Drammensveien
Drammensveien, Bydel Frogner og Ullern, fra Solli plass forbi Skillebekk og Skøyen og over bygrensen ved Lysaker. Gammel innfartsvei til Oslo fra sørvest, opprinnelig som en fortsettelse av den daværende Ruseløkkveien (nå Karl Johans gate); navnet fastslått 1879. 1852–64 hadde nåværende Stortingsgata navnet Drammensveien; traseen nedenfor Abelhaugen ble anlagt 1865. Drammensveien gikk frem til 2006 fra Karl Johans gate; den nederste delen fikk da navnet Henrik Ibsens gate, og bygningene med nummer frem til 40 fikk ny adresse.
Strekningen fra Solli plass til Skøyen preges av hus oppført som boliger; flere av byens fornemste villaer fra slutten av 1800-tallet ligger her, mens den resterende del av bebyggelsen utgjøres hovedsakelig av mindre leiegårder fra 1930-årene. Langs denne delen av Drammensveien har en rekke ambassader tilhold. Ved Skøyen ligger en del gamle industribygninger. Vestover fra Skøyen, der Drammensveien er utbygd til fire-felts motorvei (E 18), har deler av den tidligere villabebyggelsen langs veien måttet vike for næringsbygg.
Bygninger m.m.:
1–31 og 2–40, se under Henrik Ibsens gate.
33. Her lå tidligere løkken Bellevue (2) og senere Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse.
35. Villa oppført 1898 for lege Lauritz W. Schibbye (1860–1928) (ark. Chr. Fürst). Fra 1958 hovedkontor for Osram-Fabrikken A/S, senere eiendomsselskap.
39. Villa oppført 1896 for grosserer Chr. Andersen (1840–1916), innehaver av en av byens største trelasfirmaer (ark. H. Schytte-Berg). Nå Argentinas ambassade.
41. Villa Fredly, oppført 1907 som bolig for skipsreder Fred. Olsen (1837–1933) (ark. Ole Sverre). Huset som er oppført i nylouis-seize med innslag av jugend, ble tildelt Sundts premie 1908. Villaen har senere bl.a. vært benyttet som selskapslokaler, her holdt klubben "Noble Dancer" til i 1980-årene, senere en kort periode kontor for Oslobanken. Ombygd til boliger på 2010-tallet.
42 (også adresse Henrik Ibsens gate 110). Det gamle Universitetsbiblioteket, fra 1999 Nasjonalbiblioteket.
43. To etasjes murvilla i jugendstil fra 1898 (ark. Ole Sverre), oppført for grosserer Carl A. Høyer (1857–1932), som grunnla Stomatolfabrikken 1896. Fabrikken ble under hans ledelse den største i sin bransje. Etter hans død 1932 satt familien med gården til 1940, da den ble overdradd til A/S Drammensveien 43 v/ Randi Granberg /1905–71). Hun drev først pensjonat, senere selskapslokaler (Villa Granberg). Senere i bruk som kontorer, en periode også ungarsk ambassade.
44. Det Norske Medicinske Selskabs bygning, oppført 1935 (ark. Thorvald og Henning Astrup), på løkkeeiendommen Petersborg. –
44b. Sammen med Thomles gate 4–6 utgjør dette «Sverre-slottet», en stor leiegård oppført for byggmester Erik Olsen 1894–98 (ark. Ole Sverre) i nyrenessansestil.
50. Her på den tidligere løkken Øvre Hjortnes ble det i 1930-årene oppført en rekke leiegårder.
60. Kontorbygning oppført for Rikstrygdeverket 1960 (ark. F. S. Platou). Til slutten av 1950-årene lå det her en staselig tårnvilla kalt «Rosenborg . I mars 1945 drev Organisation Todt byggearbeider her, blant annet med store rørleggerarbeider, så det er rimelig å anta at denne villaen var rekvirert i krigsårene. Rikstrygdeverket flyttet ut i 2003, og bygningen ble deretter ombygd til hovedkontor for entreprenørfirmaet Skanska Norge AS. På ny ombygd/rehabilitert 2009 (ark. Arch Uno). Her lå tidligere løkken Biebak. Bak forretningsbygget ny barnehage for 110 barn, oppført 2010 (ark. Aursand & Spangen). Et av Oslo Byes Vels lå skilt er satt opp til minne om Rikstrygdeverket.
