Bjørvika

Bjørvika, av norrønt Bæjarvik, Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved Akerselvas utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles Bispevika. Middelalderbyen Oslo lå på Bjørvikas østside, og Christiania ble anlagt på vestsiden, slik at Bjørvika ble det naturlige havneområde for dem begge. I borgerkrigstiden i middelalderen tjente den islagte Bjørvika to ganger som slagmark, første gang da kong Inge falt i kampen mot Håkon Herdebrei natten til 4. februar 1161, annen gang da kong Sverre 6. mars 1200 slo tilbake et angrep fra en bondehær som samlet deltagere fra Svinesund til Telemark. Ved arkeologiske utgravninger i Bjørvika 1994–99 ble det funnet fem skipsvrak fra middelalderen og senere, det eldste var fra 1300-tallet.

I eldre tider var Bjørvika vesentlig større enn i dag, ved flo sjø strakte den seg opp til Grønlandsleiret, Vaterlands bru, Dronningens gate og der Bankplassen nå ligger. Utfyllinger og tilsig av slam og sagflis fra elver og bekker førte til at nytt land ble vunnet inn. Slik oppstod, som navnene forteller, Vaterland, Sagbanken og Nyland. Langs Bjørvikas bredder har det gjennom tidene vært fiskehavn, bordtomter, reperbane og skipsbyggerier. Ved en brannkatastrofe i 1708 gikk ca. 60 sjøbuer og pakkhus tapt, i en bryggebrann i 1785 strøk ca. 50 sjøbuer med, og i 1819 ble bordtomtene rasert ved brann. Vindkastene under novemberstormen 1861 ødela både brygger og bygninger ved Bjørvika, 11 skip sank og 17 havarerte.

Til langt over midten av 1800-tallet lå Bjørvika hver vinter tilfrosset og utilgjengelig for skipstrafikk. Det ble årlig arrangert travløp på isen. Omfattende utbygginger av kaianlegg siden 1800-tallet har gang på gang forandret Bjørvikas utstrekning, utseende og havnefunksjon. Vestsiden er i dag preget av fergetrafikken til Danmark, østsiden med Sørenga-utstikkeren hadde i mange år ro/ro-terminal og ellers anlegg for bl.a. spesiallaster og for lossing av stykkgods, nå utbygd til et boligområde med et badeanlegg på sørsiden. I Bjørvika var også tollvesenet, havnepolitiet og Brannvesenets havnestasjon. Havnepolitiet er nå på Sjursøya.

Bjørvika-utbyggingen.

Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004, og bygget stod ferdig 2007. Den offisielle åpningen var 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og de to scenetårnene som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.

Bjørvikaområdet er under utbygging til en helt ny bydel som i tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter området ved Bispevika, Sørenga og Grønlia, et område som til nå for størstedelen har vært preget av havnevirksomhet, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, bl.a. staten, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen er organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. ROM Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; det har datterselskapet Oslo S Utvikling som samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av dette området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m2 totalt bruttoareal.

Bjørvika-utbyggingen er et av Oslos største byggeprosjekter gjennom tidene. Det er ryddet opp i områder staten hadde båndlagt og forurenset, det er planlagt gode trafikkløsninger og det sees som viktig at operaen får fine omgivelser. Det som vanskeliggjør gode fellesløsninger, er trafikkløsningene med finansieringen av en riksveiomlegging, der grunneierne må bære en stor del av kostnadene. Videre må Oslo Havns eiendomsutvikling skje innenfor dagens havnelov.

For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, Bjørvikatunnelen, som fører E 18 fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i hver ende; det er kryssløsninger ved Havnelageret og Sørenga, totallengden på hele anlegget er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

Det ble fra arkitektfirmaet Snøhettas side tidlig hevdet at planlagte høyhus ville komme for nær operaen, og havnevesenet protesterte på sin side mot en økning av veiarealet med en sjettedel i forhold til tidligere. Det punktet som tidlig ble mest diskutert i tillegg til utforming og størrelsen på den kommende bebyggelsen og trafikkløsningene, var finansieringen av riksveiomleggingen og de tekniske løsningene i den forbindelse, bl.a. de forskjellige kryss- og tunnelløsningene. Det ble vedtatt en pakke hvor bilistene skal dekke ca. halvparten av kostnadene og staten resten. I tillegg dekker Oslo kommune en del, og inntekter av salg av dagens veigrunn vil også bidra.

De store kostnadene forbundet med prosjektet fører til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det fører til en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Hvor mange, hvor høye og hvordan de skal plasseres er blitt diskutert, ikke bare i forhold til operaen, men i forhold til hele området. Det er blitt vurdert om NSBs arealer på Oslo S skulle overbygges, hvor høy bebyggelse som kan aksepteres foran Middelalderparken og hvor høy og tett høyhusene sør for sporområdet til Oslo S, den såkalte Barcode-rekken, skulle være.

Det som 2018 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er bl.a.: et nytt Deichmanske bibliotek, tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover erden brede gaten, kalt Dronning Eufemias gate anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, kommer Barcode-rekken, en rekke skiveformede høyhus med varierende grad av fantasifull utforming, lagt tett, side om side. Disse vil for en stor del skjule utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot Sinsen, noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden kommer store bolig- og kontorblokker. På utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere Tomtekaia og Paulsenkaia var, rett øst for operaen, er det planlagt å bygge en rekke skiveblokker og det nye Munch-museet Lambda, også dette sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. På den andre siden av Bispevika, på Sørengautstikkeren, er det boligblokker for det meste anlagt som karreer. Også på den innerste delen, kalt Kongsbakken, foran vannspeilet ved Middelalderparken, er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot Akershus fra Middelalderparken. Dette protesterte Riksantikvaren mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/Akershus kunne opprettholdes. Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt Kulturhistorisk museum, dit Universitetet ønsket å flytte vikingskipene fra Bygdøy. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble droppet.

Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika blir høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye Munchmuseet opp til Ekebergrestauranten og Ekebergparken.