Religiøse forhold

Religiøst mangfold

Oslo er en by preget av religiøst mangfold, og har samtidig en tydelig identitet knyttet til den kristne arv med Den norske kirke i sentrum. Frem til midten av 1800-tallet var Den norske kirke enerådende, men så fikk den katolske kirke etablere seg, den anglikanske, metodistene og baptistene, og mot slutten av århundre kom fri-menighetene på rekke og rad. 1892 ble den første ikke-kristne menighet, Det mosaiske trossamfunn etablert. Med innvandringen fra 1960-tallet av er byen blitt en tiltagende flerkulturell og religiøst mangfoldig by. Antallet medlemmer i Den norske kirke er (i 2018) under 50 % av befolkningen (48,7%), mens 21,8 % tilhører andre registrerte tros- og livssynssamfunn. Av disse har muslimene flest medlemmer, mens antall medlemmer i kristne samfunn utenfor Den norske kirke følger like etter. Medlemmer i livssynssamfunn Utgjør mindre en halvparten av hver av disse to gruppene. Deretter følger et antall buddhister, hinduer og jøder. Litt under 30% er uten medlemskap i noe registrert tros- eller livssynssamfunn.

Det finnes spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til midten av 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. Kirker var eneste form for gudshus, mens dagens Oslo rommer ikke bare mennesker med ulik tro, men også synlige gudshus for andre religioner i tillegg til kirkene i Den norske kirke og kirker for andre kirkesamfunn.

Den norske kirke	333 711
Kirkesamfunn utenom Den norske kirke	53 896
Islamske menigheter	58 259
Buddhister	3 390
Andre religioner	6 017
Livssynssamfunn	19 069

Kristne menigheter

I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke (Gamle Aker kirke), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke (Hellig Trefoldigheds Kirke); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), som sammen med Garnisonskirken på Akershus (Akershus slottskirke) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud. Fra midten av 1800-tallet ble det, på grunn av befolkningsvekst og byutvidelser, nødvendig å opprette flere nye menigheter og bygge flere nye kirker. Oslo hadde på det meste 53 sokn og 58 kirker innenfor Den norske kirke. Etter sammenslåinger av sokn fra 2013 av, er antall sokn i dag (2019) 38. Antall kirker er 58, men flere er helt eller delvis utleid til annen bruk innen Den norske kirke eller til andre kirkesamfunn.

Den romersk-katolske kirke innviet sin første kirke 1856 (St. Olav Domkirke) har nå i tillegg fire kirker i Oslo foruten flere kapeller der de fleste er tilknyttet klostre. Metodistene fikk reist sin første varige kirke 1874 (Metodistkirken på Grünerløkka) og har i alt fire kirkebygg, mens Baptistenes eldste kirkebygg er Oslo Baptistkirke Hausmanngata oppført 1898. Den eldste lutherske frikirkebygget er Oslo Østre Frikirke innviet 1885. Frelsesarmeen begynte sin byggeperiode i ..., Adventistene Senere er det reist flere kirkebygg og lokaler for ulike fri-menigheter. Det finnes også flere ortodokse kirker, både gresk-ortodoks kirke og russisk-ortodoks, i hovedsak innredet i tidligere religiøse bygg.

Av internasjonale kirker ble Den engelske kirke (St. Edmund's Church) innviet i 1884 etter at en menighet hadde eksistert siden 1850-årene. Også Den svenske kirke (Margaretakyrkan) og Den amerikanske kirke (American Lutheran Church) har bygget egne kirker, mens den tysk (Deutsche Evangelische Gemeinde) holder til i en ombygd villa. Andre internasjonale kirker holder til i ulike lokaler i byen. 67 kristne menigheter i Oslo (menigheter utenfor Den norske kirke) fikk i 2018 støtte som registrert trossamfunn.

Andre religioner

Før innvandringen til Norge skjøt fart i 1970- og 1980-årene hadde ikke Oslo andre ikke-kristne menigheter enn Det Mosaiske Trossamfunn, som ble etablert i hovedstaden i 1892. Deres første lokale lå i Mariboes gate 10. Deretter etablerte man synagoge i Osterhaugsgaten. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfunn til i Østre Elvebakke 4 ved Akerselva. Dagens synagoge i Bergstien ble innviet 21. mai 1920. Arkitekt var Herman Herzog.