65. Villa oppført 1907 (ark. H. M. Backer), tilhører nå den franske ambassade. Tidligere lå løkken Øvre Skillebekk her.
69. Frankrikes ambassade. Opprinnelig villa oppført 1891 i nybarokk stil av H. A. Erichsen (ark. Chr. Reuter).
74. Russlands ambassade; bygningen mot gaten oppført 1926 for den tyske legasjon (ark. Oscar Hoff) på den tidligere villaeiendommen Søholm. Under krigen ble bygningen disponert av Reichskommissariat og brukt av sjefen for Reichsarbeitsdienst Höherer Reichsarbeitsführer. Eiendommen med innbo ble kjøpt av Finansdepartementet i 1949.
78. Det Norske Videnskaps-Akademi. Bygningen ble oppført i 1887 som villa for statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–98) (ark. Herman Backer) på den tidligere løkkeeiendommen Søeløkken.
79. Ambassadørbolig for den britiske ambassade, tidligere hovedbygningen på løkken Frognæs.
80. Representativ villa oppført 1910–12 for grosserer Peter Arnoldus Petersen (ark. Hans Backer Fürst). Siden 1932 bolig for den franske ambassadør.
80d. Representativ villa oppført 1918 for skipsreder Rudolf Olsen (ark. Ole Sverre). Nå brasiliansk ambassadørbolig. To portnerboliger med pyramidetak oppført 1921 har nr. 80b.
82. Venezuelas ambassade (residens og kanselli). Villa oppført 1930 i nybarokk stil av J. B. Bakke (ark. E. Gleditsch). Også Kroatias ambassade holder nå til i bygningen.
82c. Villa oppført 1899 for grosserer Oscar Preuthun (ark. Henrik Nissen). Israels ambassade holdt til her frem til 2000.
83. Stor trevilla i sveitserstil oppført 1891 for tømmermester Bernt Hansen (ark. Kr. Rivertz). Ombygd til kontorer 1956.
84. Bygård fra 1992, oppført for Skarpsno eldreboliger (ark. Selvaagbygg AS).
87. Stor murvilla oppført 1893 av grosserer A. Semb (ark. B. Steckmest). Nå egyptisk ambassadørbolig.
88b. Monumental bygning oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen 1900–02 (ark. Herman Backer). Hjørnetårn i tre etasjer mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Rasmus Langaard 1908 og garasje 1919 (samme ark.), tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1924 (ark. Arnstein Arneberg). Fra 1961 kontorer.
88c. Oppført for vingrosserer Alfred W. Larsen 1902 (ark. Herman Backer). Fra 1951 kontorer. Nå Sør-Afrikas ambassade.
88b og c gikk populært under navnet «øl og dram».
88e. Representativ villa i nyklassisistisk stil oppført for grosserer Fritjof Larsen 1925 (ark. Lars Backer og Ole Øvergaard), Sundts premie 1926. Nå Irans ambassade.
89. Villa oppført for fabrikkeier Knut Heje 1912 (ark. Ole Sverre). Sundts premie 1912. Fra 1954 Portugals ambassade.
90a. Egypts ambassade. Oppført 1917 som bolig for direktør H. Isachsen jr. (ark. Hans Backer Fürst).
93. Den tidligere løkkeeiendommen Frihedslyst, bebygd med leiegårder i 1937 (ark. A. Vejre).
96g. Klassisistisk villa oppført 1918–19 for direktør Amundsen (ark. C. H. Magnus). Ombygd 1956 til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsor Service AS; 2006–07 totalrenovert og ombygd til leiligheter.
