Olav V’s gate

Olav V’s gate, Sentrum, går fra Kronprinsesse Märthas plass til Stortingsgata. Den ble 1992 oppkalt etter kong Olav 5 (1903–91), Norges konge 1957–91. Gaten ble anlagt etter saneringen av det gamle Pipervika og het fra 1930 Roald Amundsens gate. Ved navneendringen ble navnet Roald Amundsens gate samtidig gitt nederste del av Universitetsgata. Bebyggelsen er preget av store forretningsgårder oppført i 1930-årene i funksjonalistisk stil.

Bygninger m.m.:

Med inngang fra gaten, men med adresse til tverrgatene ligger Saga kino, revyteateret Chat Noir, og restauranter tilhørende Hotel Continental.

1. Nietasjes forretningsgård, oppført 1932 (ark. Gunnar Schultz). Under krigen var det her lokaler for Nasjonal Samlings Kvinneorganisajon og Kvinnehirden. Her var i mange år reklamebyrået Høydahl Ohme.

4. Åtteetasjes forretningsgård, tidligere bare kalt RA4 etter den gamle adressen, oppført 1938 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas). Gården går gjennom hele kvartalet og omfatter også Fridtjof Nansens plass 3. I det indre av gården ligger Klingenberg kino. I gården var det tidligere en rekke kommunale kontorer, blant annet Bygningskontrollen, Reguleringsvesenet, Byarkitektens kontor, Boligrådmannens kontor og Kemnerkontoret. I kjelleren var lenge Harald Hals’ bymodell.

Under krigen hadde Luftgaukommando Norwegen sitt hovedkontor her. Fra 1944 hadde Organisation Todt et laboratorium her.

I 1939 ble Papyrus Bok- og Papirhandel etablert her av Karl Joh. Wisløff (1903–74). Bokhandelen måtte under krigen flytte til Karl Johans gate 18, (Sætres gamle lokaler ). Etter krigen kunne bokhandelen flyttet tilbake igjen. I 1990-årene spesialiserte bokhandelen seg på kontormaskiner, data- og teleutstyr og kontorrekvisita, og ble en ledende forhandler innen dette området i Oslo sentrum.

Nå bl.a. kontorer for bl.a. Klimaetaten, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF og Kommuneadvokaten.

5. Kontorbygning oppført for rederiet Wilh. Wilhelmsen 1959–60 (ark. Arnstein Arneberg og F. S. Platou). Hjørnebygning med fasader mot tre gater. Rederiet flyttet ut 1995 og tok med seg seilskuteankeret som lå på plassen utenfor.

6. En sjuetasjes forretningsgård forbundet med Fridtjof Nansens plass 2, oppført 1939–40 (ark. Leif Egeberg). Gjennom gården fører forretningspassasjen Rådhuspassasjen til Fridtjof Nansens plass. I Fridtjof Nansens plass 2 hadde den tyske Kriegsmarine sitt hovedkontor under krigen. Her var det også et tysk urmakerverksted.