Frognerseteren

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Hovedrestauranten på Frognerseteren fotografert i 1950- årene. - Foto David Hunter / Creative Commons

Frognerseteren, Holmenkollveien 200, utfartssted i FrognerseterskogenTryvannshøgdas sørøstre skråning, 437 moh og 7 km fra Oslo sentrum. Stedet var opprinnelig seter i Trevollskogen (skogen med tre setervoller) som lå til Frogner hovedgård, og som ble kjøpt av Thomas Heftye 1864. Plassen var bebodd fra 1790-årene til 1880-årene; den siste bruker, Fr. Rustad (til 1889) drev også servering. Heftye oppførte Heftye-villaen som landsted 1867 (ark. Herman Major Schirmer) og flyttet to gamle bondestuer hit i 1880-årene. Dette var Nyhus-stua fra Hol i Hallingdal og en årestue fra Telemark; en kopi av et stabbur var kommet tidligere. En tredje stue, Gulsvik-stua, som var satt opp av Kristiania kommune på den andre siden av Keiser Wilhelms vei 1891/92, ble flyttet til Heftye-tunet i 1973. Heftye-villaen, som er sterkt ombygd av Oslo kommune, benyttes nå til representasjonsformål av kommunen, som kjøpte Frognerseteren av arvingene 1889, tre år etter Heftyes død. Med kommunens kjøp fulgte Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svendstuen. Forpakterne på disse stedene solgte mat og drikke til turgåerne. Heftyevillaen er markert med et av Oslo Byels Vels blå skilt.

Den gamle veien til Frognerseteren fulgte den nåværende Frognerseterveien og Korketrekkeren, til en ny vei, den nåværende strekning av Holmenkollveien nordover fra Holmenkollbakken, ble åpnet i nærvær av Oscar 2 og den tyske keiser Wilhelm 2 1890. Veien fikk navnet Keiser Wilhelms vei, men ble omdøpt etter den annen verdenskrig. Kommunen oppførte hovedrestauranten (1891, om- og tilbygd 1909) og Frognerseteren sportshall (1896), begge tegnet av Holm Munthe i dragestil. Hovedrestauranten, som er en av byens utsiktsrestauranter, er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt.

I bakken ned fra dagens Frognerseteren stasjon til sletta der Skistua ligger nå, lå den gamle Ullbakken. Skimuseet ble åpnet 1923 i en egen bygning mellom hovedrestauranten og Sportshallen (ark. Ole Sverre), men ble 1951 flyttet til nye lokaler i hoppet i Holmenkollbakken. Fra 1922 til 1951 var sletta nedenfor Skimuseet start og innkomst for Holmenkollrennenes langrennsøvelser, og området er fortsatt et populært område for tilskuerne til langrennsøvelsene. Det gamle skimuseets bygning, som ble brukt til garderober og treningslokaler, brant ned 1968, og på sletta like ved ble Skistua, Skiforeningens garderobe- og badeanlegg, bygd som erstatning 1970.

Bautasteinen nedenfor restauranten ble satt opp 1905. Den er en gave fra banksjef Fritz Heinrich Frølichs etterkommere. Han hadde bautaen stående på løkken Lovisenberg fra 1864, til minne om 1814. Minnesteinen nedenfor Heftye-villaen ble reist 1989 i anledning 100-årsjubileet for kjøpet av Frognerseterskogen. Eivind Astrup-bautaen på en liten kolle nord for Skistua, ble flyttet hit fra krysset Voksenkollveien/Holmenkollveien 1990 etter initiativ av Helge Ingstad. Statuen av Johan Grøttumsbråten foran Sportshallen, utført av Nils Aas, ble avduket 1999 på 100-årsdagen for Grøttumsbråtens fødsel.

Frognerseteren har vært endestasjon på Holmenkollbanen siden 1916, 469 moh. Den er et vanlig utgangspunkt for turer i Nordmarka og til de store alpinanleggene i Tryvann Vinterpark. Stasjonen ligger i lia ovenfor restauranten, og fra perrongene er det vid utsikt over byen. Nye modernistiske, svartbeisede leskur oppført på stasjonen 1993 (ark. Arne Henriksen).