97. Bilbransjens hus (fra 1978), opprinnelig bygd som hotell 1923 (ark. Morten Wagle).
99. Parsell av «Langeløkken», eldre villa om- og tilbygget for forlagsdirektør William Nygaard 1903 (ark. Halfdan Berle), endret 1910 (ark. Henrik Bull). Den eldre villaen ble oppført for grosserer Louis Samson 1875. Bygningen er nå representasjonsvillaen til forlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), spisesalen er dekorert av Eilif Peterssen.
102h. Oppført som bolig 1899 av og for ark. I. Hjorth. Riksantikvar Harry Fett bodde her 1927–38. Senere forfalt bygningen sterkt, renovert 1992 og tatt i bruk som kontorer for rederiet Bergesen d y ASA. – 103c. Belgias ambassade, opprinnelig villa oppført 1917 i nyklassisistisk stil for direktør Wikborg (ark. Borthen & Brantzeg).
104. To etasjes trevilla bygd for teatermaler Jens Wang 1891, påbygd og ombygd etter hans tegninger 1899. Senere ombygd, en peiode kontor for PLOs delegasjon i Norge. Ødelagt av brann 2006.
104 d, h–i, k–l. Villa og to tomannsboliger oppført i nyklassisistisk stil 1928–29 (ark. R. Tønsager).
105. Villa oppført i nybarokk stil av grosserer Chr. Strøm (ark. E. Glosimodt). Under krigen var det her kontorer for «Regiment Nordland», Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. Nå Serbias (tidl. Jugoslavias) ambassade.
106. «Bergehus», tidligerere kontorer for Bergesen d y ASA, her lå tidligere løkken Frognerhaug. Bergesen solgte huset og rederiet i 2003, deretter hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte huset tilbake 2009. På tomten står tre fredede trær, en ask og to kastanjetrær, som ble fredet som naturminne 15. mai 1956.
107. Her lå tidligere villaen Heia.
108b. Bygård oppført 1967 (ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger).
110a. Baha’i-samfunnets hovedkvarter.
111b. DDRs tidligere ambassade, ligger på en del av den tidligere løkken Fredriksberg. Nå tysk-norsk handelskammer
112. Her lå tidligere Klosterborg, oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen, drevet som pensjonat fra 1925, senere restaurant og selskapslokaler, fra ca. 1980 brukt til kontorer.
115. Treetasjes funkisleiegård med underetasje og 12 leiligheter ved krysset med Halvdan Svartes gate, oppført 1934 (arkitekter Torp & Torp). I en leilighet i B-oppgangen skulle Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse gå i dekning 22. januar 1945, da han ble overrasket av tre statspolitimenn, og bare med nød og neppe klarte å komme unna mens de skjøt etter ham og traff ham i skulderen.
116b. Femetasjes funkisleiegård oppført 1936 (ark. Ragnar Nilsen). Gården hadde opprinnelig 40 leiligheter, to butikker, en frisersalong og fire garasjer. Sundts premie 1936.
117. Treetasjes leiegård med 12 leiligheter, oppført 1938 (ark. Torp & Torp), tidligere også med butikk og frisersalong i underetasjen. En av leilighetene i annen etasje ved krysset med Halvdan Svartes gate ble under krigen brukt som dekkleilighet av sentralledelsen i Milorg. 11. desember 1943 ble to hjemmefrontsfolk, Tor Stenersen og Martin Olsen, overrasket av en Gestapo-razzia, og det kom til skuddveksling. Stenersen ble skutt i ryggen og ble brakt til Aker sykehus sammen med tre av tyskerne, mens Olsen ble truffet i leggen, men klarte å komme seg unna. Fra Aker sykehus ble Stenersen brakt til Akershus festning. Han klarte å rømme 2. april 1944, men ble skutt og drept av forfølgende tyskere i Kongens gate.
118. Schæfferstuen.
123. Kontorblokk oppført for Gustav Thrane Steen 2000 (ark. Kritt Arkitekter).
126. Den palestinske delegasjonen i Oslo.
126b. Guatemalas ambassade.
130. Her lå tidligere Thunes mek. Værksted, nå ombygd og ominnredet til butikk- og næringslokaler samt kontorer.
131. Ridehuset, oppført 1929 (ark. O. E. Slaatto). Nedlagt 1993, fra 2002 har det tilhold på Bygdøy kongsgård (vedtatt nedlagt 2010).
