Oscars gate

Oscars gate, HomansbyenFrogner, bydel Frogner, fra Pilestredet til Frognerveien. Oppkalt 1864 etter den svensk-norske konge Oscar 1 (1799–1859). Oscars gate er en av Oslos staseligste gater, spesielt gjelder dette fasaderekken langs gatens vestside. Husene består av frittliggende murvillaer og leiegårder med store leiligheter. Hele gaten er opprinnelig boliggate, men mange av villaene er overtatt av firmaer og ambassader.

Bygninger m.m.:

1a. Her lå løkken Frihedssæde. Løkkehuset ble revet 1968 for å gi plass til nybygg for Kristelig Gymnasium.

2. Her, på hjørnet mot Pilestredet, lå restaurant Oscarsgate, som 2008–12 var tildelt en stjerne i den prestisjefylte Guide Michelin. Nå en indisk restaurant.

4. Treetasjes leiegård med tårnoppbygg fra 1885. Oslo Metodistmenighet kjøpte gården 1926 og drev aldershjem her i mange år, nå igjen boliger.

10. Toetasjes murvilla oppført 1858 (ark. G. A. Bull), tilbygg fra 1871 (ark. N. F. D. Eckhoff). Fra 1885 var huset eid av trelasthandler Søren Wiese. Omkring 1900 satt enkefru Marie Wiese igjen med huset og de to ugifte døtrene Georga og Dorothea. Alle tre var tilhengere av Rudolf Steiners ideer, og huset ble et møtested for antroposofer. Steiner var selv flere ganger på besøk her. 1914 begynte Vidargruppen sin virksomhet i dette huset, og 1918 ble det overtatt av Vidarfondet. 1926 startet den første Steinerskolen i Norge sin undervisning her, før den året etter fikk egne lokaler i den tidligere Hallings pikeskole i Josefines gate 34. Vidargruppen har fremdeles tilhold her.

12. Toetasjes murgård med tårnoppbygg oppført 1878 (ark. Ove Ekman), både Edvard Hagerup Bull, Vilhelm Krag og Otto Albert Blehr bodde en tid i huset.

15, 17, 23, 25, 27, 31 og 33. Villaer bygd etter tegninger av Georg A. Bull. Nr. 15 var fra 1988 sørafrikansk generalkonsulat, kjøpt av kommunen 1999. – Nr. 17 ble oppført 1863, tårntilbygget er nyere. 1866 ble huset overtatt av egyptologen Jens D. C. Lieblein (1827–1911), som sammen med Henrik Ibsen overvar åpningen av Suezkanalen som Norges representant. Senere bodde bokhandler Johannes Windju Simonsen (1893–1973) i mange år i dette huset. – Nr. 23 (1859) er et av de eldste husene i Homansbyen i grov, pusset tegl som siden ble så typisk for gaten. Det ble oppført for brødrene Homan.

16. En kontorblokk der det tidligere lå eldre leiegårder. Her startet Christiane Bonnevies pikeskole i leide lokaler, og her begynte Henriette Schønberg, senere gift Erken (1866–1953), sin virksomhet som husholdningslærerinne, og her drev hun Henriette Schønberg Erkens husholdningsskole.

19. Femetasjes bolig- og forretningsgård i funkis oppført 1939 (ark. Frost & Sandved) ved hjørnet av Hegdehaugsveien. I første etasje var det seks butikker, bankfilial for Christiania Bank og Kreditkasse og postkontor, i annen etasje en del kontorer, for øvrig 69 hybler. Før nybygget ble oppført, lå det her en praktvilla i nygotikk, oppført for brødrene Homan 1859–60, tegnet av G. A. Bull, og solgt til amtmann Johan Chr. Collett (1817–1895), senere eid av hans nevø professor Robert Collett (1842–1913). Huset ble revet 1935.

I hagen var det fra 1939 et lite betonghus med nedgang til undergrunnsbanens tunnel, som var offentlig tilfluktsrom. Gården ble under krigen rekvirert av tyskerne; den ble frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

På plenen ved hjørnet ved Hegdehaugsveien står statuen av Bokken Lasson (1871–1970), utført av Joseph Grimeland 1962.

20. Gård oppført for Mekaniske Verksteders Landsforening (1969, ark. Dick Backer). Nå ulike leietakere.

26b. Toetasjes murvilla fra 1930 (ark. Ole Lind Skistad). Her har både Estlands og Romanias ambassader holdt til, nå igjen privatbolig.

27. Treetasjes murgård oppført 1864 i to etasjer (ark. G. A. Bull). Her bodde lenge advokat Henrik Homan.

29. Enebolig fra 1868, oppført av og for arkitekt Wilhelm von Hanno. På- og ombygd 1883, 1908. Nå Nederlands ambassade, ombygd og restaurert 1997 (ark. Narud-Stokke-Wiig v/ Ole Wiig).

30. Her lå først en villa fra 1859 som ble revet i 1890-årene. En skolebygning ble oppført 1897 (ark. Bernhard Steckmest) for Qvams Skole, som holdt til her til 1909, da Otto Anderssens Skole overtok. Fra samme år fortsatte skolen som Hallings Skole, nedlagt 1936. Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne og brukt som kaserne. Senere hadde bl.a. Universitetet lokaler her, før bygningen ble revet 1969. Nytt forretningsbygg fra 1970-årene (ark. G. og S. Bjerke).

