på høyden av tomten med lang innkjørsel fra Tennisveien, der det fremdeles er innkjørsel til området. Villaen var en toetasjes, hvit trevilla med valmet mansardatak (ark. Bjarne Hjortnæs) og hage sørøstover mot [[Jegerveien|Jegerveien,]] Villaen hadde også portnerbolig og tennisbane. Både villaen og portnerboligen ble revet 1988 i forbindelse med byggingen av småhusene.
  
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Nåværende revisjon fra 1. aug. 2023 kl. 16:28

Foto: Jan-Tore Egge / Creative Commons

Tennisveien, Slemdal, bydel Vestre Aker, villavei fra Slemdalsveien til Gråkamveien. Navn 1907 etter tennisbanene ved Gråkammen stasjon, anlagt av A/S Holmenkolbanen for å få flere til å ta banen. Dette var Gråkammen Tennisklubbs baneanlegg til 1956, da det ble overtatt av Heming. Gamle villaer og nyere fortetting. Veien gikk opprinnelig fra Gulleråsveien, slik denne gikk frem til 1957, fra Slemdal via planovergang sør for Hemingbanen og oppover mot Gulleråseen. Ved omleggingen av Gulleråsveien ble den nederste delen omdøpt til Tennisveien, og veinumrene i den gamle delen av Tennisveien endret, mens villaene som tidligere hadde hatt adresser til Gulleråsveien, beholdt sine numre. Fra Tennisveien og ned til Jegerveien litt ovenfor krysset med Brantenborgveien går Ekornveien.

Bygninger m.m.

1. (tidligere Gulleråsveien 1). En stor gulmalt villa i nasjonal nybarokk, oppført som direktørbolig for A/S Holmenkolbanen i 1915 (ark. Erik Glosimodt). Her bodde adm. dir. Tobias Bernhoft (1869–1937) frem til sin død.

2. Ettervernshjemmet Villa Ly (sveitservilla fra omkring 1900), del av Distriktspsykiatrisk Senter Vinderen under Diakonhjemmet sykehus.

3. (tidligere Gulleråsveien 3). Her ligger nå en liten «rekkehusgrend» med fire rekkehus med til sammen ti seksjoner. Frem til 1970-årene lå det her en stor trevilla oppført rundt år 1900 med hageanlegg mot sør.

Allerede før krigen bodde den tyske luftattacheen Eberhard Spiller her. Under et forsøk på å få tatt kongen og regjeringen til fange 10. april 1940, ble han dødelig såret under trefningen på Midtskogen, hvor avdelingen hans ble slått tilbake. Også under krigen var villaen på tyske hender som bolig for general Karl Kitzinger, kommanderende general for Luftwaffe 15. april 194026. juli 1941 og en major ved navn Giese.

Den velholdte villaen med jugendpreg ble revet i 1975. En del av det gamle hagegjerdet i smijern er bevart langs veien.

4. Slemdalhjemmet, sykehjem drevet av Norske kvinners sanitetsforening, bygd rundt Villa Ly.

7. (til 1957 nr. 1). En herskapelig, hvitmalt trevilla. En eldre villa som lå her, ble utvidet og ombygd i 1917 for skipsreder og konsul Johan Bryde (1858–1925), kalt «Nystuen» (ark. August Nielsen).

I 1940 var villaen eid av skipsreder Odd Berg (1894–1973), grunnlegger og eier av Odd Bergs Tankrederi. Den ble rekvirert av tyskerne og brukt som Gestapos representasjonsbolig under okkupasjonen. Her bodde Helmuth Reinhardt som var Gestapo-sjef i Norge fra begynnelsen av 1942 og SS-Hauptsturmführer Ernst Weiner, Kriminalrat og sjef for agentavdelingen i Gestapo. Han var en meget aktiv gestapist, ansvarlig for flere drap. Her holdt de mottagelser og selskaper. 6. og 7. mai 1945 hadde den svenske politimannen Harry Söderman møter her med SS-Obergruppenführer Heinrich Fehlis, sjefen for SD i Norge. 7. mai fikk Söderman fullmakt til å besøke fengsler og fangeleire, og sørget således for at de politiske fangene ble satt fri. Da tyskerne kapitulerte, bidrog han også til at politimyndigheten ble overført fra tyskerne til Hjemmefronten.

31–73. Del av boligområdet Jegerkollen, et småhusområde utbygd fra slutten av 1980-årene med 39 eneboliger, 13 frittliggende og 26 i fire rekker. Husene har adresser hit og til Jegerveien. Her ligger to rekker med 14 eneboliger og 8 frittliggende.

Dette var eiendommen til skipsreder og generalkonsul Arthur H. Mathiesen (1880–1968) med en stor nybarokk villa med adresse Tennisveien 31. Villaen lå på høyden av tomten med lang innkjørsel fra Tennisveien, der det fremdeles er innkjørsel til området. Villaen var en toetasjes, hvit trevilla med valmet mansardatak (ark. Bjarne Hjortnæs) og hage sørøstover mot Jegerveien, Villaen hadde også portnerbolig og tennisbane. Både villaen og portnerboligen ble revet 1988 i forbindelse med byggingen av småhusene.