134. Kontorblokk oppført for Høegh Eiendom 2006 (ark. Tore Witzøe) i seks etasjer.
144-146. Skøyen Telehus, oppført 1993 (ark. Eivind Eriksen). Energikonsernet Hafslund har hovedkontor i nr. 144.
145. Skøyen Atrium. Kontorbygg for Møller Investor AS fra 1995 (ark Lund og Slaatto Arkitekter A/S)
147. Kontorbygg for Møller-gruppen, oppført 1999, i forlengelse av nr. 145. På denne tomten lå tidligere Tennishallen, oppført 1929 (ark. Lars Backer), revet 1999.
149. Essos hovedkontor, fullført 1990 (ark. Arniforum A/S, Arnstein W. Friling). Kunstnerisk utsmykning ved Åse Pedersen og Asbjørn Andersen.
154. her lå tidligere Norges Varemesse.
155. Sofienlund.
175. ÅLC-gården, kontorbygg oppført for Åke Larson Construction 1987 (ark. Niels Torp A/S), det ble oppført på en del av tomten til Øvre Bestum.
210. Båthuset til Oslo Kajakklubb.
211–213. Unitor, Maritimbygget. Strengt modernistisk kontorbygg fra 1995 (ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus). Her lå tidligere båtbyggeriet Maritim.
225. Det laftede tømmerhuset med tårn var opprinnelig Vækerø brann- og politistasjon, oppført 1892 (ark. Nils Bay). Politistasjonen nedlagt 1965. Nå bolig.
227–229. Tre én-etasjers arbeiderboliger i panelt tømmer, oppført sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet; kalt «Firkanten», «Tverrleiken» og «Skriveren». Senere verksted for brukskunstnere.
230. Maritim–Vækerø.
250. Vækerø.
260. Hovedkontor for Norsk Hydro (ark. Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS). 264. Administrasjonsbygning for Statoil i fem etasjer med seks etasjer mot fjorden, fire sidefløyer i fire og fem etasjer (ark. Gunnarsjaa + Kolstad A/S), utført i to byggetrinn og tatt i bruk 1985 og 1987, opprinnelig som kontorer for olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro. I forbindelse med byggingen bekostet Hydro i 1986 et nytt flerplanskryss med Vækerøveien. Bygget eies av Norsk Hydros Pensjonskasse.
280. Villaen Frantzebråten.
288. Kontorbygg for Gjensidige forsikring oppført 1991, (ark. Petter Bogen Arkitektkontor AS.) Det ruvende bygget med plass til 1450 kontorarbeidsplasser i fem etasjer fallende til seks mot fjorden, har vært sterkt omstridt både pga. plasseringen ved Sollerudstranden og pga. dimensjonene som er til atskillig sjenanse for beboerne på den andre siden av veien og toglinjen. Tidligere lå Villa «Ladehaugen» her (ark. Arnstein Arneberg), bygd 1919 for dir A. Pettersson ved Lysaker Chemiske Fabrik. Villaen ble revet og knausen den sto på sprengt vekk 1989.
290. Sollerud.
Referanser i denne artikkelen
Bellevue, Bestum, Bestum dppage2, Biebak, Frantzebråten, Frantzebråten dppage2, Fredriksberg, Frihedslyst, Frognerhaug, Frognæs, Gjensidige, Hafslund, Heia, Heia dppage2, Henrik Ibsens gate, Henrik Ibsens gate dppage2, Hjortnes, Hjortnes dppage2, Maritim, Nasjonalbiblioteket, Norges Varemesse, Norske Videnskaps-Akademi, Norsk Hydro, Oslo Kajakklubb, Petersborg, Petersborg dppage2, Schæfferstuen, Skillebekken, Sofienlund, Sollerud, Sollerud dppage2, Søeløkken, Søholm, Thunes mek. Værksted, Universitetsbiblioteket, Vækerø, Vækerø dppage2