Forskjell mellom versjoner av «Christian Krohgs gate»
(Bilde) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Lilletorget holdeplass.jpg|miniatyr|600x600pk|Gaten mellom Lilletorget og Hausmanns gate med den midlertidige holdeplassen i 2019. Foto: Helge Høifødt]] | ||
'''Christian Krohgs gate,''' Sentrum, [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Brugata]] ved [[Lilletorget]] til [[Storgata]] ved [[Nybrua]]; oppkalt 1896 etter eidsvollsmannen og stortingspresidenten Christian Krohg (1777–1828), statsråd 1814–18. Gaten ble anlagt 1625 som Fjerdingens gate og var en hovedinnfartsvei til byen før [[Vaterlands bru|Vaterlands bro]] ble oppført 1654. Fra gaten og ned til [[Akerselva]] gikk fire små gater eller smug: [[Slåmotgangen]], [[Fattigstugangen]], [[Hågangen]] og [[Borgensgangen|Borgensgangen.]] – Se også [[Krohgstøtten]]. | '''Christian Krohgs gate,''' Sentrum, [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Brugata]] ved [[Lilletorget]] til [[Storgata]] ved [[Nybrua]]; oppkalt 1896 etter eidsvollsmannen og stortingspresidenten Christian Krohg (1777–1828), statsråd 1814–18. Gaten ble anlagt 1625 som Fjerdingens gate og var en hovedinnfartsvei til byen før [[Vaterlands bru|Vaterlands bro]] ble oppført 1654. Fra gaten og ned til [[Akerselva]] gikk fire små gater eller smug: [[Slåmotgangen]], [[Fattigstugangen]], [[Hågangen]] og [[Borgensgangen|Borgensgangen.]] – Se også [[Krohgstøtten]]. | ||
Nåværende revisjon fra 7. jul. 2021 kl. 08:51
Christian Krohgs gate, Sentrum, bydel Grünerløkka, fra Brugata ved Lilletorget til Storgata ved Nybrua; oppkalt 1896 etter eidsvollsmannen og stortingspresidenten Christian Krohg (1777–1828), statsråd 1814–18. Gaten ble anlagt 1625 som Fjerdingens gate og var en hovedinnfartsvei til byen før Vaterlands bro ble oppført 1654. Fra gaten og ned til Akerselva gikk fire små gater eller smug: Slåmotgangen, Fattigstugangen, Hågangen og Borgensgangen. – Se også Krohgstøtten.
Bygninger m.m.:
2/8. En gammel industribygning hvor Den Norske Remfabrik holdt til. Her hold også Nordisk Institutt for Scene og Studio AS, NISS, til senere.
3–11. Her lå Schous Bryggeri 1821–73.
14–16. Akerselva Atrium, forretningsgård oppført 2008/09 (ark. Pran) med buet glassfasade. Inneholder kontorer bl.a. for redaksjonen til Dagens Næringsliv og Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
16. Her stod et våningshus antagelig oppført på 1700-tallet. Revet 1933 og gjenreist på Norsk Folkemuseum 1971.
30. En stor, tidligere forretningsgård ved Akerselva, like nord for Hausmanns bru, oppført som lager- og industribygning for Christiania Lagerhuse 1897. Jarlsberg Mineralvannfabrikk holdt til her fra 1935. Her lå også Olav Fahre mek. Verksted, som drev bilverksted, laget luftventiler og utførte rørleggerarbeid. Under krigen hadde bedriften spesialdreibenker til å dreie kanonløp. 3. november 1944 ble bedriften utsatt for sabotasje utført av Pelle-gruppa. Alle dreibenkene ble ødelagt. Bygningen ombygd til boliger 2005, i alt 115 enheter (ark. SJ arkitekter).
32. Her hadde den tyske marine sitt Marine Bekleidungs Magazin (uniformslager). I juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper her, nå som krigsfanger.
34. Oslo kommunes tidligere husvilleherberge for menn («Krohgen»), oppført 1939. Under krigen først rekvirert og tatt i bruk som kontorer av Organisation Todt, i februar 1941 av Luftgaukommando Norwegen. Etter frigjøringen ble huset overtatt av norske styrker.
60. Tidligere industribygning, der Gustav Nestings farveri og kjemisk renseri hadde fabrikklokaler. Firmaet som var etablert 1934, hadde først lokaler på Kampen, etter hvert fikk det følgende filialer: Bjerregaards gate 2, Bygdøy allé 28b, Prinsens gate 5 og Valkyriegata 9.