Fra slutten av 1980-årene har muslimene vært den største religiøse gruppen utenfor Den norske kirke. Noen hundre etniske nordmenn har konvertert til islam, men langt de fleste muslimer har egen eller familiebakgrunn fra et land der islam dominerer.

I 1960- og 1970-årene foregikk det en betydelig innvandring til Oslo fra bl.a. Pakistan og Tyrkia. I de første årene innvandret det i hovedsak arbeidssøkende menn. Denne første fasen var preget av etablering. Det var først da kvinner og barn kom flyttende etter at det ble stiftet en rekke muslimske organisasjoner. Mange av de tidlig etablerte moskeer/organisasjonslokaler holdt til i ominnredede forretnings- eller industrilokaler. I 1983 var det åtte menigheter med til sammen 3540 medlemmer i hele Norge. Veksten har vært betydelig. I 2018 fikk 58 muslimske organisasjoner offentlig støtte for virksomhet i Oslo, og det er reist 5 store moskeer der den første kom i 1995. I tillegg har Ahmadiyya-menigheten reist sin store moské på Furuset (2010).

Geografisk har de fleste organisasjonene og moskeene vært lokalisert i Grønland og Gamlebyen, men stadig flere bygger eller slår seg nå ned utenfor bykjernen. I en årrekke var det planer om en stor moské på Vaterland. Planene var så vidt konkrete at andre, nyere bygninger i området i en periode ble orientert i forhold til det planlagte moskébygget og dets innretning mot Mekka. Tanken var at denne skulle betjene alle Oslos muslimer. Men det muslimske mangfoldet har for lengst vist at én moské ikke kan tilfredsstille alles behov. Det er i alt 58 islamske menigheter i Oslo (2018).

I 2019 har Oslo sentrum tre moskeer som er tegnet og bygget spesielt til formålet, og to utenfor bykjernen. Moskébygningene i sentrum inngår i normale gateløp. Formålet er likevel lett å iaktta, for de har minaret – tårnet som i muslimske land tradisjonelt blir brukt til å kalle til bønn fra. I Oslo kalles det ikke til bønn fra minaretene fem ganger om dagen slik man kan høre det i muslimske land. Kallet til bønn kan bare høres inne i lokalet. Den eldste av bygningene reist spesielt til moskéformål ligger i Åkerbergveien 28b og eies av World Islamic Mission. Den ble åpnet i 1995. Moskeen er lett synlig i gatebildet med sine to minareter. Fasaden er dekket med keramiske fliser fra Iran. Den er på 1260 m² og har plass til 1500 personer.

Jamaat e-Ahl-e Sunnat har rundt 5000 medlemmer (2010). Moskeen deres Jamaat e-Ahl-e Sunnat-moskeen, også kalt Jamea Masjid, er med sine 7249 m² Nordens største moské og har plass til 5400 personer. Den ble oppført 2005 (ark. Pride Architects). Den ligger i Urtegata 11/Motzfeldts gate 10. Medlemmer av pakistansk opprinnelse dominerer. En del av bevegelsen er preget av islamsk mystikk. Stiftelsen Jamia Islamia Hafiz driver koranskole med 320 elever i alderen 6 til 16 år. Gutter og jenter møter i hver sine klasser, seks ettermiddager i uka.

Islamic cultural centre er en verdensomspennende religiøs bevegelse som stiftet sin første organisasjon i Norge i 1973. Deres nye moské ble åpnet 20. februar 2009 i Tøyenbekken 24. Bygningen er på 3100 m² og har plass til 1300 personer. Arkitektfirmaet Pride Architects har tegnet moskeen. Islamic cultural centre representerer en gren av Jamaat-i-islami, en moderat politisk islamsk retning, og har sine røtter i India og Pakistan. De fleste som er organisert her er av pakistansk opprinnelse. Organisasjonen har om lag 3000 medlemmer (2009).

