Kvikkleireskred
Kvikkleireskred, skred som utløses av kvikkleire. Kvikkleire er leire som ved overbelastning går over fra fast tilstand og blir lettflytende. Leiren er opprinnelig avsatt i hav, og den har derfor hatt saltvann som porevann mellom leirpartiklene, noe som har bidratt til at leiren er blitt fast. Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, kan leirmineralene stå i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på. Ved akutte forstyrrelser som anleggsarbeid eller erosjon, kan en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens. Dermed utløses leirskred.
Flere av de verste naturkatastrofene i Norge har vært kvikkleireskred, som i Verdal 1893, Rissa 1978 og Gjerdrum 2020.
Kvikkleireskred i Oslo
Det har gått flere kvikkleireskred i Oslo. Her er noen av dem; se også tabell nederst i artikkelen.
Grorudskredet. Det foreligger en teori om at det eldste og største skredet i Oslo gikk i Groruddalen for ca. 8300 år siden; dateringen er beregnet ved karbondatering av organiske funn. Teorien går ut på at Alfaset-morenen demmet opp en innsjø på oppstrøms side opp til Grorud, altså tilsvarende situasjonen vi har i dag med moreneryggene som demmer opp Sognsvann, Maridalsvannet og Bogstadvannet. Oslofjorden strakk seg den gang helt opp til Alfasetmorenen. Da det store skredet løsnet, fløt leirmassene nedover dalen, fylte opp «Grorudvannet», krysset de lavere deler av Alfasetmorenen og rant ut i fjorden. Det er gjort anslag på at så mye som 30–40 mill. m3 løsmasser var involvert i skredet. Den bløte kvikkleira som hadde fylt opp «Grorudvannet» ble trolig drenert mot Alnaelva og tørket raskt opp. Unntaket er området bak høydedraget ved Leirdal som heter Stubberudmyra. Dette er noe bløtere og mer sumpaktig enn omkringliggende områder.
Flere skred i Lodalen langs Alnaelva. Langs Alna har man kjennskap til flere skred. I januar 1925 gikk et skred som skyldtes utgraving for jernbanen, og i april 1927 gikk et skred på grunn av elveerosjon. I oktober 1954 gikk et nytt skred. Skråningens helning forut for skredet var trolig «ikke naturlig», dvs. at skråningen trolig var bearbeidet og gjort brattere ved menneskelige inngrep.
På 1950-tallet løsnet en rekke mindre utglidninger og skred langs Alnavassdraget. Disse skyldes i hovedsak planeringsarbeider, grøftegraving osv. i forbindelse med opparbeidelse av industriarealer.
Skred langs Gaustadbekken. I midten av april 1953 gikk det et skred langs Gaustadbekken. På det partiet langs bekken hvor skredet gikk, var det tidligere tilført masse i en fylling som dannet et platå ca. 8 m over naturlig terreng. I april 1953 ble det foretatt en utretting av fyllingskanten over en strekning på 20–30 m med fyllingsbredde i toppen på 0–5 m, idet det ble tilført ytterligere stein- og jordmasser. Dette fyllingsarbeidet medførte et skred idet det ytre parti langs fyllingskanten sank ned samtidig som terrenget nede ved bekken ble løftet og massene gled ut mot bekken. Det hele foregikk som et rotasjonsskred ned i kvikkleiren. Skredgropen var ca. 50 m langs bekken og 10–12 m inn på platået.
Bekkelagsskredet, som ble utløst 7. oktober 1953 klokken 07.37 om morgenen, er det mest kjente av kvikkleireskredene i Oslo. Se egen artikkel om Bekkelagsskredet. Fem mennesker omkom i dette skredet.
Skred mellom Ulvenveien 89 og Hovinbekken/Brobekkveien. 4. juni 1957 klokken 19.00 gikk et leirskred like nedenfor stedet der Ulvenveien krysser Hovinbekken. Det var ingen øyenvitner, men noen arbeidere like ved rasstedet hørte smellet da to høyspentmaster gikk over ende og ledningene ble revet over. Videre ble en jordkabel og en kloakkledning brutt og en kloakkgrøft som var under utarbeidelse, ble ødelagt. Skredområdet var ca. 190 m langt langs bekken og 70 m bredt bakover. Ca. 60 000 m3 leire antas å ha vært i bevegelse i raset.
I februar 1957 gikk det for øvrig et mindre skred umiddelbart ovenfor skredet i juni, som følge av oppfylling. Under Ulvenveien gikk det også flere utglidninger på 1950-tallet mens man arbeidet med å legge bekken i kulvert.
Noen kvikkleireskred i Oslo
| Stedsnavn | År/dato | Størrelse i volum (m3) | Årsak |
| Grorudskredet | Ca. 6300 f.Kr. | 30–40 mill. | Naturlig |
| Telthusbakken | 1100 | Ukjent | Trolig naturlig |
| Leirfallsgata | 1705 | Ukjent | Trolig naturlig |
| Bislett | 1895 | Ukjent | Trolig utfylling |
| Smestadbanen | 3. juli 1913 | 400 | Trolig utfylling |
| Skarpsno–Skøyen | 24. oktober 1913 | 2000 | Trolig utfylling |
| Christian Krohgs gate | 5. juni 1914 | Ukjent | Trolig naturlig |
| Lodalen | 29. januar 1925 | Ukjent | Trolig utgraving |
| Lodalen | 28. april 1927 | Ukjent | Usikkert |
| Nydalen | 12. desember 1934 | Bredde 50 m | Trolig naturlig |
| Mærradalen | 31. mars 1936 | Bredde 70 m | Usikkert |
| Arnebråtveien | 29. mai 1936 | 2 mål | Trolig utfylling |
| Gaustadbekken | april 1953 | 5 mål | Utfylling |
| Bekkelaget | 7. oktober 1953 | 100 000 | Utfylling |
| Lodalen | 6. oktober 1954 | 10 000 | Utgraving |
| Brobekkveien | 4. juni 1957 | 13 mål, 60 000 | Utgraving/utfylling |