32. Bolig- og forretningsgård fra 1885 (ark. Henrik Thrap-Meyer). Her åpnet 1982 sykkelverkstedet «Den rustne eike».

34. Leiegård oppført 1885 (ark. Anselm Liljeström), nå Colombias ambassade.

35. Her lå tidligere Spanias ambassade. Sammen med nr. 37, 39 og 41 utgjør dette en sammenhengende rekke leiegårder fra 1880-årene (ark. Henrik Thrap-Meyer).

36. Området bak den gamle tårnvillaen i Inkognitogata 1, der nå Nasjonalforeningen for folkehelsen holder til i en stor blokk fra 1959, var det tidligere hage og innkjørsel til villaen. Her hadde tyskerne under krigen brakker og garasjer. En kombinert garasje- og lagerbrakke ble etter krigen kjøpt av Studentsamskipnaden og innredet som studentboliger.

42. En fireetasjes gård fra 1894 (ark. Ekman & Smith), opprinnelig Christiane Bonnevies pikeskole. Under den annen verdenskrig var det her Frauenkrankenrevier der Luftwaffe, et militærsykehus for kvinner i Luftwaffe. Etter frigjøringen ble allierte soldater innkvartert her.

45. Forbundsrepublikken Tysklands ambassade (oppført 1890, ark. Hans Backer Fürst).

På østsiden ligger det i kvartalet mellom Uranienborgveien og Riddervolds gate en rekke toetasjes dobbeltvillaer fra 1887–90 (ark. Anselm Liljestrøm): Nr. 46b, 48, 50, 50b, 52, 54 og 56.

46b. Del av en toetasjes gård oppført 1889–90 (ark. Anselm Liljeström) for maleren Peter Nicolai Arbo (1831–92). Her hadde han bolig og atelier frem til sin død. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.

51. Romanias ambassade i en bygning fra 1891, i likhet med husene rundt tegnet av Carl A. Aaman.

52. Villa i to etasjer oppført (sammen med nr. 54) 1887–89 (ark. A. Liljeström). Her var Gram og Pedersens fødselsklinikk 1938–56. Den ble drevet av jordmødrene Ingeborg Gram (1902–88) og Henny Pedersen (1898–1983), hadde 12 plasser, og i løpet av de 18 årene den var i virksomhet, ble det født ca. 6000 barn her.

55. Villa oppført 1890–92 (ark. Carl Aaman). Her lå Fru Signe Lindgaard Privat Fødselsklinikk ca. 1937–50. Signe Lindgaard (1898–1978) startet som jordmor i 1920-årene på Søndre Åsen gård, der hun var oppvokst, før hun etablerte virksomheten i Oscars gate, der hun også senere bodde.

56. Dobbeltvilla oppført (også adresse Riddervolds gate 5b) 1887–89 (ark. A. Liljeström). Her holder det italienske kulturinstituttet (IIC) til.

57. Bygård fra 1890–92 i tre etasjer (ark. Carl Aaman). Gården var 1947–80 eid av Den Merkantile Klub. I første etasje er Burundis ambassade.

59. Bygård i tre etasjer fra 1886, Guatemalas ambassade.

61 og 63. To fireetasjes hjørnegårder med tårnoppbygg fra 1896 og 1898 tegnet av arkitekt Kristen Rivertz.

I en leilighet i annen etasje i 61 bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Ludwig Löwidt (f. 1891), hans kone Olga (f. 1897) og deres to barn: Kurt (f. 1921) og Gertrud (f. 1923). De var kommet til Oslo fra Praha høsten 1939. Kurt (f. 1921) som var elev ved Otto Treiders handelsskole, ble deportert med Donau 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 19. januar 1943. Foreldrene og søsteren kom seg over til Sverige.

I en stor leilighet i 61, også i annen etasje, bodde byråsjef i Utenriksdepartementet Arne Treholt med sin kone og lille sønn 1982–84. Leiligheten ble overvåket og ransaket flere ganger av Politiets Overvåkningstjeneste (POT, senere PST), som hadde installert seg i en dekkleilighet i etasjen over. Treholt ble arrestert på Fornebu 20. januar 1984 på vei til Wien med graderte dokumenter i attachékofferten sin. 20. juni året etter ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

65. Leiegård fra 1898 (ark. K. Rivertz), også med adresse til Meltzers gate 7.

71. Leiegård fra 1900 (ark. Christian Fürst).

72. Bygning i tre etasjer oppført 1898–99 for skipskaptein Sigvard Bakke (1846–1919) m.fl .(ark. Olaf Boye).

73. Leiegård fra 1895. I underetasjen mot Colbjørnsens gate startet firmaet H. Ant. Nilsen sykkelbutikk i 1905. Butikken flyttet senere til Frognerveien 9c og er forløperen for den nåværende kjeden Sportshuset.

78. Hjørnegård mot Colbjørnsens gate i fire etasjer oppført 1900 (ark. Eduard Carlén). Cubas ambassade holder til i 78b.

81. Hjørnegård i fire etasjer mot Frognerveien fra 1895 (ark. Carl Aaman). På hjørnet inngang til den populære indiske restauranten «Jewel».

84. Mikaelkirken, Kristensamfunnets kirke.

90. Kong Oscars Minde.