Det er mer enn 30 andre moskeer i Oslo, men de holder til i gamle leiligheter eller konverterte næringsbygg. Kommer man innenfor en av disse, ser man et rom tilrettelagt for bønn, og strukturen i rommet er akkurat slik den er i dem som er bygget til formålet. Også i disse er det omfattende aktivitet i tillegg til bønnen. De betyr mye som samlingssteder for å ivareta islamske tradisjoner og kultur, og er nok for mange også et bindeledd til familienes opprinnelig hjemland.

Ahmadiyya-menigheten har siden 1980/81 drevet Nor Moské i Frognerveien 53, og oppgir å ha 1500 medlemmer (2010). Store hovedretninger i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer. Ahmadiyya Muslim Jaamat fullførte 2010 en 3500 m² moské kalt Bait-ul-Nasr tett ved E 6 i Søren Bulls vei på Furuset. Byggingen ble påbegynt i 1990-årene, men sto stille i en årrekke bl.a. på grunn av entreprenørens konkurs.

Buddhistforbundet hadde i 2009 10 315 medlemmer, en økning fra 1498 medlemmer i 1998. Mange av Oslos buddhister har vietnamesisk opprinnelse. De fleste nordmenn som har konvertert til buddhismen, møtes i buddhist-tempelet Karma Tashi Ling på Bjørndal. Denne organisasjonen har også et samlingssted i Storgata 13 a. I en annen etasje i samme bygning finner vi en mindre gruppe buddhister som tilhører Oslo Buddhistiske senter. Det er 4 buddhistiske menigheter.

I Oslo-området bygges det første store hindu-tempel på Rommen i Groruddalen (beregnet ferdig 2010) i tillegg til er det to bygg som er innredet som tempel. Det første. Norges Hindu Kultursenter, Sivasubramanyar Aiayam, ble stiftet 1998 og består hovedsakelig av tamilske innvandrere. Organisasjonen holder til i et næringsbygg i Martin Strandlis vei 10 på Rødtvet. Der er det innviede gudestatuer, en hinduprest er ansatt og forholdene er lagt til rette slik at man kan møtes til Puja (hinduistisk rite). Tempelet er et viktig samlingssted ved høytider og religiøse festdager. Et annet hindutempel, der de fleste indere går, ligger på Slemmestad i Asker.

Norges Hindu Relgious Service Senter, Mosseveien 144, betraktes ikke som et tempel, men arrangerer religiøse samlinger en gang i uken. De oppgir å ha rundt 250 medlemmer (2010). Det er 4 hinduistiske menigheter.

Sikhene har sitt tempel i en gammel trebygning på Alnabru. Organisasjonen som kalles Sikh Center and Gurudwara Organization, ble dannet 1983. Gurdwaraen i Oslo består i hovedsak av tre store haller. Den viktigste av dem er Diwan-salen der Guru Granth Sahib Ji er plassert og der selve gudstjenesten foregår. Deretter har man to haller som blir brukt til måltider, foredrag og seminarer. Ca. 2000 medlemmer (2010).

Hare-Krishnabevegelsen omtaler seg selv som vedisk-hinduistisk. Den hører til den hinduistiske bahktitradisjonen. De har i mange år drevet sin virksomhet i Oslo. Det første tempelet deres lå i et bolighus på Ris. Derfra flyttet bevegelsen til Villa Elsero ved Frognerparken. Senere har denne bevegelsen hatt tilholdssted på Røa, Røhagan 1d.

Det er registrert 2 menigheter med norrøn Åsatru, en Baha'i menighet, og dessuten trossamfunnene Radha Soami Satsing Beas (grunnlagt 1891 i India, Punjab), Det norske Zarathustriske samfunn (etablert i Norge 2004), Eckanar Norge (stiftet i 1965 i USA), Vishwa Nirmala Dharma (meditasjonsretning grunnlagt 1970) og Yari Trossamfunn (iransk minoritetsreligion stiftet 2002).

Det er 3 livssynssamfunn registrert i Oslo (2018) med Humanetisk Forbund som det dominerende. I tillegg finnes Humanistforbundet og Holistisk Forbund.